En kabel til besvær

KOMMENTAR: Historien om NorthConnect er en historie om intriger, taktikkeri, Acer, og opprør fra fagbevegelse, industri og politikere.

Kommentar

Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

Denne uken gjenopptok regjeringen konsesjonsbehandlingen av den omstridte NorthConnect-kabelen mellom Norge og Storbritannia.

Det var Erna Solbergs regjering som planla å bygge den privateide strømkabelen. Behandlingen av den ble lagt i skuffen i 2018.

Nå skal Olje- og energidepartementet gjøre en ny vurdering, og har sendt brev til NorthConnect og bedt om eventuelle nye opplysninger eller andre innspill innen 24. februar.

Les også

Staten snur – kraftkommuner får beholde mer av superprofitten

Fram og tilbake

NorthConnect, som svenske Vattenfall og Lyse, Agder Energi og Hafslund står bak, har vært ønsket av en samlet kraftbransje. Men den har vært en verkebyll for norske politikere, fagforeninger, industri og interesseorganisasjoner siden søknaden om konsesjon ble levert i 2017.

Så hvordan havnet den egentlig der?

I 2016 endret Solberg-regjeringen energilovens paragraf 4-2, som åpnet for at private selskaper, norske og utenlandske, kunne bygge og drifte kraftkabler ut av landet. Høyre, Frp, Venstre og KrF stemte for denne endringen. De andre partiene stemte mot.

Et flertall i Stortinget endret dette tilbake i 2021.

Denne endringen gjelder søknader som kom inn før 1. januar 2020. Derfor gjelder den ikke NorthConnect, som var det eneste prosjektet som klarte å skvise inn en søknad i løpet av dette relativt korte vinduet.

Les også

Tillitskrise

«Heltene»

Etter at kabelprosjektet ble lagt i skuffen i 2018, har Ap hatt behov for å fremstille seg som heltene i saken.

«Vi har alene stoppet det omsøkte prosjektet for godt», skrev nestleder i Ap, Bjørnar Skjæran, i et innlegg i 2020.

Og nå gjentar olje- og energiminister Terje Aasland denne fortellingen.

«Arbeiderpartiet sørget i 2018 for at søknaden om utbygging av NorthConnect ble midlertidig lagt i skuffen, blant annet fordi vi ville vite mer om effektene på det norske kraftsystemet av økt utvekslingskapasitet,» uttalte han regjeringens pressemelding denne uken.

Men hele historien er nok litt mer kompleks enn som så.

Les også

Trond Giske om strømprisen, Kari Nessa Nordtun og Jonas Gahr Støre

Acer-ja

I 2018 sa Stortinget ja til Acer og EUs tredje energipakke. Det var fordi Ap støttet Solberg-regjeringen og stemte sammen med Høyre, Venstre, Frp og MDG.

Sp fryktet med dette høyere strømpris og tøffere tider for kraftkrevende industri. Rødt mente at Ap tok side med kraftbransjen og dolket industrien, fagbevegelsen og egne folkevalgte i ryggen.

LO, AUF, flertallet av Ap’s fylkeslag og over 100 ordførere hadde også demonstrert mot tilslutningen til Acer og EUs tredje energipakke. Men Ap og Jonas Gahr Støre mente de bare brukte denne saken for å få Norge ut av EØS.

Så hva har dette med NorthConnect-kabelen å gjøre?

Les også

Ordfører snur av hensyn til barna: Sier ja til vindkraft – også på sin egen gård

Kabel mot EU

Et spørsmål som seilte inn helt mot slutten av debatten om Acer, var søknaden om å bygge NorthConnect-kabelen.

Et flertall av høringsinstansene hadde gått imot konsesjon til NorthConnect. Og NVE laget en rapport som viste at strømprisene og nettleien ville stige som følge av denne kabelen.

Ap satte som et «ufravikelig krav» for at de skulle stemme med regjeringen om Acer, at NorthConnect skulle utsettes til man kunne høste erfaringer fra de to nye kablene som var under bygging til Tyskland og Storbritannia.

Industri Energi, som i årevis hadde kjempet mot et politisk miljø som kollektivt hadde ivret for å bygge utenlandskabler som de mente ville øke strømprisen her i Norge, jublet over kabelpausen.

Men selv om Ap mente de hadde lagt saken i en skuff, fortsatte den.

Les også

Norge bør ta kjernekraft på alvor

Taktikkeri

Etter at Frp gikk ut av regjering i 2020, snudde partiet seg mot NorthConnect. Og alt lå til rette for at prosjektet endelig kunne skrinlegges.

Under LO-mønstringen mot NorthConnect utenfor Stortinget 9. mars 2020, lovet Ap å si et endelig nei – sammen med Sp, SV, Rødt og Frp – til kabelen.

Men da Stortinget i april 2020 behandlet tre forslag om å stanse utbyggingen av NorthConnect en gang for alle, stemte Ap likevel mot disse forslagene, sammen med regjeringen som da besto av Høyre, Venstre og KrF.

Stortinget, med Ap’s Espen Barth Eide i spissen, ba i stedet regjeringen komme med et forslag til endring i energiloven som ville bety at Statnett skulle få monopol på framtidige utenlandskabler.

Les også

Fylkesordføraren feilinformer om kraft til ammoniakkfabrikk

Ullenhet og EU

Dette kalte Barth Eide hundre prosent gjennomslag for Ap’s politikk. Men partiet ble sterkt kritisert, og noen mente dette var rent taktikkeri for å holde dørene åpne til senere.

Spekulasjonene gikk i om denne ullenheten rundt strømkabelen og framtidige kabler kunne skyldes en intern EU-strid i Ap. Altså en strid mellom ledelse og grasrot. Litt som i strømsaken nå, i forbindelse med hvor langt vi egentlig kan og bør gå i forholdet til EU. Og hvor mye av vår strøm vi skal eksportere til Europa.

For hvis Ap i 2018 virkelig «stoppet NorthConnect-kabelen», som de hevdet, hadde det vel ikke vært noe problem å si et endelig nei til kabelen sammen med resten av opposisjonen i 2020?

Les også

Ap mot Ap

Endestoppet?

I Hurdalsplattformen heter det at det ikke skal bygges nye utenlandskabler i denne stortingsperioden. Ap’s eget energiutvalg mener også det.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) erklærte at NorthConnect var død i romjulen 2021. Men den er ikke helt død før den er gravlagt.

Regjeringen hadde ikke egentlig trengt å plukke den fram fra skuffen akkurat nå. Og det er langt fra sikkert om de hadde gjort det hvis de ikke hadde kjent på presset i energipolitikken både fra folk flest og innad i partiene.

Tanken er kanskje at endestoppet for NorthConnect kan kasseres inn som en «seier». Men det spørs om det er nok.