Den jødiske minoriteten fortjener mer enn å minnes som dødstall

GJESTEKOMMENTAR: Det er på høy tid å skape en rikere minnekultur etter holocaust, også i Rogaland.

Stavanger 2013: Den tyske kunstneren Gunter Demning la ned såkalte snublesteiner til minne om ofre for holocaust, som del av et internasjonalt kunstprosjekt.
  • Anna Serafima Svendsen Kvam
    Anna Serafima Svendsen Kvam
    Skribent
Publisert: Publisert:

I høst har jeg tenkt på hvordan norske lokalsamfunn hadde sett ut hvis holocaust ikke hadde blitt iverksatt. Kanskje hadde stavangerfolk drevet julehandel i Julius Feins varemagasin? Antagelig hadde forretningskjeden til Moritz Rabinowitz, den første jøden fra Rogaland som døde under holocaust, sysselsatt hundrevis. Moritz' datter, Edith, hadde muligens vært å se som ballettdanser, noen tiår tilbake. I Biskop Njåls gate kan det tenkes at oldebarna til urmaker Hille Elieser Becker nylig hadde feiret hanukka.

Uten et folkemord, og med befolkningsvekst tilsvarende majoriteten, hadde den jødiske minoriteten i Rogaland talt rundt 60 personer i dag. De ville stadig vært ganske få, men tilstrekkelig mange til å gjøre den norsk-jødiske kulturen synlig i flere nabolag.

Kunsteren Gunter Demnig setter ned snublesteiner ved Misjonsmarka/Seehusensgate sammen med med Ib Mikkelsen fra Stavanger kommune i august 2013

Nytt om det som skjedde

Men samme dag som denne teksten skrives, 1. desember, er det gått 79 år siden 529 norske jøder ankom Auschwitz. Ytterligere 244 ble deportert i løpet av krigen. Blant dem som ble gasset i hjel på ankomstdagen i leiren, var Jacob Reichwald. Han kom til Stavanger i 1938, etter at ekteparet Fein – Reichwalds svoger og svigerinne – hadde drevet en lang kamp for å få familien hans til Norge. Sønnen, Hans Reichwald, giftet seg med Edith Rabinowitz. Det unge paret, deres førstefødte Harry og et ufødt barn døde i samme leir som Jacob, på nyåret i 1943.

I Rogaland levde det trolig flere personer med jødiske slektsbånd enn de totalt 28 som ble arrestert i løpet av okkupasjonsårene. De var enten helt assimilert eller slapp registrering fordi de var gift med ikke-jøder. Av de registrerte ble alle arrestert. Fire av disse overlevde; Fanny Helene Wathne, Abraham Ramson, Selma Nilsen og Ida Ottesen slapp fri før deportasjonen. Karl Ajzenberg og Georg Rechenberg overlevde dødsleirene. 22 jøder fra Rogaland ble drept.

Så får vi aldri vite hvor levende den jødiske kulturen kunne vært på Nord-Jæren. At det i det hele tatt er mulig å åpne små gliper inn i livshistoriene til disse holocaustofrene, skyldes i hovedsak historiske undersøkelser av ganske ny dato. Med masteroppgaven «Folkemordet i Rogaland» leverte Kjersti Dybvig i 2011 det første helhetlige forskningsarbeidet, senere omarbeidet til bok, om hva som skjedde med de 28 som ble arrestert.

Så sent som i 2010 kom det et minnesmerke på plass i Stavanger. Foruten Dybvig er det takket være Frode Sælands bok om familien Becker, snublesteinprosjektet og Finn E. Vågas artikkelserie her i Aftenbladet (2000) at historiene smått om senn blir tilgjengelige. Men i over femti år eksisterte ikke Ludvig Melzer, Ruben Jehoda Fridmann Fanny Helene Meyer og familiene Becker, Joseff, Reichwald, Fein, Rabinowitz annet enn i dødsstatistikker og minnene til noen få etterlatte.

Les også

Guri Hjeltnes: «Folkemordets museum»

Dagens antisemittisme

Og selv om tallene nå kan gjøres om til levende historier for allmennheten, betyr det ikke at den jødiske minoriteten er en tilstrekkelig stor del av vår kollektive bevissthet. Belastningen ved å synliggjøre sin jødiskhet er nemlig stor. I den forrige undersøkelsen av antisemittisme i Norge (2017) oppga 64 prosent av jødene i utvalget at de unngår å vise sin religiøse tilhørighet fordi de er redd for negative holdninger.

Antisemittismen har en dobbel effekt på usynligheten av den norske jødiske minoriteten: Ikke bare ble hele slektsledd utslettet, men etterkommere nøler stadig med å tilkjennegi sin jødiske arv. Og samtidig er antisemittismen igjen på fremmarsj. Gjennom koronapandemien har tilslutningen til antisemittiske konspirasjonsteorier vokst: Vaksinemotstandere har brukt jødestjernen som symbol under demonstrasjoner. I Tyskland stiger antallet voldsforbrytelser motivert av jødehat. I en ny studie dokumenteres det at antisemittisk innholdet på sosiale medier har mangedoblet seg både i Tyskland og Frankrike mellom 2020 og 2021.

