Natasja Askelund: Er det ekkelt å bytte bleier på voksne folk?

GJESTEKOMMENTAR: For meg har det å kunne hjelpe mennesker som har vært totalt prisgitt min omsorg, som ikke har kunnet velge meg, eller sin situasjon med stell, mat og pleie, alltid føltes som en gave.

«Mer kompetanse løser ikke mangelen på tid,» skriver Natasja Askelund.
  • Natasja Askelund
    Natasja Askelund
    Billedkunstner og helsefagarbeider
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over fem år gammel
iconKommentar
Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

Jeg har tenkt at det ikke finnes noe finere å gjøre for et annet menneske enn å hjelpe med vask og stell, når de ikke klarer det selv. At det er en helt unik situasjon å hjelpe mennesker med de helt basale, enkleste, men samtidig viktigste, oppgavene i et menneskeliv. At jeg aldri er nærere noen, samtidig som min person aldri er mindre viktig enn akkurat da. Jeg har tenkt at jeg i 31 år har prøvd å gjøre dagen for noen litt finere og livet litt enklere. Jeg har tenkt at jeg gjør en god og viktig jobb.

Møtt med forakt

Jeg har tenkt at jeg gjør en god og viktig jobb.

Jeg har jobbet som ufaglært assistent på sykehjem i over 30 år. Denne sommeren er det 31 år siden jeg hadde min første sommerjobb på det som den gangen var et aldershjem, men der flere av beboerne var pleietrengende. Siden den gangen har jeg arbeidet på flere institusjoner, i hjemmetjenesten og på psykiatrisk, og det har ofte slått meg at arbeidet jeg har gjort har blitt møtt med forakt og nedlatende holdninger. Folk har sagt ting som “jeg kunne aldri jobbet som rævvasker” og ”er det ikke ekkelt å bytte bleier på voksne folk?” De har ment at gamle lukter mugg, eller at de er ekle når de suggler, at gebiss er disgusting, og at de aldri i verden hadde kunnet tørke spy etter andre folk.

Respekt for andre

Jeg glemmer aldri min første arbeidsdag og mitt første stell: pasienten var sengeliggende, på et tomannsrom med heldekkingsteppe. Badet var i gangen, der det sto navn på knaggene med nedentil og oventil kluter, og nedentil og oventil vaskevannsfat. Vi vasket pasienten med vanlige gule oppvaskhansker. Jeg var målløs og sjokkert og lærte en viktig lekse i respekt for andre mennesker. For selv om dette stellet brøt med omtrent alt jeg senere har lært om hygiene og arbeidsmetode, selv om det hverken fantes skyllerom eller håndsprit, stellefrakk eller rene og skitne soner, ble damen i sengen behandlet med en verdighet, og omsorg som berørte meg på en måte jeg alltid husker.

Det meste er som før

Mye har forandret seg innen pleie og omsorg på 30 år. Nå er sykehjemmene profesjonaliserte. Det finnes prosedyrer for det meste, og alt skal kunne dokumenteres. Det bygges enorme nye sykehjem, med integrerte pasientforflyttere, egne bad, høyderegulerte vasker, skyllerom, spritdispensere utenfor alle rom, sansehager, alle har enerom. Ingen gir medisiner uten godkjente kurs, det blir skrevet avviksmeldinger over en lav sko, vi har regler for uniformering, røyking, hygiene og neglelakk, og ingen ville ha godtatt at det ikke fantes heis på et sykehjem.

Selv om jeg i dag bruker uniform på jobb og stellefrakk når jeg steller pasienter, selv om jeg spriter hendene før og etter at jeg tar på engangshansker, selv om alle pasientene har eget bad, vaskevannsfatet blir kokt i bekkenspyleren etter hvert stell, og kluter og håndklær blir sendt til vaskeriet, er det meste som før. Jeg arbeider sammen med fantastiske folk som brenner for jobben sin, som elsker jobben sin, tåler hets og juling, tar tunge løft, og løper beina av seg for å klare oppgavene sine.

Persilledusker og enerom

På tross av politikernes urokkelige tro på kompetanse og teknologi når de skal løse problemene i eldreomsorgen, er det fortsatt ikke spritdispensere og regulerbare sykehussenger som er den største forandringen, men det at beboerne har blitt sykere mens personalet har fått flere oppgaver. Mer kompetanse løser ikke mangelen på tid.

I media skrives det om folk som har sultet i hel på sykehjem, og gamle som blir sittende i våte bleier. Politikernes bekymring fokuserer på persilledusker og enerom. Det villeste og mest absurde utspillet var da Solgul Klette i Sandnes Høyre i januar i år, mente at det burde legges bedre til rette for sex på sykehjemmene.

Les også

Høyre vil snakke om sex på sykehjem

Omsorg

Absurd fordi hverdagen på et sykehjem ofte ser sånn ut: to pleiere på en avdeling med åtte pasienter. Én pleier begynner kvart over syv, mottar rapport og starter stell. Den andre begynner åtte, oppdaterer seg hvis det er mulig, og begynner stell. Alle pasientene skal selvfølgelig stå opp når de ønsker, men bør ha fått mat før kl ti. Alle trenger hjelp og veiledning. Noen må ha hjelp av to pleiere. Det kommer frokostvakt mellom åtte og kvart på ni, som hjelper med å gi mat og smøre skiver. Flere må ha hjelp til å spise. Før vaktskifte kl tre, skal alle pasientene ha fått hjelp til stell, dusj, aktiviteter, spise to-tre måltider, gå på toalettet, det skal byttes på senger, vaskes opp, gis medisiner, stelles hår, barberes, pusses tenner, sminkes, skrives rapport, alle skal få ivaretatt sine åndelige og fysiske behov, alle skal ses, og få oppmerksomhet.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/kommunevalget-2011/hellstroem-om-eldrematen-grusomt/a/10090048/

Dette er ikke oppgaver man løser med persilledusker, sex eller teknologi. Dette er oppgaver som ikke kommer til å forandre seg de neste 30 årene, fordi det handler om mennesker, omsorg og å hjelpe med noe av det enkleste og viktigste et menneske trenger; å ivareta følelsen av å være seg selv.

Publisert: