Sørstatsgeneralens lange skygge

KOMMENTAR: Kløften mellom de to politiske fløyene i USA er dypere og har lengre historiske røtter enn mange kan forestille seg. Fortidens skygge skaper uforsonlighet på begge sider.

Dette bildet fra bilangrepet mot antirasistiske demonstranter i Charlottesville, Virginia, ble i 2018 belønnet med Pulitzerprisen for nyhetsfotografi.
  • Harald Birkevold
    Harald Birkevold
    Journalist
Publisert: Publisert:

CHARLOTTESVILLE: Thomas Jefferson (1743–1826), USAs tredje president og hovedforfatteren av landets grunnlov, grunnla i 1819 University of Virginia. Det har i dag mer enn 25.000 studenter.

Hjertet av det vakre universitetsområdet, like utenfor sentrum av den lille byen Charlottesville i delstaten Virginia, er området rundt den klassisk inspirerte rotunden, også den designet av Jefferson, med vakre, lave bygninger som omkranser en lang, grønn plen.

Bare noen hundre år etter at europeiske nybyggere, borgere i imperialistiske kolonimakter i Europa, hadde inntatt «villmarken» i det som i dag er de østlige delstatene i USA, skulle Jefferson dyrke fram det ideelle, moderne mennesket, den rasjonelle, opplyste – og frie – borger.

Thomas Jefferson ruver i den moderne verdens historie. I tillegg var han slavedriver.

Geniet Jefferson

Thomas Jefferson, oljemaleri av Rembrandt Peale (59 cm x 49 cm), år 1800.

Fra sitt eget staselige hjem, eiendommen Monticello, som ligger på en høyde med utsikt til universitetet, kunne Jefferson skue ned mot et område som med hans egne ord huset en institusjon «som er basert på den uinnskrenkelige friheten til den menneskelige ånd, hvor man aldri er redd for å forfølge sannheten, uansett hvor denne måtte lede, og som ikke tolererer noen villfarelser så lenge fornuften er i stand til å bekjempe dem».

Jefferson var antakelig et geni. I tillegg til å spille en helt sentral rolle i skapelsen av Amerikas forente stater, var han filosof, vitenskapsmann, diplomat, arkitekt og diplomat. På alle disse områdene var han i sin tid fullstendig fremragende. Den dag i dag regnes Jefferson som en av de mest ruvende skikkelsene i historien om den moderne verden. Og selvsagt døde han den 4. juli – datoen for undertegnelsen grunnloven han skrev mesteparten av.

I tillegg var Thomas Jefferson slavedriver.

Monticello, Thomas Jeffersons hjem.

Menneskehandel

Det var ikke Thomas Jefferson som pløyde opp de jomfruelige og fruktbare markene rundt herregården Monticello. Ei heller var det Jefferson som gravde ut fundamentene til rotunden, eller de vakre mursteinsbygningene der universitetets professorer bodde og underviste. Det var ikke Jefferson som gravde grøftene, sådde kornet, slaktet grisene, vasket professorenes og studentenes sengetøy.

Det arbeidet ble utført av mennesker som var kjøpt. Noen av dem var Jeffersons personlige eiendom. Mennesker uten de rettighetene Jeffersons egen Grunnlov erklærte for «universelle». De var slaver.

Nazisten i bilen

Den 12. august 2017, 198 år etter grunnleggelsen av universitetet, kjørte den erklærte nynazisten James Alex Fields jr. bilen sin rett inn i en gruppe antirasistiske demonstranter i sentrum av Charlottesville. Dagen i forveien hadde Fields satt seg i bilen i en annen delstat, Ohio, og kjørt nesten 900 kilometer for å delta i en slags samling av høyreekstreme grupperinger i USA.

Fields drepte den 32 år gamle antirasisten Heather Heyer og påførte åtte andre til dels svært alvorlige skader.

«Unite the Right», som samlingen ble kalt, var sammensatt av et bredt utvalg av USAs mange høyreekstreme grupperinger. I juli samme år hadde Ku Klux Klan demonstrert i byen. Nå var tiden inne for å «samle krefter». Drøyt tre år seinere, den 6. januar 2021, skulle mange av de samme kreftene storme kongressbygningen i hovedstaden Washington, oppkalt etter landets første president. Også han slavedriver.

Les også

Gunnar Grendstad: «USAs arvesynd – rasismen»

Generalen på sokkelen

Sokkelen til general Lees statue har blitt et samlingssted for både rasister og antirasister.

Hvorfor Charlottesville? Fordi det var foreslått å demontere og fjerne en rytterstatue av en general som het Robert E. Lee. Statuen sto i en liten park i Charlottesville. Der hadde den stått siden 1924.

Lee var den militære lederen for Sørstatene under den amerikanske borgerkrigen fra 1861 til 1865. Han kjempet for løsrivelse fra unionen på vegne av de delstatene som ikke ville gi slipp på det store økonomiske fortrinnet de hadde. Gratis arbeidskraft. Altså slaveri.

Historien om Jefferson, universitetet, Charlottesville og de groteske scenene som utspilte seg der i 2017, hvor president Donald Trump erklærte for all verden at det «fantes gode mennesker på begge sider», fungerer for meg som en ganske presis demonstrasjon av hvor lange linjer og hvor dype røtter dagens kulturkrig i USA har.

Hvit skam, hvit makt

Opprørspoliti beskytter høyreekstreme demonstranter ved statuen av sørstatsgeneral og slaveriforkjemper Robert E. Lee.
Nynazisten Richard Spencer (43) er en lederfigur på den ytterste høyresiden i USA. Nå bruker han rettssaken i Charlottesville som talerstol.

Mens studentgrupper med overveiende hvite medlemmer tilbyr gratis omvisninger på universitetsområdet for å fortelle om dets mørke fortid med slavearbeid, samler hvite høyreekstreme seg fortsatt fra tid til annen ved foten av sokkelen der general Lee sto fram til i sommer. Nå befinner Lee og hesten hans seg på ukjent sted. Flere private borgere har bedt fylket om å få statuen utlevert for å sette den opp igjen på privat grunn.

Representanter for de samme gruppene møter i disse dager opp ved tinghuset i byen, hvor et sivilt søksmål mot personer som var ansvarlige for det høyreekstreme arrangementet i 2017 er saksøkt av folk som ble ofre for volden, er oppe til behandling. James Fields er for lengst dømt til livsvarig fengsel uten mulighet for benådning.

Fra rettsbygningen er det fri sikt opp til Monticello, som i dag er både museum og vingård. Et steinkast unna Jeffersons farm ligger en av de andre, store vingårdene i området. Den eies i dag av Donald Trump – landets 45. president og forbilde for mange av dem som sitter som saksøkte i rettssalen der nede.

Publisert:
  1. Kommentator Harald Birkevold
  2. Slavearbeid
  3. USA
  4. Rasisme
  5. Historie

Mest lest akkurat nå

  1. Melder om snø i etter­middag

  2. Varsler 5 kroner kilo­wattimen rundt middagstider

  3. Nå slipper de å bygge «Undheimsti» på Eigerøy

  4. Dette sa Gunnarsson som fikk Brekalo til å koke over

  5. Ingve Bøe: «Hvis ikke Viking tar bronse, spiser jeg hatten min»

  6. Slik vil Norled revolus­jonere elekt­riske hurtig­båter