Hvor kommer diagnosene fra?

Om epidemier, krig og behovet for god statistikk.

«Selv om kampen mot epidemier har spilt en rolle, så er utviklingen av de moderne diagnosene altså i stor grad drevet frem av et behov for å sørge for flest mulig kampdyktige soldater på slagmarken. Tenk over det neste gang du er forkjølet», skriver Kristian Kise Haugland.
  • Kristian Kise Haugland
    Kristian Kise Haugland
    Filosof og pedagog
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Det skal godt gjøres å komme gjennom hele livet uten å pådra seg en eller annen diagnose underveis. Akutt nasofaryngitt, eller forkjølelse, kan vel for eksempel kalles en sesongbasert motediagnose som særlig rammer personer som er pålagt å jobbe i juleferien. Men hva er egentlig en diagnose? For å forstå dette, må vi tilbake til den moderne diagnosens opphav.

Pesten og dødsårsaksregistrene

Gjennom middelalderen fikk Europa blant annet en befolkningstetthet som bidro til at dødelige epidemier kunne spre seg svært raskt, og særlig i byene. For å skape mottiltak mot epidemiene ble det viktig å forstå hvordan de spredte seg, og ikke minst ble det viktig å isolere tidlige utbrudd før de fikk spre seg. Dermed ble det viktig å finne ut hvem som hadde dødd av hva, og ut fra dette behovet så de første dødsårsaksregistrene dagens lys i ulike italienske bystater på 1400-tallet. Disse dødsårsaksregistrene kan kanskje også beskrives som det moderne helsebyråkratiets spede barndom.

Akutt nasofaryngitt, eller forkjølelse, kan vel for eksempel kalles en sesongbasert motediagnose som særlig rammer personer som er pålagt å jobbe i juleferien.

Italienerne var stort sett alene om å bruke slike dødsårsaksregistre systematisk utenom epidemiutbrudd. En av de første byene som fulgte etter var London i 1532, med sine Bills of Mortality. De ble registrert ukentlig og ble publisert årlig til abonnenter som mot en kontingent på 4 shilling fikk tilgang på listene.

En av de store ulempene med de tidlige dødsårsaksregistrene var at hver stat hadde hvert sitt sett med klassifisering av dødsårsaker. I tillegg var de tidlige registrene rene statistiske verktøy som manglet et enhetlig språk. Dødsårsakene ble gitt vage beskrivelser i stedet for å defineres inn i et sett med kategorier slik at det ble enkelt å telle hvor mange som hadde dødd av de samme årsakene. Behovet for et slikt felles språk for klassifisering, en såkalt nomenklatur, gjorde seg gjeldende på 1800-tallet, og man begynte etter hvert å diskutere hvilke prinsipper et slikt nomenklatur skulle basere seg på.

Kunsten å holde en soldat i live

En av drivkreftene bak bedre klassifisering var Florence Nightingale, som etter krimkrigen var opptatt av å vise hvor stor innflytelse gode sanitetsforhold hadde på redusert dødelighet. Derfor hadde hun behov for en bedre klassifisering av dødsårsaker, slik at statistikken ble forbedret. Dette var så klart av stor militær interesse - det er jo alltid en fordel når ens egne soldater overlever - noe som økte presset for å komme frem til et felles sett med navn på de samme dødsårsakene. Det er disse navnene vi i dag kaller diagnoser.

Parallelt med dette, ble dødsårsaker et av hovedtemaene på de første internasjonale statistikk-kongressene, avholdt jevnlig med et par års mellomrom fra og med 1853. Nightingale la frem et konkret forslag til prinsipper for sykehus-statistikk på Paris-kongressen i 1860 hvor det skulle være et prinsipielt skille mellom sykdom som begrenset seg til bestemte organer, og sykdommer som rammet hele kroppen. Ulike land adopterte fortløpende lignende modeller for klassifisering av sykdom og dødsårsaker, og etter hvert også årsaker til ulike funksjonsnedsettelser.

I 1891 presenterte den franske statistikeren Jacques Bertillon den foreløpige “fasiten” gjennom sin rapport “Nomenclature of diseases (causes of death and incapacity for work, including hospital admissions)”. Bertillon delte sin nomenklatur inn i fjorten kapittel, og dannet gjennom denne inndelingen grunnlaget for det verdens helseorganisasjon utgir i dag som International Classification of Diseases (ICD).

Den første internasjonale listen over dødsårsaker ble publisert i 1900, men det var først i 1949 at listen fikk sitt nåværende navn. Dette var den sjette revisjonen av det som helsepersonell i dag gjerne bare refererer til som ICD, men det var den første som inneholdt en liste over psykiske lidelser.

Psykiaterne entrer slagmarken

Tidspunktet var ikke tilfeldig: Før andre verdenskrig var ønsket om en felles enighet om psykiatriske diagnoser først og fremst vært drevet av et ønske om god og oversiktlig statistikk i forbindelse med folketellinger. Man ønsket seg en oversikt over hvor stor andel av befolkningen som hadde mentale funksjonsutfordringer. Under andre verdenskrig begynte imidlertid den amerikanske hær og marine å benytte psykiatere for å klassifisere, vurdere og behandle soldater. Dette medførte et behov for et felles system som også kunne brukes til disse formålene. Den amerikanske hæren utviklet derfor en eget system for klassifisering av psykiske lidelser, og dette systemet var i stor grad inspirasjonen da Verdens Helseorganisasjon utga sin ICD 6. Det samme systemet ga også opphav til den amerikanske psykiatriforeningens Diagnostical and Statistical Manual (DSM), som ble utgitt for første gang i 1952.

Selv om kampen mot epidemier har spilt en rolle, så er utviklingen av de moderne diagnosene altså i stor grad drevet frem av et behov for å sørge for flest mulig kampdyktige soldater på slagmarken. Tenk over det neste gang du er forkjølet!

(Kristian Kise Haugland er landsleder i organisasjonen Mental Helse. Som gjestekommentator i Aftenbladet skriver han for egen regning. Red.mrk.)

Les også

  1. Skal unge uføre bare ta seg sammen?

  2. Hvorfor skjer overgrep i norske institusjoner?

  3. Hvordan overleve høyere utdanning

Publisert:
  1. Krig
  2. Funksjonsnedsettelse
  3. Psykiatri

Mest lest akkurat nå

  1. Bil på taket i Sandnes - to personer til sykehus

  2. Oppfordret til å avlyse julebord: SUS-ansatte føler seg forskjells­behandlet

  3. Familien på Tasta sparer tusenvis på å gjøre små grep – her er deres – og ekspertens – strømtips

  4. Støre varsler nye koronatiltak tirsdag

  5. – Ikke folkeavstemning i Forsand

  6. Er det penger å spare på å senke tempe­raturen om natten? Ikke gjør denne varme­pumpe-tabben