Gaza: Verdens største isolat på randen av korona-katastrofe

GJESTEKOMMENTAR: Å være i karantene betyr at man befinner seg i et rom eller en bygning isolert fra omverdenen. Det er typisk noe som gjelder for et begrenset tidsrom. I Gaza er det annerledes.

– Vi er ikke fattige, det er mye verre enn som så, sa den arbeidsledige bygningsarbeideren Mohammad Ahmad til Aftenbladet, da vi traff ham i flyktningleiren Beach Camp midt i Gaza by. Familien er avhengig av mathjelp fra FN for å overleve.
  • Ahmad Budeiri
    Ahmad Budeiri
    Journalist, Øst-Jerusalem
Publisert: Publisert:

Innbyggerne på Gazastripen har vært i karantene i 15 år. To millioner mennesker lever i et slags fengsel. Arbeidsledigheten inne bak gjerdene og murene er nå rekordhøye 45 prosent, og selv om folk i Gaza er isolert fra omverdenen, har de ikke sluppet unna koronaen.

Det er bare ett sykehus som kan ta imot koronapasienter i Gaza, og det er ikke mer enn 150 respiratorer der. Til tross for at dødsraten foreløpig holder seg lav, er 23.000 innbyggere blitt smittet. Nå roper FN varsku. Smitten er løs, og dette tett befolkede området står på randen av en korona-katastrofe.

Gazastripens politiske lederskap, Hamas, har gjort alt som kan gjøres for å holde smittetallene nede, men det hjelper ikke. En nedstenging av samfunnet vil føre til hungersnød, og det finnes ikke penger til å kompensere for tapte inntekter.

Mot dette dystre bakteppet kan ikke befolkningen i Gaza gjøre annet enn å klamre seg til håpet.

Men situasjonen er dessverre håpløs.

Politikk og korona

Hamas har bedt Israel om nødvendig medisinsk utstyr, men nabolandet som blokkerer grenseovergangene har ingen hjelp å gi. I denne situasjonen har Hamas svart med å true med et rakettregn over Israel. Det vil antakelig bare føre til at situasjonen blir verre.

Selv om militære eksperter i Israel uttrykker frykt for at ikke å hjelpe folket på Gazastripen i denne helt spesielle situasjonen, kan føre til krig, står israelske styresmakter på sitt. Deres agenda går ut på å presse Hamas til det ytterste, uansett om det bare går utover sivilbefolkningen i Gaza.

Den lokale Hamas-lederen Yehia al-Sinwar på Gazastripen leder selv virusoperasjonene og følger med på alle detaljer om smittespredning, sykehusinnleggelser og dødsfall, men nå er han selv blitt smittet. Før det gikk så langt var han i kontakt med det palestinske lederskapet i Ramallah, men det er meningsløst å koordinere hjelpearbeidet, når hjelpen ikke får komme inn.

Overbefolket område

Den smale landstripa mellom den israelske ørkenen og Middelhavet er verdens mest overbefolkede område, ifølge FN. Faktisk har FN lenge vært på nippet til å erklære Gaza som et ulevelig område, og det var før koronapandemien.

Folketettheten er oppe i 5000 personer per kvadratkilometer nå, og det på et sted med mangelfullt avløpssystem, mangel på friskt drikkevann og mangel på elektrisitet.

La meg ta et eksempel: Beach Camp, den store, forslummede flyktningleiren midt i Gaza by, er mindre enn én kvadratkilometer. Her bor det 90.000 mennesker tett i tett. Mange av dem i dyp nød, og med underliggende sykdommer.

Det er jo et paradis for koronaviruset.

75 prosent av dem som bor der var helt avhengige av hjelp fra internasjonale hjelpeorganisasjoner for ikke å sulte i hjel, før koronapandemien. Og hvordan er det nå? Mange av flyktningene går under myndighetenes radar. De blir syke. Noen dør. Nesten ingen blir sjekket for koronasmitte. I Beach Camp er koronaen fullstendig ute av kontroll.

På toppen av disse mørketallene kommer alle som lar være å teste seg, fordi de er redde for å havne i karantene og miste inntekten sin. Og hvis du lever i en familie på seks-sju personer – alle i ett rom – hvor skal du gå i karantene?

Det finnes ingen enkel løsning på smittesituasjonen i Gaza. Den medisinske tilstanden var ille nok fra før, med mangel på alt fra bandasjer og sykehussenger til mer avansert utstyr. Mangel på helsepersonell er det også, i et område som er utsatt for konstant hjerneflukt, fordi alle som kan bygge en ny framtid annetsteds, søker seg bort.

Før koronapandemien, var listen over nødvendige medisiner og utstyr som skal til for å kunne hjelpe deler av befolkningen på Gazastripen lang som et vondt år. Nå, i det et langt og vondt år går mot slutten, synes det umulig både å begrense smitten og hjelpe et adekvat antall syke. En sultkatastrofe ligger på lur, samtidig som den verste pandemien på hundre år er løs.

Det er ingen vaksinedoser på vei til Gaza. Helsepersonell står ikke i kø for å komme over grensen. Det er ingen lastebiler med medisinsk utstyr underveis. Alle internasjonale hjelpeorganisasjoner vet hva som skal til. Israel vet hva som skal til, men blokaden er effektiv og bokstavelig talt drepende.

Da jeg var på vei ut fra Gaza nylig, etter en reportasjejobb, spurte jeg taxisjåføren hvordan han så på situasjonen.

– Jeg tror det er bedre å dø, enn å leve slik vi gjør her, sa han.

Publisert:
  1. Koronaviruset
  2. Helse
  3. Ahmad Budeiri
  4. Gjestekommentar
  5. Israel/Palestina

Mest lest akkurat nå

  1. Kvinne brukte superlim på naboens elbil-lader

  2. Trafikkuhell i Hillevåg

  3. Et enkelt Messenger-spørsmål fra en slektning ble til et mareritt for Rune Nedrebø

  4. Nå herjer tidligere Viking-talent: – Alltid visst at jeg har det i meg

  5. Hadia Tajik-erstatter klar for Stortinget – tre kandidater til maktrolle i Rogaland

  6. Da hun fikk påvist det arvelige genet, fikk hun valget. For henne var det aldri et spørsmål.