Valgmedarbeiderens bønn i USA: «Kjære Gud, gi oss et valgskred!»

GJESTEKOMMENTAR: President Trump har lovet bråk og uro om han ikke vinner presidentvalget 3. november.

I den første presidentdebatten mellom Joe Biden og Donald Trump mante president Trump den ytterliggående og militante gruppen Proud Boys til å gjøre seg klar til å følge med på valget. Uttalelsen ble tolket som en advarsel om ikke å akseptere valgresultatet 3. november. Foto: Reuters/AP/NTB

  • Gunnar Grendstad
    Gunnar Grendstad
    Statsviter, professor ved Universitetet i Bergen
Publisert: Publisert:

I den første presidentdebatten mellom Joe Biden og Donald Trump mante president Trump den ytterliggående, militante gruppen Proud Boys til å gjøre seg klar til å følge med på valget. Uttalelsen ble tolket som en advarsel om ikke å akseptere valgresultatet 3. november.

President Trump har allerede lovet at han ikke vil akseptere resultatet av presidentvalget 3. november. «We’ll se what happens», er hans gjentatte svar. Uten bevis påstår han at det vil bli jukset med poststemmer. Samtidig oppfordrer han egne velgere til å bryte loven når han ber dem om å stemme to ganger for å være sikker på at stemmen deres blir talt.

At Trump nekter å godkjenne valget, eller nekter å gå av dersom han taper, er et direkte angrep på demokratiet. At prediksjonsmodellene peker på at Trump faktisk ligger an til å tape, varsler kaos og uroligheter.

Valg er en løsning på det kollektive handlingsproblemet i et demokrati. Velgerne utpeker representanter og stiller dem til ansvar ved neste valg. Å putte en stemmeseddel i urnen i et fritt valg er en av de tydeligste demokratiske handlingene folk kan gjøre. Å tre fredelig til side etter et valgnederlag, er den tydeligste handlingen ledere kan gjøre for å respektere folkeviljen.

Trump nekter å respektere begge disse demokratiske institusjonene.

Les også

Arild I. Olsson: «Donald Trump vant komfortabelt i Texas i 2016. Nå mener amerikanske valgforskere at delstaten er i ferd med å bli en vippestat»

Les også

Arild I. Olsson: «Slaget ved Gettysburg var en avgjørende trefning under borgerkrigen. Også i år kan USAs skjebne bli avgjort i Pennsylvania»

Les også

Arild I. Olsson: «Trump og høyreekstremistene – det føderale politiet forbereder seg på å bekjempe politisk vold valgdagen»

Republikanerne over lang tid og systematisk har undergravd valgsystemet.

Styrke i det lokale

Valgene i november gjennomføres i nærmere 90.000 overlappende valgkretser, fra presidentvalget på topp via delstatsforsamlinger, bystyrer, skolestyrer og ned til den ikoniske hundefangeren. USA har om lag 170 millioner registrerte velgere. Om lag en million frivillige deltar i avviklingen.

Valgene gjennomføres alltid lokalt, og det kan være ujevn kvalitet på det tekniske utstyret og avviklingen. I delstaten Minnesota startet forhåndsvalget allerede 18. september. Ved mellomvalget til Kongressen i 2018 var 41 prosent av stemmene avgitt som forhåndsstemmer eller poststemmer. Delstatene Oregon og Washington gjennomfører alle valgene som poststemmer. Ingen valg er plettfrie, men det lokale er også en styrke. Små feil bør utlikne hverandre. Intet angrep skal slå ut hele valgsystemet på en gang.

I september dokumenterte The New York Times Magazine hvordan republikanerne over lang tid og systematisk har undergravd valgsystemet. På den ene siden er det forsøk på å hindre velgere å registrere seg. I Florida nekter den republikanske guvernøren Ron DeSantis å gi ferdigsonede forbrytere tilbake stemmeretten – i strid med grunnlovsendringen i delstaten i 2018. Etter at konservative dommere i USAs høyesterett i 2013 tok ut en viktig kontroll i valgloven, var republikanere i sørstatene raskt ute med å gjeninnføre restriksjoner. Disse rammer spesielt minoriteter som vanligvis støtter det demokratiske partiet. De er også en omvendt reprise på den historiske undertrykkelsen da Det demokratiske partiet kontrollerte sørstatene og stengte valglokalet for svarte republikanske velgere.

