En arving vender hjem

KOMMENTAR: Stilen til Petter Smedvig Hagland er ukonvensjonell og muntlig. Det er det ikke noe galt med i utgangspunktet, men det gir ham visse problemer i en sak som lener seg hardt på dokumenter.

Petter Smedvig Hagland (foran) og hans advokat Alex Borch i Stavanger tingrett mandag. Foto: Fredrik Refvem

  • Harald Birkevold
    Harald Birkevold
    Kommentator
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Petter Smedvig Hagland fikk, i likhet med de to andre saksøkte, en hard tørn da han forklarte seg for Stavanger tingrett mandag og tirsdag. Men forklaringen hans ga også innsyn i en svært annerledes personlig bakgrunn, noe som kanskje kan belyse hans nokså ukonvensjonelle stil som forretningsmann.

Som fjerde generasjon i en av Stavangers ledende familiebedrifter ble Petter Smedvig Hagland født inn i rikdom i 1980. Da han vendte tilbake til Stavanger i fjor, hadde han bodd i utlandet i 17 år. Han er utdannet økonom fra Cambridge University, han har jobbet for en investeringsbank i London og han har hatt sin plass i styret for Smedvigs omfattende virksomheter i inn- og utland.

Uenighet i familien

I 2010, da Smedvig Hagland fylte 30 år, oppsto det en uenighet internt i Smedvig-familien som gjorde at det ble satt i gang en prosess for å kjøpe ham ut av familieselskapet. Denne førte til at selskapet Petrus, som ble opprettet da arven etter hans tante ble fordelt etter hennes bortgang da han var 18 år gammel, ble verdsatt til 700 millioner kroner. Av skattemessige grunner i Storbritannia var pengene bundet opp i såkalte «truster» med Smedvig Hagland som begunstiget.

Når han nå har vendt tilbake til Norge, opplyste han at selskapets oppbygning vil endres i tråd med norske skatteregler. 200 millioner kroner er satt av til hans to barn, så kapitalen i Petrus var dermed på rundt en halv milliard kroner da han begynte å involvere seg i eiendomsmarkedet i hjembyen.

Må skape distanse

Det handler med andre ord om en meget velstående mann, som i lang tid bare hadde kunnet oppholde seg i Norge i inntil to måneder i året av skattemessige grunner, som nå har vendt hjem og som ønsket seg et stort og oppsiktsvekkende prosjekt for å komme i gang som eiendomsinvestor.

Det er viktig for Smedvig Hagland å skape tilstrekkelig distanse mellom egne disposisjoner for å komme i posisjon til å overta den attraktive Alstor-tomta og det arbeidet som ble utført av Kjetil Andersen. Grunnen til det er den meget omtalte klausulen som Andersen var bundet av, og som bestemte at han ikke hadde anledning til å konkurrere med sin tidligere arbeidsgiver Base om Alstor-tomta før 1. juli 2016. Petrus kjøpte tomta i slutten av april.

Men det gjenstår likevel som et problem for ham at det er såpass mange spørsmål som dukker opp i kjølvannet av de bevisene som ble sikret i de saksøktes e-poster og tekstmeldinger. Disse kan nemlig gi et inntrykk av at Petrus og Smedvig Hagland selv var svært avhengig av bistanden fra Kjetil Andersen og Thomas Mjeldheim i tiden fram til han inngikk avtalen om å kjøpe Alstor.

De store linjene

Advokat Fredrik Gisholts utspørring av Smedvig Hagland var detaljert og sikkert ubehagelig for Smedvig Hagland, fordi den kan etterlate seg et bilde av en forretningsmann med merkelig lav detaljkunnskap om den betydelige avtalen som ble inngått, med tanke på hvor viktig den var for ham. Han hadde ikke lest flere dokumenter av stor betydning for prosjektet, gikk det fram av hans forklaring, og han hadde heller ikke holdt sitt eget styre orientert om forhandlingene om Alstor før avtalen var inngått.

På den annen side kan det hevdes at dette er et spørsmål om stil og personlighet, altså at Smedvig Hagland er en forretningsmann som handler på instinkt og er mer opptatt av de store linjene enn av detaljer i avtalene, og at han er komfortabel med muntlige avtaler med folk han stoler på. Dette er personlighetstrekk som han i så fall deler med flere kjente forretningsfolk, inkludert saksøker Alfred Ydstebø.

LES OGSÅ DE TIDLIGERE KOMMENTARENE FRA RETTEN:

Les også

Høy temperatur og hukommelsessvikt

Les også

Uskyldig løpegutt eller illojal kyniker?

Les også

Oppvasken i Stavanger tingrett handler om løgn, løftebrudd og store penger

  • Her kan du også følge våre direkterapporter fra rettssaken:

Les også

  1. DIREKTE: Vi følger Alstor-saken

Publisert:

Kommentator Harald Birkevold

  1. Vi har plass til både ulv og sau i Norge. Vi trenger ikke velge

  2. «Det republikanske partiet har blitt en personkultus for Trump»

  3. Hvorfor er det Kirken, og ikke for eksempel moskeene, som får mest kritikk om synet på homofilt samliv?

  4. – Er det ikke bra at ideologiske forskjeller i politikken blir tydeligere?

  5. «Etter tiår med systematisk rasering av livsgrunnlaget i små utkantkommuner, lurer staten nå på hvorfor folk flytter»

  6. Når kampen står om knappe, lokale ressurser er det alltid lurt å følge pengene. Hvem tjener på dette?

  1. Kommentator Harald Birkevold
  2. Alfred Ydstebø
  3. Kjetil Andersen
  4. Eiendom