Forbrytelse og straff

KOMMENTAR: Det er ingen tvil om at de to tiltalte har gjort seg skyldig i en forferdelig forbrytelse. Så hvorfor er det likevel tvil om hvordan samfunnet skal reagere?

Psykiater Johannes Skaar forklarte seg i retten om sine konklusjoner. Foto: Tegning: Nils-Thomas Økland

  • Harald Birkevold
    Harald Birkevold
    Journalist
Publisert: Publisert:

Beskrivelsen av drapet på 44 år gamle Sigbjørn Sveli i desember 2019 er en fortelling om hvor uhyrlige gjerninger mennesker er i stand til å gjøre mot hverandre. Den uføretrygdede Sveli ble et tilfeldig offer for to unge menn som denne natten hadde rikelig anledning til å avbryte voldshandlingene før det var for seint. Men det gjorde de ikke.

Aktor, statsadvokat Arvid Malde, slet med å sette ord på hva Sigbjørn Sveli måtte gjennomgå før han døde av forbrenning i en grop mellom noen store steiner, like ved hyttefeltet på Regestranden denne natten. Sveli ble torturert over lang tid, og overgrepene ble fotografert og filmet.

Ber om forvaring

Gjerningene var overlagt og planmessig, og vil isolert sett kvalifisere for en lang fengselsstraff. Statsadvokaten viste i retten til dommer i tilsvarende saker, som det heldigvis finnes få av, og mente at 19 til 20 års fengsel er et utgangspunkt i denne saken.

Aktor sier at det ikke finnes formildende omstendigheter når det gjelder den tiltalte 24-åringen. Han mener derfor at en fengselsstraff for 24-åringens del må være på 21 års fengsel.

Når det gjelder 23-åringen mener aktor at en fengselsstraff må settes til 16 års fengsel. Malde viser blant annet til at 23-åringen er lettere psykisk utviklingshemmet.

Men spørsmålet er om de to tiltalte må regnes som så farlige at en tidsavgrenset straff ikke vil være tilstrekkelig for å verne samfunnet mot nye lovbrudd. Det mener aktoratet, som ber om forvaring for begge to.

Les også

DIREKTE: Her kan du følge Regestrand-saken

Juss og psykiatri

Derfor er de sakkyndige som har vurdert de tiltaltes sinnstilstand før, under og etter forbrytelsene så avgjørende. Til sammen fire sakkyndige har avgitt erklæringer.

Ifølge disse erklæringene var begge de tiltalte strafferettslig tilregnelige da de drepte Sigbjørn Sveli. Det er viktig å huske på at begrepene som brukes av domstoler ikke alltid er de samme som brukes i den alminnelige psykiatrien. Det gjelder for eksempel begrepene som handler om psykisk utviklingshemming.

Når det gjelder den yngste av de to tiltalte, er det slått fast at han har en lettere psykisk utviklingshemming som ligger i grenseområdet for om han skal regnes for å ikke være strafferettslig ansvarlig for sine handlinger. Skulle retten finne at han ikke kan straffes, må han dømmes til tvungen omsorg i stedet.

Den eldste, som om kort tid fyller 24 år, har ikke en slik diagnose.

Psykopati

Begge de tiltalte har siden tidlig barndom hatt adferdsproblemer og lærevansker. Begge ble overtatt av barnevernet, og begge har tilbrakt det meste av sitt liv i ulike offentlige hjelpetiltak, og i seinere år også i fengsel. Mens den yngste har utviklet et alvorlig alkohol- og narkotikaproblem, har den eldste ikke brukt rusmidler i særlig grad.

Begge de tiltalte har ifølge de sakkyndige en såkalt «dyssosial personlighetsforstyrrelse». Hva betyr det?

