Varehandelen kan takke seg selv for butikkdøden
GJESTEKOMMENTAR: Varehandelen dør ikke. Den endrer seg. Og de som vil overleve, må være med på endringen. Sats på service!
- Ståle ØklandForfatter
Denne artikkelen er over tre år gammel
KommentarDet blir færre butikker i Norge. Mellom 2008 og 2016 forsvant 9 prosent av alle butikkene, ifølge tall fra SSB og Virke. I deler av Agder, Oppland og Finnmark er nesten 20 prosent av butikkene borte. Utviklingen har gått fra vondt til verre. I fjor gikk mer enn 1000 selskaper innen varehandelen konkurs, ifølge analyseselskapet Experian.
Når andre går konkurs, åpner de nye lekebutikker
Konsekvenser
Utviklingen får konsekvenser. Når det blir færre butikker, blir det mindre bruk for butikklokaler. I mange norske byer står mye tomt og ledig. Det påvirker eiendomsprisene og pulsen i byen. Trenden rammer også kjøpesentrene, med økende marginpress og fallende lønnsomhet. Besøkstallet går ned, og ungdommene henger ikke på sentrene i samme grad som før. De finner sine møteplasser på internett.
Vekst i kjøpesenter, verre i sentrumsgatene
Forklaringen
Forklaringen på utviklingen har flere årsaker. Priskonkurransen mellom butikkene er blitt sterkere, noe vi ser i sportsbransjen. Mange butikker selger varer med tap. Det har i flere år vært en overetablering, og de siste årene har netthandelen økt med rundt 15 prosent årlig. I dag utgjør netthandelen sju prosent av norsk varehandel. I land som Storbritannia og USA er tallet høyere, noe som tyder på et vekstpotensial i Norge, særlig innen dagligvarebransjen, der netthandelen har vært lav. Men butikkdøden handler også om noe mindre målbart, sik som mangel på service og gode handleopplevelser.
Stress
Det er stressende å handle i et supermarked. Først må jeg kjøre til butikken. Deretter må jeg finne en parkeringsplass. Jeg må finne frem varene og legge dem i handlevogna. Jeg vet ikke på forhånd om butikken har produktene jeg vil ha, men om jeg finner dem, må jeg kanskje skanne dem i en selvbetjent kasse. Deretter må jeg lempe varene ut i bilen, før jeg kjører hjem. Er jeg uheldig, er det kø i trafikken, og jeg har brukt masse tid.
Jeg tenkte ikke over dette for 5–10 år siden, fordi det ikke fantes noen alternativer, men nå sparer jeg tid ved å handle på nettet. Da kan jeg sitte i min egen stue, velge ut produktene jeg vil ha og få levert alt hjem. I et travelt familieliv med barn som skal kjøres på fritidsaktiviteter, med en hund som trenger tur, og med et håp om å få trent litt selv også, er tid gull verdt. Dessuten er det lettere å sjekke priser på nettet, og jeg får tilbud om kjøpsanbefalinger. «De som kjøpte denne varen, kjøpte også denne», får jeg vite i en nettbutikk. Nettbutikkene er alltid åpne, og handelen er blitt tryggere.
Opplevelser
Det finnes mange flinke folk i norsk varehandel. Jeg vet om en fiskebutikk som tilbyr topp varer og service, som beiner ut fisken for meg, skjærer flotte fileter og ringer når butikken har fått inn årets skrei. Jeg vet om en ostebutikk som lar meg smake, kommentere og som tilbyr nydelig syltetøy til blåmuggosten. Jeg vet om en dagligvarebutikk der innehaveren er på fornavn med sine kunder, og som jobber tidlig og sent for at kundene skal bli fornøyde. Jo da, de finnes der ute. Heldigvis. Og de lykkes fordi de tilbyr noe netthandelen aldri kan konkurrere med, nemlig service, opplevelser og en drøs på kjøpet.
Men det finnes altfor mange butikker som hverken tilbyr service eller lave priser, der de ansatte ikke har peiling og ser på kundene som et forstyrrende element. Det finnes kjøpesentre med kafeer der skolebollene er tørre, der du må fylle kaffen oppi koppen selv, der du må rydde bordet selv og der du tråkker rundt i smuler og graps. Det finnes ingen grunn til å handle der. Og det er akkurat dette folk er i ferd med å oppdage. Derfor handler de på nett og drikker kaffen hjemme.
Forbrukerne
Butikkdøden trenger ikke å være en ulempe for oss forbrukere. Butikkene som forsvinner, er ofte de dårligste. For slik er markedsøkonomien. Den er som en stor fabrikk som sorterer bort det folk ikke vil ha. Blir det færre butikker, blir det lavere husleie, noe som åpner opp for flere nisjebutikker. I den danske byen Silkeborg så jeg en glassblåser som hadde åpnet butikk midt i den travleste handlegaten. Her kunne folk kjøpe flotte vinglass som var håndlaget på stedet. Håndverkerne kommer tilbake og blir en del av bybildet igjen. Det er positivt.
Arbeidsplasser
Det som bekymrer, er alle arbeidsplassene som forsvinner. Varehandelen sysselsetter 350.000 mennesker i Norge. Folk uten utdannelse kan få jobb og karriere ved å jobbe i butikk. Den slags muligheter finnes det lite av i andre bransjer. Netthandelen ansetter langt færre mennesker enn den tradisjonelle varehandelen. Og det blir ikke volum av noen nye nisjebutikker her og der. Anslagene varierer, men så mange som 50.000 mennesker i varehandelen står i fare for å miste jobben de neste 10 årene. Hvor skal de ta veien?
Sats på service
Skal de tradisjonelle butikkene lykkes i fremtiden, må de bli flinkere til å forstå kundene sine. De må investere i sine ansatte slik at de kan tilby service og gode handleopplevelser. De må være til stede både på nett og i gatebildet. Om noen år kommer trolig Amazon til Norge. Da blir det enda tøffere. I USA står Amazon for halvparten av all netthandel.
Men varehandelen dør ikke. Den endrer seg. Og de som vil overleve, må være med på endringen.
