Det nye, grønne høyre

KOMMENTAR: Nei, Lofoten vil ikke bli åpnet, iskanten kan bli flyttet sørover og EU fnyser av Equinors klimakutt. Det politiske landskapet blir grønnere, også på konservativ side. Det er oljebransjens frykt.

Publisert: Publisert:

Line Lønning fra Natur og Ungdom demonstrerte i 2013 mot oljeleting i Lofoten og Vesterålen. Foto: Jon Ingemundsen

  • Hilde Øvrebekk
    Kommentator

I januar dannet Østerrikes miljøparti og det konservative folkepartiet ÖVP regjering. På dagsordenen står både klima og skjerpet innvandringspolitikk.

De grønnes medlemmer må godkjenne samarbeidet lørdag, men alt ligger til rette for den litt uvanlige alliansen.

I bytte mot lavere skatter for næringslivet og en strammere innvandringspolitikk, får de grønne en klimapakke med høyere priser for CO₂-utslipp, omlegging av skattepolitikken, høyere avgifter på flyreiser og støtte til kollektivtrafikken.

Det er et tegn i tiden at klima ikke bare hører til på venstresiden av politikken, men også den høyre. Både i Frankrike og Tyskland har de konservative nærmet seg de grønne mer og mer. I Tyskland samarbeider de grønne med konservative partier i en rekke delstater.

Les også

Hilde Øvrebekk: «Iskanten – ikke et for eller mot oljå»

Les også

Listhaug deler ut 69 nye oljelisenser

EU og klima

De konservative partiene ikke har funnet tonen med de grønne i alle land i Europa. Men også de andre landene er medlemmer av EU, og må dermed følge EUs klimamål.

EU-parlamentets største parti er Det europeiske folkeparti (EPP), et kristendemokratisk, konservativt politisk partisamarbeid. I Norge er Høyre assosiert medlem, mens KrF er observatør.

Ursula Von der Leyen, som i desember tok over som Europakommisjonens president, står bak EUs nye grønne deal (European Green Deal). Denne ligger an til snart å bli lovfestet i Det europeiske råd. Målet er å gjøre EU karbonnøytralt innen 2050.

Etter brexit vil sammensetningen i Europakommisjonen bli endret. Selv om De grønne er ventet å bli svekket, ligger likevel satsingen på klimatiltak fast med det konservative EEP i førersetet.

Les også

Siste ord om olje og Arktis

Les også

EU har klimamakten, ikke Norge

Norske forhold

Her i Norge så vi forrige helg hvordan også Høyre, i alle fall deler av partiet, begynner å tenke i nye retninger når det gjelder klima.

Oslo Høyre ble det første fylkeslaget i partiet som har vedtatt å verne havområdet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe) mot konsekvensutredning og oljeutvinning.

Vedtaket er ganske likt det mange partilag i Ap vedtok i fjor. På landsmøtet i fjor vedtok Ap i tillegg å si nei til konsekvensutredning, men ikke til varig vern. Det er etter dette ikke flertall i Stortinget for å utrede muligheten for oljeboring i Lofoten.

Vedtaket i Oslo Høyre er del av en større miljøresolusjon som også innebærer at de vil flytte iskanten sørover, uten at det påvirker allerede gitte konsesjoner. Det skal i tillegg gis varig klimavern til Barentshavet nord.

Les også

Von der Leyen klar med ny Kommisjon: Slik skal de styre EU

Gass

Det som skjer i EU, vil også påvirke Norge i stor grad.

Rundt 90 prosent av den norske oljeproduksjonen selges til EU-markedet, og nesten all norsk gass leveres gjennom gassrørledningene til Europa.

Innen 2030 skal EU, etter planen, kutte minst 40 prosent av klimagassutslippene, sammenlignet med 1990-nivået, 32 prosent av strømmen skal komme fra fornybare energikilder og energieffektiviteten skal bedres med minst 32,5 prosent.

Analysebyrået Artelys skrev i en rapport som ble publisert forrige uke, at dersom EU skal oppnå sine klimamål for 2030, vil dette føre til en 29 prosent reduksjon i bruk av gass, sammenlignet med 2015. Rapporten konkluderte med at det ikke er bruk for mer infrastruktur for gass i Europa.

Likevel kom Gassco nettopp med en ny rapport om at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å øke transportkapasiteten for gass fra Barentshavet. Et gassrør og prosessanlegg kan koste fra 17 til 35,5 milliarder kroner.

Les også

Vi trenger en ny norsk olje- og gassfortelling

Klimaplan?

Equinor kom tidligere denne måneden med en klimaplan med et mål om å kutte omtrent alle sine utslipp fra produksjonen på norsk sokkel innen 2050.

Men det er ikke utslippene fra norsk sokkel EU tenker på hvis EU skal være klimanøytralt innen 2040. De tenker på forbrenningen av olje og gass. Den står for rundt 95 prosent av utslippene. Det er disse EU må kutte i, og da kan ikke framtidens energi komme fra gass.

Mandag skrev NRK at Christian Weinberger, rådgiver for avansert industriell teknologi og hydrogen i EU-kommisjonen, «fnyser av Equinors klimaplan». Han mener den er basert på antagelser og ønsketenkning om hvordan fremtidens energimarked vil se ut.

Flere store, europeiske pengeforvaltere har signalisert at de vil helt ut av fossil sektor. Det danske pensjonsfondet MP Pension har kastet ut ti store oljeselskaper, inkludert Equinor. Selskapets klimaplan har ikke imponert dem heller. Og Den europeiske investeringsbanken har sagt den vil trekke seg ut av investeringer i olje og gass.

Les også

EU mot netto null i 2050, men uten Polen helt på plass

Les også

EU-landene enige om klimanøytralitet innen 2050

Presset

Her til lands har MDG signalisert at de er blokkuavhengige, og de siste årene har det kommet et nytt skille også i norsk politikk. De tradisjonelle skillelinjene blir visket ut av enkeltsaker, i dette tilfellet klimaet.

Tidligere har Høyre vært en garanti for at oljeindustrien får beholde sine rammevilkår. Men nye og yngre krefter i partiet ser at også de må posisjonere seg i klimasaken.

Oljeindustrien lurer nå på om lisensene de allerede har fått tildelt vil trekkes tilbake dersom iskanten flyttes sørover.

Og den politiske kampen om oljeboring i Lofoten må de nok se som tapt. Med de nye klimakreftene, også i Høyre, er det veldig lite sannsynlig at diskusjonen om en konsekvensutredning vil bli gjenopptatt om 10 år.

Oljebransjen begynner å føle presset fra både investorer, banker og nå også fra politikere på høyresiden i europeisk politikk.

Det som skjer, både i Europa og Norge, bør være en oppvekker for olje- og gassbransjen. For å vinne må man være villig til store endringer. Den som ikke klarer å følge med på, eller stritter mot, utviklingen taper.

Publisert:

Kommentator Hilde Øvrebekk

  1. – Når vi slutter å stole på forskning, er vi på ville veier

  2. Olje og klima er ikke motsetninger

  3. – Frp’s politiske U-svinger

  4. 3,6 milliarder til grønn omstilling er «peanøtter»

  5. – Still kritiske hydrogen-spørsmål, Bru!

  6. Hold opp nå, vaksine-motstandere!

  1. Kommentator Hilde Øvrebekk
  2. Klima
  3. Klimapolitikk
  4. Iskanten
  5. EU