Begrepet «psykopati» betegner den mest alvorlige graden av dyssosial personlighetsforstyrrelse, og de sakkyndige bruker et skjema for å vurdere ulike karakteristiske trekk hos den som undersøkes. Dersom vedkommende oppfyller alle punktene i undersøkelsen, er det grunnlag for å kalle ham eller henne for psykopatisk.

Gjennomgående ved personer som har denne personlighetstypen er at de allerede som barn viser adferd som er problematisk. De lyver, skader andre, skylder på andre. Mange skader også dyr. De har problemer med å knytte seg følelsesmessig til andre, de utnytter andre og har liten eller ingen evne til å reagere følelsesmessig på andres lidelse.

De er farlige

Glatthet og overfladisk sjarm kombinert med en overdreven selvtillit karakteriserer nesten alltid dem som betegnes som «fullblods» psykopater med en såkalt narsissistisk personlighet.

De to tiltalte scorer ikke høyt på disse to punktene. Men på andre punkter, som lav impulskontroll, behov for stimuli, tilbøyelighet til vold, manglende anger eller medfølelse scorer de ifølge de sakkyndige høyt. Dette er bakgrunnen for diagnosen, som altså ikke er en tilstand som fritar for straff.

Aktoratet mener altså at begge de tiltalte har en dyssosial personlighetsforstyrrelse med innslag av psykopati. På vanlig norsk betyr det at de er farlige, fordi terskelen for nye grove voldshandlinger er lav.

Samfunnet trenger vern

Begge de tiltalte har hatt en vanskelig barndom, og de har blitt utsatt for grov omsorgssvikt før de kom under barnevernets beskyttelse. Men dette er ikke noe som fritar dem for ansvar for det de har gjort. Mange, ja, de aller fleste, som gjennomlever en vanskelig barndom og oppvekst begår jo ikke alvorlige forbrytelser seinere.

Den eldste tiltalte mener at han ikke kan straffes fordi medisiner han gikk på, skal ha utløst en psykose. De sakkyndige avviser dette blankt.

Påstanden om henholdsvis 21 og 16 års forvaring for de to er ikke overraskende. Aktor har for lengst varslet at han vil be om en forvaringsdom, og det som har kommet fram i retten tyder absolutt på at samfunnet vil ha behov for beskyttelse mot de tiltalte på ubestemt tid.

Lovens strengeste straff

Spørsmålet blir hva slags dom de skal ha. Den sakkyndige psykiateren Johannes Skaar, som har svært lang erfaring, mente i alle fall at den yngste tiltalte vil kunne påvirkes ytterligere i negativ retning dersom han blir sittende på en sikringsavdeling sammen med eldre innsatte, som på avdelingen for forvaringsdømte på Ila fengsel og forvaringsanstalt.

Alvorligheten i forbrytelsen og den allmenne rettsfølelsen indikerer uansett en streng reaksjon i denne saken. Det blir et spørsmål om de to noensinne vil kunne fungere ute i samfunnet. Etter det som har kommet fram i retten, er det tvilsomt.

Mange, ja, de aller fleste, som gjennomlever en vanskelig barndom og oppvekst begår jo ikke alvorlige forbrytelser seinere

Les også

  1. «Det føles som en drøm»

  2. Historien om drapet på Regestranden er også en fortelling om mørket i to unge sinn

  3. Her er teksten Sigbjørns tante leste opp i retten

Publisert:

Regestrand-drapet

  1. Dømt til 20 og 15 års forvaring for drapet på Sigbjørn Sveli - anker dommen

  2. Dommen som faller i Jæren tingrett, er helt sikkert ikke siste ord i denne saken

  3. Hvorfor er det tvil om hvordan samfunnet skal reagere?

  4. Her er teksten Sigbjørns tante leste opp i retten

  5. «Det føles som en drøm»

  6. Historien om drapet på Regestranden er også en fortelling om mørket i to unge sinn

  1. Regestrand-drapet
  2. Drap
  3. Jæren tingrett
  4. Rettssaker
  5. Rettspsykiatri