Historien viser oss hvor katastrofal Nord-Korea-krisen kan bli

GJESTEKOMMENTAR: Når dagens historikere ser på konfrontasjonen mellom USA og Nord-Korea, er det sannsynlig at de hører ekkoer fra ultimatum, bløffer og klønete budskap som har fulgt tidligere konflikter, ofte med katastrofale konsekvenser.

Graven til en fransk soldat etter slaget ved Verdun i 1916. Den 1. verdenskrig tok livet av 9 millioner soldater og 7 millioner sivile. Og alt startet med et politisk drap og diplomatiske feilgrep.
  • David Ignatius
    David Ignatius
    Redaktør i The Washington Post og forfatter
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

«Det ene som er sikkert når en velger krig som policy, er at du ikke vet hvordan det vil ende», sier Mark Stoler, diplomati- og militærhistoriker ved Universitetet i Vermont.

Dagens tåkete uvisshet burde være et varsel for policy-makere i håndteringen av Nord-Korea-krisen.

Skuddene i Sarajevo

Historien lærer oss at kriger ofte er resultat av konfronterende retorikk og dårlig informasjon. Noen ganger lykkes ledere ikke i sterkt nok å avskrekke aggresjon, som i München i 1938. Men oftere, som i august 1914, oppstår konflikter av en kaskade av feil som skaper utfall ingen ønsket.

Sarajevo, 28. juni 1914: Erkehertug Franz Ferdinand av Østerrike-Ungarn og hans kone, hertuginne Sophie, på vei fra rådhuset i Sarajevo til bilen de like etter ble drept i.

1. verdenskrig er sannsynligvis det klareste eksempelet på at feilberegning kan skape en global katastrofe. Som Stoler fortalte meg i et intervju, var hver eneste deltaker i spillet fanget i en «offensiv kult», i troen på at ens egen nasjons mål kunne bli oppnådd i en kort krig, til en relativt lav kostnad.

Det var en tragisk sekvens, steg for steg: Etter drapet på den østerriksk-ungarske tronarvingen, erkehertug Franz Ferdinand, i Sarajevo, ba Østerrike-Ungarn om hjelp fra Tyskland mot Serbia; keiser Wilhelm tilbød tåpelig en «blankosjekk». Russland, Serbias allierte, begynte å mobilisere sine styrker; Tyskland svarte med sin egen mobilisering, som Frankrike også gjorde, og så Storbritannia.

Den 19 år gamle serbiske nasjonalisten Gavrilo Princip (t.h.) blir arrestert like etter at han drepte tronarvingen til Østerrike-Ungarn. De dødbringende skuddene ble startskuddet for 1. verdenskrig.

Eisenhowers bløff

I atomalderen er prisen å betale for en feilberegning mye større, men sunn fornuft (og hell) har vunnet, så langt. Evan Thomas forklarer i boken «Ike’s Bluff» at president Eisenhower så ut til på være på nippet i Koreakrigen i 1953. «Dersom kineserne og nordkoreanerne ikke føyde seg, skulle amerikanske diplomater tydelig hinte at USA ville utvide krigen med atomvåpen», skriver han. Om Eisenhower ville ha sluppet bomben, blir gjetning; utrolig nok er det ikke engang klarlagt om hans uhyggelige meldinger faktisk ble levert eller eventuelt forstått.

President Eisenhower (t.v.) og partileder Krustsjov lærte at det kunne være lurt å snakke sammen.

Eisenhower spilte dette hvem-gir-seg-først-spillet igjen i 1958, da den sovjetiske lederen Nikita Krustsjov ga ham et ultimatum om tilbaketrekking av amerikanske tropper fra Berlin. «Ike» (Eisenhower; red.anm.) lovte sine rådgivere at han var «all in» mot denne trusselen. Men like etter inviterte han den sovjetiske lederen til å besøke USA, og etter en koselig helg med presidentens barnebarn på farmen hans i Gettysburg, trakk Krustsjov trusselen tilbake.

Kennedys høye spill

22. oktober 1962 annonserte president John F. Kennedy blokaden av Cuba for å hindre sovjetiske skip som angivelig hadde atomvåpen om bord i å gå i land. Sju dager senere fikk Sovjet et siste ultimatum, og verden holdt pusten.