Sammenlignet med den første holdningsundersøkelsen HL-senteret gjennomførte i 2011, så riktignok antisemittiske holdninger i Norge ut til å være noe mindre utbredt i 2017. Men rapportforfatterne understreket at minoritetsgruppen selv oppga at fordommene i befolkningen opplevdes å ha blitt mer utbredt. I løpet av de fire årene som har gått siden den gang, er det liten grunn til å tro at dette har endret seg, når den tredje undersøkelsen kommer i 2022. Filter Nyheter har dokumentert jødehatet og voldspotensialet blant medlemmer i partiet Alliansen. Dette er bare et av eksemplene på antisemittismen slik den tar form i Norge i vår tid.

Som en sårbar, liten minoritet – enda mindre enn før krigen – er det ikke rart at mange er redde. Den jødiske journalisten Monica Csango adresserte dette i et intervju i Dagen tidligere i høst; hun etterlyser sterkere innsats mot antisemittisme. Politikerne vil gjøre klokt i å lytte. Det finnes en nasjonal handlingsplan mot antisemittisme. Csangos samtidsdiagnose, for ikke å snakke om rapportene fra kontinentet, gir likevel grunn til å spørre om det er behov for å forsterke tiltakene og evaluere resultatene grundigere. Lokalpolitikere kan også brette opp ermene.

Et museum i Stavanger

Hvor flott hadde det ikke vært om Stavanger hadde fått et jødisk museum? Om vi kommer tettere på egen historie, kan hver enkelt bli bedre rustet til å forstå og forebygge forbrytelser i egne nabolag. Ved å huske ofrene for livene de levde, og ikke bare for døden de led, yter vi motstand mot nazistenes forsøk på å utslette både globale og lokale minner om jødenes liv og kultur.

Les også

Øyvind Strømmen: «Ein ekstremisme for generasjon Z»

Les også

Kan me alle bli massemordarar?

Les også

Regjeringen lanserer tiltak mot konspirasjonsteorier om antisemittisme

Les også

Antisemittismen blusser opp igjen

–––

  • Tillegg:

Jøder i Rogaland under okkupasjonen

Nedenfor følger en forsøksvis fullstendig oversikt over jødene i Rogaland som ble rammet av den nazistiske antisemittismen gjennom registrering og arrestasjon. De fleste av dem ble også deportert og drept.

Oversikten er i hovedsak på Kjersti Dybvigs kartlegging og kryssjekket mot snublestein.no. Jeg tar forbehold om at en kan lage denne oversikten på på ulike måter, alt ettersom en teller med eller uten de som hadde en form for jødisk identitet eller arv, men likevel ikke ble registrert.

I listen er kun personene som er telt som registrerte jøder av Dybvig nevnt. Det er imidlertid all grunn til å tro at også ikke-registrerte personer med jødisk identitet/arv i Rogaland kan ha vært redde for hva som skulle skje, og flyktet unna/gått i skjul på grunn av dette.

Aftenbladets Finn E. Våga nevner Josef Propper og Harry Herman i en av sine artikler; de to mennene skal ha flyktet til Sverige, men er ikke nevnt av Dybvig, og jeg slutter av dette at de ikke ble registrert. Den skjebnen kan de selvsagt ha til felles med flere personer, som dermed ikke er inkludert i listen under.

