Storebror har sett deg, lagret deg og vil kjenne deg igjen

KOMMENTAR: Osama bin Laden var verdens mest ettersøkte terrorist. Da amerikanerne i 2011 fant ham og drepte ham, lå det en avansert form for ansiktsgjenkjenning bak en sikker identifisering. Nå kommer en forbedret versjon av teknologien til en butikk i nærheten av deg.

Publisert: Publisert:

Ansiktsgjenkjenning ble presentert på en digitalmesse i Kina i mai. Her er det besøkende som utsettes for teknologien. Foto: NTB/Reuters

  • Lars Helle
    Sjefredaktør
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Det er all grunn til å være bekymret. Myndigheter og kommersielle tjenester vil reklamere for bruk av teknologien i det godes tjeneste. Den vil ikke bare hjelpe til i jakten på terrorister, men på alle kriminelle. Den gjør det unødvendig å dra på førerkort, pass eller andre teknologier og du kan gå om bord i et fly bare ved å vise fram ditt mer eller mindre vennlige fjes.

  • CNN om identifiseringen av bin Laden

Innenfor en kvadratcentimeter mellom øynene, ved neseroten, vil de beste instrumentene ha nok informasjon til å kunne bekrefte at du er du. Den britiske avisen The Guardian gikk i helgen i dybden på de forskjellige gjenkjenningsteknologiene. De blir bedre og bedre, billigere og billigere og mer og mer tilgjengelige. Butikkeiere er blant de ivrigste brukerne, fordi kameraene nå gir beskjed om hvem som potensielt bør nektes adgang til butikken, basert på tidligere oppførsel.

Utdeling av toalettpapir etter ansiktsgjenkjenning i selveste Himmelens tempel i Beijing. For å hindre misbruk blir det bare utdelt 60 cm papir hvert niende minutt, etter at ansiktet er skannet. Foto: NTB/AP

Toalettpapir

Ett av de mest absurde eksemplene på ansiktsgjenkjenning, er innført på det 600 år gamle Himmelens tempel i Beijing. Et kamera er knyttet til toalettpapirholderen, og det deles ut bare 60 cm papir hvert niende minutt etter at fjeset er skannet. Slik vil de hindre at ansatte og besøkende å berike seg privat på tempelets regning.

Kineserne bruker jo gjenkjenning aktivt i de fleste sammenhenger, blant annet for å gi samfunnspoeng til sine borgere, og der kan jo myndighetene gjøre omtrent som de vil med slike teknologier.

I Sverige har debatten gått varm i sommer, etter at politiet ytret ønske om å kunne bruke ansiktsgjenkjenningsprogrammer. Ikke overraskende har de sagt at samfunnsnytten er større enn ulempene knyttet til denne teknologien. De er heldigvis blitt motsagt, blant annet av advokatsamfunnets generalsekretær Anne Ramberg, som mener noe slikt bør gi grunn til engstelse hos den «vanlige borger».

Rasisme

I San Francisco og flere andre amerikanske byer, har myndighetene inntil videre forbudt bruk av ansiktsgjenkjenning for politiet og andre myndigheter. En viktig årsak er at teknologien ikke er like presis på gjenkjenning av mennesker av afro-amerikansk opprinnelse, så dette var i ferd med å utvikle seg til et rasismeproblem. Men amerikanerne er også bevisste på at teknologien kan brukes til å forsterke annen diskriminering og blant annet brukes mot politiske outsidere. I tillegg har også de en uvilje mot å få livene sine kontrollerte, selv om det nesten ikke er grenser for hva de er utsatt for etter 11. september 2001.

I Norge har det alltid vært en skepsis mot for utstrakt bruk av biometriske data. Da SAS gav passasjerene mulighet til å identifisere seg med fingeravtrykk i den korte perioden det var krav om identifikasjon på innenlandsfly, valgte de fleste å ikke bruke tilbudet. Det førte blant annet til at Norwegian ikke innførte ordningen i det hele tatt.