Cuba-krisen er det ypperste eksemplet på kunsten å drive atomspillet til det ytterste. Men denne historien er mer tåkete enn ofte beskrevet, sier Philip Zelikow, sammen med Graham Allison medforfatter av «Essence of Decision» (Beslutningens essens/kjerne), den klassiske studien av denne krisen.

27. oktober 1962 stilte president Kennedy Krustsjov et ultimatum som avverget krigen. Men det skjedde etter at Krustsjov hadde ignorert en tidligere advarsel, 13. september, mot å plassere atomvåpen på Cuba. Ville Kennedy virkelig ha gått til krig dersom Krustsjov ikke hadde gitt etter? Senere fortalte han en marinekommandør at han ville ha startet krigshandlinger 30. oktober.

Uforutsigbare utfall

Moderne historie viser hvordan kriger ofte er sammenvevd med lovnader og ultimatum; noen blir tatt hensyn til, andre ble ignorert, forklarer Zelikow:

  • Tyskland tilbød i 1916 «Sussex-lovnaden» om at deres ubåter ikke ville angripe amerikanske skip, men gjorde det så likevel. Og dro USA inn i 1. verdenskrig.

  • Kina advarte i 1965 om at en amerikansk invasjon i Nord-Vietnam ville føre til kinesisk intervensjon, og USA holde seg sør for den demilitariserte sonen.

  • USA advarte i 1991 Irak om at dersom irakiske tropper ikke forlot Kuwait ville USA angripe. Irak trakk seg ikke tilbake, og USA angrep.

  • Og i galskapen som vi ennå i dag lever med konsekvensene av, invaderte USA i 2003 Irak på grunnlag av uriktig informasjon om at landet hadde masseødeleggelsesvåpen.

Vindu på seks måneder

Les også

Zakaria: Virvelvinder av harde ord i hytt og vær får USA til å se svak ut

Hvordan hanskes med en uforutsigbar og risikovillig Kom Jong-un? I hvert fall ikke med Twitter-meldinger.

Hvordan skal vi anvende historien på dagens konfrontasjon med Nord-Korea? For det første, budskapene er kritisk viktige. Med så mye på spill, er det galskap av president Trump å sende sensitive signaler om krig og fred i Twitter-meldinger på 140 tegn. For det andre, det finnes bevis som antyder at den nordkoreanske lederen Kim Jong-un er en ekte og farlig risikotaker. Amerikanske tjenestemenn beregner at han har gjennomført mer enn 80 rakett- eller bombetester siden han ble hersker i 2011, sammenlignet med bare 20 under hans far (1994–2011).

Vil den impulsive Kim noen gang være klar for forhandlinger med Trump? Så langt har han avvist fredsframstøt fra USA, og besvart amerikanske oppfordringer om tilbakeholdenhet med tre nye tester. Nord-Korea hevder at han handler defensivt, provosert av forrige måneds felles militærøvelse mellom USA og Sør-Korea.

Driver Kim et narrespill? La oss finne ut det. Ingen nye amerikansk-sørkoreanske militærøvelser er på programmet før i mars. Det gir oss et seks måneder langt vindu til å presse Pyongyang til å undersøke muligheter. Som historien viser oss, konsekvensene av å gjøre feilgrep i krig er katastrofale.

  • Washington Post Writers Syndicate ©
  • David Ignatius er journalist og litterær forfatter. Han er redaktør og kommentator i Washington Post.
Les også

Hvorfor fortsetter Nord-Korea å provosere?

Les også

Putin advarer mot å la følelsene styre i striden med Nord-Korea

Les også

Trump presser Kina etter nordkoreansk prøvesprenging


Les også

  1. Zakaria: Bløffens kunst

  2. Zakaria: Hils på den post-amerikanske verden!

  3. Zakaria: President Trump låser USA fast i en evighetskrig

Publisert:
  1. USA
  2. Nord-Korea
  3. Kim Jong-un
  4. Donald Trump
  5. Gjestekommentar

Mest lest akkurat nå

  1. Vil ikke gå av

  2. KrF-lederen sa han hadde utgifter hos foreldrene for å slippe skatt. Men Ropstad betalte ikke en krone

  3. Begge har en bror på Eliteseriens beste lag. Nå møtes de i rivaloppgjør

  4. Byantikvaren: «Litt absurd»

  5. Kvinne i 90-årene kom seg ut uskadd

  6. MDG kan skyte ei kvit pil etter både sluttdato og leitestans