Demonstrasjonene i Hongkong minner oss om Kinas sårbarhet

GJESTEKOMMENTAR: Det kan godt tenkes at handelskrigen mot USA er et av det kinesiske lederskapets mindre problemer.

Publisert: Publisert:

Søndag 16. juni var angivelig to millioner – hver fjerde innbygger i Hongkong – i gatene for å protestere mot en utleveringsavtale mellom Kina og Hongkong, som har en «spesiell posisjon» etter at britenes leieavtale om byen gikk ut i 1997. Folk i resten av Kina har tålt myndighetenes harde styre fordi den økonomiske veksten har vært så enorm de siste 40 årene. Men hva nå, når den avtar? Foto: Vincent Yu, AP/NTB scanpix

  • Fareed Zakaria
    Redaktør og forfatter
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Sist søndag marsjerte rundt to millioner mennesker i en kinesisk by for å protestere mot en utleveringsavtale de har gitt merkelappen «kinesisk tyranni». Hvis tallet er rett, betyr det at hver fjerde innbygger i Hongkong var ute gatene i kamp mot kinesisk innblanding. Selv om det er vanskelig å forutsi hvilken vei denne saken vil ta, framhever den noe vi pleier å glemme: det kinesiske systemets sårbarhet.

Historisk økonomisk mirakel

Kinas framvekst har vært noe av et mirakel. Den er, enkelt og greit, det mest vellykkede tilfellet av økonomisk utvikling i menneskehetens historie. Landets bruttonasjonalprodukt har vokst med rundt 10 prosent i året i 40 år og løftet mer enn 850 millioner mennesker ut av fattigdom. Dette utgjør mesteparten av fattigdomsreduksjonen på Jorda. Med dette har Kina også vist seg å være det største unntaket fra en nesten fasttømret politisk lov.

Tiår med politisk-vitenskapelig forskning har vist at det er en temmelig sterk sammenheng mellom økonomisk vekst og demokrati. Etter som land moderniserer sine økonomier, tvinges de også til å forandre samfunnet, og dermed også sine politiske systemer for å gjøre dem mer åpne, ansvarlige og demokratiske. Det er noen unntak, som oljerike land, som får sin rikdom uten behov for å modernisere. Men likevel, forskning har bekreftet den grunnleggende sammenhengen – når du blir rik, øker sjansene for å bli mer demokratisk.

Men ikke Kina. Inntil nylig var Singapore det største unntaket fra denne «moderniseringsteorien», denne lille bystaten som blir sett på som et økonomisk drivhus med ekstremt begavede ledere, så annerledes at tilfellet sier lite om resten av verden. Men Kina fortsatte også med å bli rikere, samtidig som landet resolutt forble udemokratisk. Faktisk har det politiske systemet de siste årene blir mer undertrykkende, sensuren har økt og presidenten har kvittet seg med begrensningene for hvor lenge han kan sitte med makten.

Fredag 21. juni, flere dager etter de enorme demonstrasjonene i Hongkong, barrikaderte deomonsranter inngangen til hovedpolitistasjonen i byen. Foto: Kin Cheung, AP/NTB scanpix

Men politiet fikk også støtte fredag i en mindre markering mot demonstrasjonene. Foto: Ann Wang, Reuters/NTB scanpix

Kinas vei og kultur

Hva forklarer så Kinas nesten unike vei mot rikdom uten demokrati? Yuen Yuen Ang ved University of Michigan hevder at Kina de siste tiårene har utviklet et «autokrati (enmanns-/fåmannsvelde; red.mrk) med demokratiske egenskaper”. Hun bemerker at reformer har gjort landets enorme administrative byråkrati – en gang et stillestående, kommunistisk monster – mer lettbent, gjennomsiktig og ansvarlig. Disse endringene bør betraktes som en form for politisk reform, mener hun.

Ang og andre peker på Kinas høyst meritokratiske politiske system, der tjenestemenn manøvrerer oppover i systemet gjennom strenge undersøkelser, evalueringer og objektive mål for resultater, som økonomisk vekst. Dette omfattende konkurransesystemet sikrer kvalitet og imøtekommenhet, sier de som forsvarer systemet. Forskere som Daniel Bell ved Shandong-universitetet hevder at en slik politisk modell hviler på troen på og tilliten til en styrende klasse av mandariner som er en viktig funksjon i konfusianske samfunn.

Og likevel må en undres. Godt byråkrati er ikke det samme som demokrati, som sentreres rundt muligheten til både å velge ledere og kaste dem fra makten. Når det gjelder konfusianske samfunn og kulturelle argumenter, la oss ikke glemme Hongkong og Taiwan. Begge er grunnleggende kinesiske samfunn med sterk tiltrekning til demokratiet, noe som har vært svært tydelig de siste ukene.

Den store utfordringen

USA er nå i strid med Kina på flere fronter. I slike geopolitiske stridigheter gjør USA ofte den feilen å tro at motstanderen er som en tre meter høy kjempe – tenk på Sovjetunionen. For det første er det ikke klart at Kina er en fiende i kald-krig-forstand; det kan være mer passende å snakke om en konkurrent. Men viktigere, samtidig som Kina har mye styrke, har landet også sine sårbarheter.

Ta president Xi Jinpings situasjon. Kinas vekst har avtatt vesentlig. Den styrkes bare ved at lokale myndigheter og statseide selskaper låner store summer. Og landet står overfor en framtid med færre arbeidere på grunn av den tidligere ettbarnspolitikken (som i seg selv er et eksempel på diktaturets farer – et sentralt bestemt feilgrep, gjennomført med hensynsløs effektivitet).

Men framfor alt har Kina et politisk system som nå står overfor reelt press. I populismens og anti-elitismens tid blir Kina fortsatt ledet av kadre av fjerne eliter. Kommunistpartiet holder på makten gjennom lovnader om vekst og maktbruk. Det benytter seg av et forseggjort system av sensur og stadig mer sofistikert spionasje mot sitt eget folk. Partiet står overfor en befolkning som verken genetisk eller kulturelt er forskjellig fra Taiwans eller Hongkongs – der millioner er tydelige på at de ikke bare ønsker seg gode myndigheter og skarpe byråkrater, men også demokrati. Det kan godt tenkes at handelskrigen mot USA er et av Xi Jinpings mindre problemer.

Les også

Hongkong fryser lovforslag om utlevering til Kina

Les også

Carrie Lam ber Hongkong om unnskyldning

Les også

Johannes Morken: «Diktatur med dynamitt»


Les også

Zakaria: «Trump's ’America First’-tenkning har gjort verden mindre stabil»

Les også

Zakaria: «Svartelistingen av Huawei kan være Kinas Sputnik-øyeblikk»


Publisert:

Les også

  1. – Nei, vaksiner er IKKE som sprøytemiddel i kroppen

Mest lest akkurat nå

  1. Denne kreftforma er spesielt utbreidd blant menn i Rogaland. Dette kan vere forklaringa

  2. Silje Gaarder rydder bare et kvarter hver dag. Likevel er det strøkent. Her er hennes beste tips.

  3. Trump presset Biden på utfasing av olje

  4. Fjernet ulovlig garasje, men Atle har likevel fått 40.000 kroner i tvangsmulkt

  5. Sandnes Ulfs sjef: – Vi har ikke bygget Øster Hus Arena for tolvteplasser

  6. – Hvis jeg ikke engasjerer meg nå, og naustet på Sør-Bokn blir revet, kommer det til å irritere meg resten av livet

  1. Gjestekommentar
  2. Fareed Zakaria
  3. Kina
  4. Hongkong
  5. USA