Ernas store langtidsplan

KOMMENTAR: Etter fire hektiske år er det på tide for Erna Solberg å samle bred enighet om reformarbeidet i Norge. Derfor var det viktig å få inn Venstre i regjeringen.

Publisert: Publisert:

Erna Solberg aner sjansen til å forbli norsk statsminister i lang tid. Da må hun bygge en bred koalisjon bak de grunnleggende endringene hun vil gjennomføre, mener kommentator Harald Birkevold. Foto: Jon Ingemundsen

  • Harald Birkevold
    Kommentator
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Norge har et skrikende behov for økt innvandring, må øke skatteinntektene og bli grønnere. Høres dette ut som god Frp-politikk? Nei, selvsagt ikke. Men dette er realiteten dersom man ser litt lengre fram enn neste valg. Dette vet statsminister Erna Solberg.

Det kan fint argumenteres med at Høyre er Norges mest radikale parti. Dette høres ut som et paradoks, men betyr at Høyre er det partiet i Norge som mest konsekvent snakker om behovet for radikale reformer, dyptgripende endringer i den norske samfunnsmodellen, varige og dramatiske brudd med tradisjoner og vaner.

Her kan du følge Solamøtet direkte

Erna og Siv

De siste fire årene har Høyre regjert sammen med et parti som er langt mer konservativt og forsiktig i møtet med endringer og omstillinger. Tross dette har Erna Solberg fått med seg særlig finansminister Siv Jensen, ikke partileder Siv Jensen, på sitt program. Motytelsen har vært å gi etter i enkelte symbolsaker som har vært viktige for Frp. Samt en dose dobbelkommunikasjon, som når regjeringen snakker om full fres i oljå samtidig som den erklærer at klima er vår tids viktigste sak.

På Solamøtet, som gikk av stabelen mandag, gjorde egentlig Erna Solberg det klart hva som er grunnen til at hun har brukt mye tid og energi for å utvide regjeringens parlamentariske grunnlag. Og hvorfor hun holder døren på vidt gap for at også KrF kan ta plass rundt Kongens bord, dersom de vil. Er det til og med tenkelig - på sikt - med en storkoalisjon med et skadeskutt Ap? I teorien, ja. Men da uten Frp, må vi tro.

Eldresjokket

Hele verden ønsker å bytte plass med Norge, sa Ap-leder Jonas Gahr Støre på det samme møtet. Og det stemmer nok, i alle fall hvis de ikke er opptatt av fint vær og god fotball. Vi har en misunnelsesverdig god økonomi, lav ulikhet, stor tillit mellom borgere og myndigheter, høy grad av likestilling og et sterkt velferdssamfunn.

Men dersom vi ser litt fram i tid, for eksempel mot 2060, ser vi at antallet eldre, altså innbyggere over 70 år, vil øke med mer enn 400.000 i forhold til i dag. Og samtidig vil det være 750.000 færre yrkesaktive i Norge på dette tidspunktet. Regnestykket går ikke opp. Hvem i all verden skal ta seg av alle disse eldre, og hvem skal betale for dem? Dette har blant annet økonomiprofessor Victor Norman påpekt, men det står også å lese i et offisielt dokument, nemlig regjeringens egen Perspektivmelding.

Innvandrere må jobbe

Sannheten er at regnestykket ikke kan gå opp, at det ikke har nubbesjanse til å gå opp, uten innvandring. Høy innvandring.
Sammenlikn dette med at vi nå har et regjeringsparti som så ofte som mulig skryter av at vi skal ha Europas strengeste innvandringspolitikk, som tilsynelatende vil at grensen vår skal være en mur.
Det går ikke opp.

Men det går heller ikke opp når tallene også viser at yrkesdeltakelsen blant nye nordmenn er svært lav, faktisk ligger den rundt 20 prosent under gjennomsnittet. Det er ikke arbeidsledige eller trygdede innvandrere vi trenger for å ikke gå på en smell i neste generasjon, men folk som jobber og betaler skatt.

Bred enighet

Hvis valget i høst hadde fått et annet utfall, og Jonas Gahr Støre hadde stått på Solamøtet som statsminister, hadde han sannsynligvis kunnet bruke store deler av den talen Erna Solberg holdt. Det skyldes at det er bred politisk enighet om de langsiktige utfordringene Norge står overfor. Alle vet at omstillingen vil presse seg fram, fordi alternativet, å ikke gjøre noe, ikke vil fungere. Uenigheten står om hvordan vi best kommer dit vi vil.

Derfor er det viktig for Erna Solberg å samle rundt seg en regjering som har et bredest mulig grunnlag. Det er grunn til å tro at hun nå som Venstre er inne i varmen, vil rette oppmerksomheten mot KrF. For det er ikke tvil om at hun betrakter Frp som en bremsekloss i enkelte sentrale spørsmål. Særlig er det motvilje i deler av Frp til å tenke nytt om innvandring, skatt og velferdsordninger, noe som vil bli et sentralt spørsmål framover.

Erna i 2025?

Krisen i Arbeiderpartiet betyr nemlig at Solberg anser sjansene for å være store for at en Høyre-ledet regjering kan ha mulighet til å bryte den politiske lydmuren og bli gjenvalgt for en tredje periode.
Betyr innlemmelsen av Venstre i regjeringen at sentrum som en selvstendig politisk blokk i norsk politikk er dødt? Ja, kanskje. Men det er ikke helt sikkert. Venstre-leder Trine Skei Grande har gamblet på at raseriet i deler av Venstre over å gå i regjering med Frp vil legge seg etter hvert, men dette vil avhenge av hva som skjer i praktisk politikk.

Problemet Listhaug

Mange trodde at Sylvi Listhaug som innvandrings- og integreringsminister ville være uspiselig for Venstre, og at det derfor ville være et ufravikelig krav at hun måtte skiftes ut dersom Venstre skulle ta plass i regjering. Jeg trodde selv at dette ville bli et vanskelig spørsmål i forhandlingene. Men det er mulig at Listhaug kan bli sittende, dersom hun tilpasser retorikken sin til de nye politiske realitetene. Venstre har allerede gitt etter på innvandringsområdet, og vil nok fortsette med det i bytte mot politisk gjennomslag på andre og mindre kontroversielle områder. Et eksempel på en slik seier er at regjeringen freder Lofoten og Vesterålen, mot ønskene til Høyre og Frp.

  • Her finner du flere saker fra Solamøtet:
Publisert:

Les også

  1. Erna Solberg starter statsrådjakten på Sola

  2. Victor Norman er bekymret for andre ting enn oljeinntektene

  3. Statoil vil bore mer i 2018 og satser i Barentshavet når Lofoten holdes stengt

  4. Bildegalleri: Se hvem som deltar på Solamøtet

  1. Politikk
  2. Erna Solberg
  3. Venstre (V)
  4. Høyre (H)
  5. Arbeiderpartiet (Ap)