Valgets kvaler for valglovutvalget

KOMMENTAR: I løpet av våren kommer et bredt sammensatt utvalg med sin innstilling til ny valglovgivning. Forrige uke kom de første lekkasjene.

Publisert: Publisert:

Lagdommer i Eidsivating lagmannsrett, Ørnulf Røhnebæk, som leder det bredt sammensatte valglovutvalget. Det har blant annet representanter fra alle partier på Stortinget. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

  • Lars Helle
    Sjefredaktør

Skal vi tro opplysningene Aftenposten sitter inne med, er valglovutvalget splittet. Splittet langs litt overraskende linjer. Det mest oppsiktsvekkende er kanskje at det vil opprettholde 19 valgdistrikter ved stortingsvalgene, selv om landet nå er delt inn i bare 11 fylker.

Ved stortingsvalget neste høst er det uansett de gamle fylkesgrensene som avgjør. At vi skal ha 19 valgdistrikt, er grunnlovsbestemt, noe som betyr at endringen må vedtas av to forskjellige Storting. Regionreformen var ikke klar i tide til at endringer kunne skje allerede i 2021.

Likevel har det vært ventet at kommisjonen vil fremme et forslag om grunnlovsendring, som kan fremmes før stortingsvalget neste år, med sikte på vedtak i det nyvalgte Stortinget. Det kan det tenkes at den gjør, men det vil i tilfelle være et mindretallsforslag. Kommisjonen er delt, og flertallet vil visstnok beholde dagens 19 valgdistrikt. Trolig vil de derfor også bevare dagens ordning med 19 utjevningsmandater.

Regionreformens innflytelse

Usikkerheten rundt framtiden til en del av de nye regionene, særlig Viken og Troms og Finnmark, skal være årsaken til at utvalget har fått valgets kvaler. Høyres representant i det faglig sterke utvalget er, overraskende nok, for å bevare valgdistriktene etter den gamle fylkesmodellen. Det er for øvrig Johan Giertsen, som er en av bakmennene bak det lett nerdete meningsmålingsnettstedet pollofpolls.no, som representerer Høyre i utvalget.

Valglovutvalget har flere muligheter til å komme seg ut av dette dilemmaet på. For eksempel ved å foreslå forskjellige tekster til en eventuell grunnlovsendring (som da også må ha bestemmelser om antall utjevningsmandater) eller foreslå å omformulere Grunnloven slik at antall valgdistrikter kan avgjøres ved ordinær lovgivning. Det siste er det som bør skje. Valgtekniske regler bør stå i valgloven, ikke i Grunnloven.

Istedenfor griper utvalget inn i regionreformen, i tillegg til å innføre et slags fjerde forvaltningsnivå i Norge. Som om ikke tre var nok. Hvordan de skal forklare velgere i Stryn og Sveio at de i fjor stemte på representanter til et felles fylkesting for Vestland, men neste år skal velge stortingsrepresentanter for de ikke-eksisterende Sogn og Fjordane og Hordaland, blir interessant å se.

Arealfaktoren endres

Ifølge Aftenposten har utvalget, heldigvis, også vært tungt innom andre faktorer som bidrar til at hver stemme skal bety like mye. Distriktsinndelingen i seg selv bidrar til at stemmene ikke teller like mye. I tillegg bidrar en arealfaktor til at fylker som er store i utstrekning, men små i innbyggertall får bedre uttelling for hver stemme enn mer folkerike fylker. Finnmark og Sogn og Fjordane har dermed færre stemmer bak hver stortingsrepresentant enn for eksempel Oslo og Rogaland.

Flertallet i utvalget vil redusere virkningen av arealfaktoren, for at alle stemmer skal telle mer likt. Dette er også årsaken til at utvalget kommer med forskjellige forslag som vil tilgodese de mindre partiene. En fraksjon ønsker å senke sperregrensen for utjevningsmandater fra fire til tre prosent. Det ville i inneværende periode først og fremst begunstiget MDG, som med sine 3,2 prosent oppslutning ville fått mangedoblet sin enpersonsgruppe.

Valgets matematikk

En annen fraksjon vil heller endre «første sperredivisor», tallet partiets stemmetall deles på for beregning av deres førstemandat. Den er i dag på 1,4 (St. Lagües modifiserte metode), mens forslaget innebærer at tallet settes til 1,2. Dette vil også være til gunst for mindre partier og i større grad ta opp i seg at norske velgere foretrekker en stor og vid partiflora.

Sannsynligvis vil begge disse forslagene lide en stille død, hvis de kommer så langt som til Stortinget. De store partiene som Høyre, Ap og etter hvert Frp, har tradisjonelt motsatt seg denne type endringer i valglovgivningen. Hensynet til å skape styringsdyktige flertall er noe av argumentasjonen de har brukt, selv om mange mener dette har vært skinnargumentasjon for å sikre egen representasjon.

Les også

En av tre redd for å bli lurt på sosiale medier

Les også

«Alle» snakker om Fox News – også i film og tv-serier

Også delingstall, sperregrense og antall utjevningsmandater er nedfelt i Grunnloven. Det betyr ikke bare at lovgivningsprosessen er omstendelig og langvarig. Det betyr også at forslagene må ha minst to tredjedels flertall for å kunne vedtas. Et mindretall kan altså blokkere endringene, noe som fort kan skje dersom det for eksempel går distriktspolitikk i den nye valgordningen.

Koronakrisen påvirker

Forslagene må også fremmes seinest i det tredje året av denne stortingsperioden. På grunn av koronakrisen tyder mye på at Stortinget ikke oppløses før på høsten, så representantene har fått noen måneder ekstra på å fremme forslagene, men det skal holde hardt.

Det lekkasjene ikke sier noe om, er hvordan valglovutvalget skal bidra til å sikre allmenn stemmerett, håndtere digital valgdeltakelse og hindre manipulering, særlig fra utlandet, av valgresultatene.

Primærvalgene i USA viser at det er mulig å gjøre det svært vanskelig for folk å registrere seg om stemmeberettiget, antall valglokaler er redusert, det er flyttet på valggrenser («gerrymandering») og selv under koronarestriksjonene er det vanskelig å gjennomføre valg med poststemmer.

Mange av disse problemstillingene er helt nye, men Norge har hatt sine opptellingsproblemer ved flere av de siste valgene. Hvis vi skal bevare frie, hemmelige valg med allmenn stemmerett er slike ting mye viktigere enn distriktsinndelingen. Forhåpentlig vil også stortingsdebattene speile dette.

HER kan du lese Stortingets egen omtale av Grunnloven.

Publisert:

Les også

  1. Frp i Stavanger vil ikke si hvem som er ordførerkandidat. De vet rett og slett ikke hvem som blir valgt inn.

  2. 2003: Rogaland mangler fire på Stortinget

Mest lest akkurat nå

  1. – Hurtigruten er selve symbolet på det nye Norge: Luksus på øvre dekk, fattigdom og frykt hos de som driver maskineriet

  2. Fjellklatrere hentet av redningshelikopter

  3. Mamma Ingebrigtsen ble forferdet over Jakobs løp: – Han er tross alt 20 år i dag og må få bestemme selv

  4. To smittet av koronavirus i Randaberg

  5. Ny E18 ved Larvik kostet 5,2 mrd. kroner. På veien forsvant avkjøringen til byen.

  6. Simon ble oppringt på jobb: - Du har en død elg i hagen

  1. Regionreform
  2. Stortingsvalg
  3. Sogn og Fjordane
  4. Troms og Finnmark
  5. USA