Å tvinge oljeselskapene til endring fra innsiden kan være det som skal til for å kutte utslippene

KOMMENTAR: Det kalles Scope 3 og betyr at oljeselskapene må ta ansvar for alle utslippene, ikke bare i produksjonsfasen. Det er noe alle oljesjefer er redde for, men som er i ferd med å skje.

Denne artikkelen er over tre år gammel

Kommentar

Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

På Atlantic Hotel i Stavanger møter jeg en nederlender. Han heter Mark van Baal, og han er ganske oppskjørtet etter å ha vært i debatt med Bjørn Lomborg, dansken som blant annet er beskrevet som en av de 10 mest respekterte klimaskeptikerne.

I oljebyen Stavanger møter van Baal en del motbør.

Det er kanskje ikke så rart, for hans prosjekt, organisasjonen Follow This, har som mål å røske opp i oljeindustrien fra innsiden.

Men mer om det senere.

Protester

Søndag presenterte Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) en rapport, United in Science. Denne viser tydelig gapet mellom målene og realitetene. Den viser at over de siste årene har stigende havnivå, global oppvarming, smeltende is og utslipp av CO₂ akselerert.

Fredag deltok mange millioner mennesker i klimastreik i et stort antall byer i verden. Unge mennesker krever at politikerne nå tar ansvar og setter inn tiltak som virker.

Men vi lever i dag i to virkeligheter. En der de unge tar til gatene. Og en annen der en rekke verdensledere har sterke bindinger til de industriene som slipper ut mest. Mange er kritiske til protestene, eller bruker klimafornektelse som et politisk instrument.

Mandag møtes rundt 60 land i New York til klimatoppmøte. Verdensledere som Tysklands statsminister Angela Merkel, Frankrikes president Emmanuel Macron, Storbritannias statsminister Boris Johnson, Indias statsminister Narendra Modi og vår egen statsminister Erna Solberg kommer, men det gjør ikke Donald Trump.

FNs generalsekretær António Guterres har sagt han ønsker konkrete planer på toppmøtet, ikke taler. Men samtidig har Trump i USA fjernet eksisterende klimareguleringer og varslet at han vil trekke landet ut av Parisavtalen.

Scope 3

Her er det en engasjert nederlender kommer inn.

Van Baal startet Follow this i 2015, etter at han innså at han ikke ville få gjennomslag for ideene sine i arbeidet som journalist. Og fordi kona sa at det ikke er sexy med en mann som etterpå sier «hva var det jeg sa?».

Follow this får penger fra sponsorer og jobber for å overbevise investorer og aksjonærer til å stemme for resolusjonen de fremmer på oljeselskapenes generalforsamlinger.

Resolusjonen går ut på at oljeselskapene ikke bare skal rapportere inn og ta ansvar for utslippene i produksjonsfasen. Men også utslippene som kommer fra bruken av olje- og gassprodukter. Disse står for mellom 80 og 90 prosent av utslippene. På fagspråk heter dette Scope 3.

For mens ungdommer fra hele verden tar til gatene for å prøve å tvinge politikerne til å ta grep om klimakrisen, mener van Baal at den eneste veien å gå er gjennom oljeselskapene. Fra innsiden.

– Det er oljeindustrien som er ’make or break’ for å nå målene i Parisavtalen, sier van Baal.

Det skjer

Og det skjer noe. Investorer driver med risiko. De er ikke først og fremst drevet av et sterkt engasjement for klima, men de er ikke interesserte i å putte penger i noe med for stor risiko.

Investorer og aksjonærer krever derfor i økende grad at oljeselskapene er åpne om hva de slipper ut. Klimaendringer har blitt en stor risiko. Ødeleggelsene som kan komme dersom klimaendringene virkelig skyter fart og oppvarmingen blir på over 2 grader, kan komme til å koste mye mer enn tiltakene.

Van Baal vil ikke nødvendigvis at investorene skal trekke pengene sine ut av oljeselskapene. Han vil at de skal kjøpe seg inn og kreve endring, slik at styre og ledelse ikke har noe annet valg enn å sette fart på omstillingen. Og bruke kompetansen i selskapene til dette.

Selskaper snur

Og det har siden 2017 vært bevegelse. I 2018 klarte Follow this gjennom investorer å presse fram endringer hos Shell. Resolusjonen fikk støtte fra 6,3 prosent av aksjonærene.

Selskapet endret i etterkant målene sine, og skal nå kutte utslippene også fra olje- og gassproduktene, som diesel og bensin. I 2018 var Shells direkte utslipp på 95 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. De indirekte utslippene var derimot på 599 millioner tonn.

Også i BP går det rykter om at det er endringer på vei, etter at resolusjonen fikk støtte fra 8,4 prosent av investorene.

Van Baal var til stede på Equinors generalforsamling i mai. Resolusjonen fikk støtte fra 12 prosent av de uavhengige aksjonærene, inkludert kommunenes pensjonsselskap, KLP. Equinor har ikke ennå sagt noe om at de har planer om å inkludere alle utslippene i sine mål.

Avhengig av økonomisk støtte, vil van Baal ta resolusjonen sin med også til andre oljeselskaper. Han tror at oljeselskapene, hvis de ikke blir tvunget til endring, til slutt vil gå konkurs. Men ikke før om 30 år, og da er det for sent å begynne med tiltak.

Endret bilde

Scope 3 er elefanten i rommet, sier van Baal. Det alle oljesjefer er redde for.

Det er jo kanskje ikke så rart når de risikerer å få ansvar for alle utslippene, ikke bare rundt 5 prosent. Da vil de ikke kunne sminke på tallene.

Kan norsk oljeindustri, hvis de må ta med utslippene fra alle oljeproduktene, fremdeles skryte av at utslippene er de laveste i verden? Neppe.

Oljeselskapene snakker fint om omstilling, men i Equinor bruker de fremdeles bare rundt 5 prosent av investeringene på fornybarprosjekter. Og målet er mellom 15 og 20 prosent i 2030, hvis det er lønnsomt.

Sjansen for at det skjer noe stort på det globale politiske plan er heller liten, til tross for stort engasjement fra ungdom. Da er det investorene kommer inn, for er det noe det er lett å forstå for en som driver butikk er det penger.

Å tvinge oljeselskapene til endring fra innsiden kan derfor være det som skal til for å kutte utslippene.