Men i likhet med DNA-prøver, krever fingeravtrykk at en person har bidratt ved å avgi en prøve eller et trykk. Ved ansiktsgjenkjenning kan det hele begynne med et overvåkingskamera på en fotballkamp uten at de avfotograferte noensinne får vite at de er identifisert og lagret.

Utgitt av myndighetene

NRKs digitalguru Eirik Solheim forklarte dette i en kommentar på Nrk.no i mai, gjennom historien om en amerikansk flypassasjer som lurte på hvordan et flyselskap hadde fått tak i bildet av henne, da hun fikk gå om bord på et fly uten å vise ombordstigningskort. «Informasjonen kommer fra amerikanske sikkerhetsmyndigheters eksisterende system,» var svaret.

Myndighetene gir altså ut biometriske data til private selskaper i sin søken etter det ultimate trygghetssamfunnet!

Mange vil klappe for dette, hvis det får ned kriminaliteten, hindrer flykapringer og fører til pågripelser av ettersøkte. Superstjernen Taylor Swift bruker teknologien for å nekte «stalkere» adgang til konsertene sine og det er også brukt for å sortere ut mulige hooligans på idrettsarrangementer.

Men vi nærmer oss altså Kina, der vi kan ha et sorteringssamfunn som hindrer folk adgang til Kvadrat, Kilden eller vikingkamper basert på ansiktsgjenkjenning. Det vil alltid være profesjoner som presser på for å få bruke metodene, ikke minst politiet, tollvesenet og andre uniformerte maktorganer.

Lettvint

I mange sammenhenger gjør teknologien livet mer lettvint, for eksempel når vi slipper å dra med oss førerkortet. Kosmetikkjeden Sephora gir nettkundene tilbud om å teste hvordan de forskjellige kremene vil ta seg ut i ansiktet, etter at kundene har lagt inn bildet sitt og på optikernetthandler kan folk se hvordan brilletyper passer fjesene sine. Andre ganger er det ren underholdning, som i sommerens slager der folk kunne se hvordan de vil se ut i alderdommen. Flere og flere mobiltelefoner kan åpnes med samme teknologi – du trenger ikke huske koden – men i alle tilfeller får noen andre tilgang til bildet ditt. Et bilde som kan selges.

Dette har skapt et nytt marked, der altså til og med myndighetene kjøper og selger informasjon. Vi er inne i «generasjon overvåkingskapitalisme», som ifølge en bok av professor Shoshana Zuboff («The Age of Surveillance Capitalism») vil påvirke måten vi opptrer på minst like mye som den industrielle kapitalismen påvirket oss i de foregående århundrene.

Når rapporter om hvordan folk forventes å opptre, basert på deres oppførsel på toalettet, stadion eller flyplassen, blir fritt omsettelige, vil dette påvirke både måten vi oppfører oss på, snakker på og beveger oss på. Teknologien fins, men friheten kan forsvinne. Det blir de neste årenes store dilemma.

Publisert:

Les også

  1. Er dette samme kvinne? Kripos utdanner nå ansiktseksperter for å se forskjell

  2. LEDER: Si din mening om ny personvernkommisjon!

  3. «Big Brother is watching you!»

  4. Test av Iphone X: – FaceID føles som et tilbakeskritt

  5. Nå kan du sjekke inn i London med ansiktsskanning

  6. Storesøster ser deg

  7. Er Osama bin Ladens sønn drept av amerikanske styrker?

Mest lest akkurat nå

  1. – Bjerkreim burde sendt nabovarsel

  2. To nye smittetilfeller i Stavanger

  3. Fami­lien pusset opp hele huset for 100.000 kroner. Endringen er total

  4. Følg med på nyttår rundt i distriktet på våre webkameraer

  5. Om knappe to uker blir bussturen billigere for flere – og flere kan reise på samme billett

  6. SUS prøver å finne ut hvorfor så mange blir innlagt på ny

  1. Teknologi
  2. Kommentar
  3. Terror
  4. Ansiktsgjenkjenning
  5. Etterretning