På den annen side planter dagens republikanerne villedende informasjon og falske rykter om valgjuks. Men komiteen som Trump opprettet i 2017 for å dokumentere påstått valgjuks i 2016, fant ingenting og komiteen ble lagt i graven året etter. Det var ikke så rart. Forskere har brukt lupe, men har ikke funnet dokumentasjon på utslagsgivende valgjuks.

Les også

Gunnar Grendstad: «Etter Trump må det republikanske partiet bygges opp på nytt»

Må ty til vold

Det tverrpolitiske Transition Integrity-prosjektet spilte i sommer flere scenarioer av mulige utfordringer etter valget. Hensikten var å forberede landet på protester, opptøyer og rettssaker. I en undersøkelse i år fant statsviteren Larry Bartels at det ulmer i befolkningen. Et flertall av republikanske velgere mente at det tradisjonelle USA er i ferd med å forsvinne så fort at man måtte ty til makt for å forsvare landet, mens nesten halvparten av dem mente at det ville komme en tid da patriotiske amerikanere må ta loven i egne hender.

Etter Trumps korte innleggelse på det militære Walter Reed-sykehuset med koronasmitte i begynnelsen av oktober, har eksperter igjen påpekt hvor lite forberedt USA er til å håndtere en situasjon der både presidenten og visepresidenten blir alvorlig syke. Stabiliteten i grunnloven og tradisjonene er likevel helt avhengig av at de sentrale aktørene faktisk legger godviljen til.

Les også

Svein Tuastad: «Difor vann Trump i 2016»

Les også

Jan Zahl: «Trumps siste fase»

Les også

Harald Birkevold: «Mellom 30 og 50 prosent av dem som kan stemme i USA, lar være. Hvorfor er det sånn?»

Det beste utfallet

Det dypt problematiske i alle scenarioene i Transition Integrity-prosjektet, skriver Barton Gellman i The Atlantic, er at det ikke finnes politiske eller konstitusjonelle retningslinjer for å avslutte harde og langvarige konflikter. Det finnes ingen dommer som kan blåse av kampen.

Juristen Edward Foley diskuterte hvordan «den blå bølgen» – at poststemmer som telles opp etter valgdagen i økende grad har vært stemmer til demokratene – kan føre til omtellinger, protester og rettssaker i så lang tid at USA i verste fall kan stå uten noen erklært vinner av valget ved presidentinnsettelsen 20. januar.

I et valgår med blinkende varsellamper om at de nasjonale valgene kan bli omstridt og ikke minst utfordret, planlegger Justisdepartementet å følge valgavviklingen fra hovedkvarteret til FBI, det føderale politiet. Denne koordineringen skal gi raske mottiltak til opptøyer og uroligheter.

En klar og tydelig valgseier vil kunne ta luven av uro og konflikter.

Hvis det er noe som heter den lokale valgmedarbeiderens bønn, så måtte det være: «Kjære Gud, gi oss et valgskred!»

Les også

Siste nytt om president­valget i USA

Les også

  1. Polariseringen i USA: – Mange amerikanere snakker nå kun med folk de er enige med

  2. Fjellet som splitter USA

Publisert:

USA-valget

  1. Over 80 millioner stemmer til Biden

  2. Biden: Demokratiet vårt ble satt på prøve i år

  3. – 21 republikanske senatorer forakter Trump

  4. Trump gikk på ny smell i retten: Pennsyl­vanias valg­resultat kan god­kjennes

  5. Trumps sønner sprer løgn­propaganda, mens farens advokat ser ut til å smelte ned

  6. Hva skal Trump gjøre nå?

  1. USA-valget
  2. Gjestekommentar
  3. Amerikansk politikk
  4. Gunnar Grendstad
  5. Joe Biden