  • Ludvig Melzer (Hå).
    Enslig. Drept i Auschwitz 1. desember 1942. Da var han 56 år gammel.
  • Hille Elieser Becker (Stavanger).
    Gift med Judith Nina Becker. Drept i Auschwitz 1. desember 1942. Da var han 57 år gammel. 
  • Judith Nina Becker (Stavanger).
    Gift med Hille. Drept i Auschwitz 3. mars 1943. Da var hun 54 år gammel.
  • Ada Abigael Becker (Stavanger).
    Datter av Judith og Hille. Drept i Auschwitz 3. mars 1943. Da var hun akkurat fylt 21 år.
  • Israel Josef Becker (Stavanger).
    Sønn av Judith og Hille. Drept i Auschwitz 3. mars 1943. Da var han 23 år gammel.
  • Ida Becker (Stavanger).
    Datter av Judith og Hille. Drept i Auschwitz 03. mars 1943. Da var hun 22 år gammel.
  • Sam Becker (Stavanger).
    Sønn av Israel Josef og Ida Goldman. Drept i Auscwitz 3. mars 1943. Da var han knapt to år gammel.
  • Herman Becker (Stavanger).
    Dro til Storbritannia under opptakten til krigen og meldte seg til flyvåpenet. Var i aktiv tjeneste, og ble skutt ned av tyskerne under et tokt i 1945.
  • Fanny Helene Meyer (Stavanger).
    Død etter selvmord i juli 1942. Da var hun 52 år gammel.
  • David Joseff (Stavanger).
    Drept i Auschwitz 2. januar 1943. Da var han 49 år gammel.
  • Sofie Joseff (Stavanger).
    Gift med David. Drept i Auschwitz 3. mars 1943. Da var hun 51 år gammel.
  • Sara Hildur Joseff (Stavanger).
    Datter av David og Sofie. Drept i Auschwitz 03. mars 1943. Da var hun 27 år gammel. Bortadopterte et spedbarn rett før deportasjonen. Barnet overlevde krigen.
  • Selmer Samuel Joseff (Stavanger).
    Sønn av David og Sofie. Drept i Auschwitz januar 1943. Da var han 19 år gammel.
  • Selma Nilsen, født Joseff (Stavanger)
    Datter av Sofie og David. Ble registrert og arrestert, men unngikk deportasjon i siste liten; hun hadde vært gift med en ikke-jøde. Bortadopterte et spedbarn rett før adopsjonen. Barnet overlevde krigen.
  • Ida Ottesen (Stavanger).
    Søster av Sofie Joseff. Ble registrert og arrestert, men unngikk deportasjon; hun var gift med en ikke-jøde. Var 35 år gammel da hun ble arrestert.
  • Moritz Rabinowitz (Haugesund).
    Enkemann ved krigens begynnelse. Drept 27. februar 1942 i Sachsenhausen. Da var han 55 år gammel.
  • Julius Fein (Stavanger).
    Gift med Rösi Fein. Drept i Auschwitz i februar eller mars 1943. Da var han 56 år gammel.
  • Rösi Fein (Stavanger).
    Gift med Julius. Drept i Auschwitz 3. mars 1943. Da var hun 51 år gammel.
  • Jacob Reichwald (Stavanger).
    Bror av Rösi Fein. Døde i Auschwitz 1. desember 1942. Da var han 55 år gammel.
  • Jeanette Reichwald (Stavanger).
    Gift med Jacob. Døde i Auschwitz 3. mars 1943. Da var hun 55 år gammel.
  • Wilhelm «Willy» Reichwald (Stavanger).
    Fostersønn hos Julius og Rösi Fein. Flyktet til Sverige under krigen.
  • Hans Reichwald (Stavanger).
    Sønn av Jacob og Jeanette. Døde i Auschwitz 17. januar 1945. Da var han 29 år gammel.
  • Edith Reichwald, født Rabinowitz (Stavanger).
    Gift med Hans Reichwald. Gravid da hun døde i Auschwitz 3. mars 1943. Da var hun 25 år gammel.
  • Harry Reichwald (Stavanger).
    Sønn av Edith og Hans. Drept i Auschwitz 3. mars 1943. Da var han 2 år gammel.
  • Ufødt barn (Stavanger)
    Sønn eller datter av Edith og Hans Reichwald. Drept i Auschwitz 3. mars 1943, i mors liv.
  • Karl Jaques Ajzenberg (Hå).
    Enslig. Overlevde dødsleirene og døde så sent som i 1983.
  • Georg Rechenberg (Haugesund).
    Enslig. Overlevde dødsleirene, og flyttet til Molde etter krigen.
  • Fanny Helene Wathne (Stavanger).
    Registrert og arrestert, men unngikk deportasjon; hun var gift med en ikke-jøde.
  • Abraham Ramson (Stavanger).
    Registrert og arrestert, men unngikk deportasjon. Fikk amnesti gjennom personlige forbindelser. 

Anbefalt videre lesning:

  • Dybvig, Kjersti (2011). «Folkemordet i Rogaland», masteroppgave ved UiS.
  • Dybvig, Kjersti. 2012. «Jøder og politi i Stavanger: Glemselens bekvemmelige letthet», Oslo: Pax forlag.
  • Mendelsoh, Oskar. 2019 [1969]. «Jødenes historie i Norge gjennom 300 år», Oslo: Forlaget Press.
  • Sebak, Per Kristian. 2008. «Vi blir neppe nogensinne mange her – jøder i Bergen 1851-1945», Oslo: Vigmostad & Bjørke.
  • Sæland, Frode. 2009. «Herman Beckers krig: Historien om familien Becker og jødene i Rogaland under andre verdenskrig», Oslo: Aschehoug.
  • Vestbø, Arne. 2011. «Moritz Rabinowitz – en biografi», Oslo: Spartacus.
Publisert:
  1. Antisemittisme
  2. Holocaust
  3. Anna Kvam
  4. Historie
  5. Gjestekommentar

Mest lest akkurat nå

  1. Unge menn uten førerkort krasjet inn i gjerde på Jåttå

  2. På papiret var alt i orden. Bak hyttefasaden skjulte det seg underbetaling, falske timelister og livsfarlige arbeidsforhold

  3. Magne surfer på en ustabil kobberlinje

  4. Smittevernoverlege: – Kan bli en fin vår og sommer, men ny bølge til høsten

  5. Borgli testet banesykling: - Hjelmen knuste momentant

  6. Staten kan ikke betale for alt