En invasjon av fiendtlige romskip ville antakelig vært mer diskré enn cruiseinvasjonen i Vågen i Stavanger

KOMMENTAR: Okkupasjonen av Vågen skjer med politisk velsignelse, men uten direkte politisk kontroll. Cruisenæringen er en gjøkunge i aller mest bokstavelige forstand.

Publisert: Publisert:

«En profesjonell og hyggelig havn». For hvem, spør kommentator Harald Birkevold. Foto: Fredrik Refvem

  • Harald Birkevold
    Kommentator
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Cruisenæringen legger egg i andres reir, men det er våre egne folkevalgte som skiter i det samme reiret. Mandag denne uka lå det fire cruiseskip til kai i Stavanger sentrum samtidig. De fire skipene hadde til sammen rundt 8000 passasjerer.

Til sammen dekket de fire skipene kailinja helt fra indre havn og langt ut i Sandvika, og fra Skagen og rundt Holmen. Hele denne vakre dagen besto Stavangers historiske sentrum, som er en lavbebygd trehusklynge med stor verneverdi, av lite annet enn fire enorme, flytende hoteller. En invasjon av fiendtlige romskip ville sannsynligvis vært mer diskré og lavmælt enn dette.

Utenfor kontroll

Når det blir såpass ekstremt, reagerer mange. «Slik kan vi ikke ha det», sier de da. Noen av dem som sier dette, er til og med folkevalgte, og noen av dem representerer partier som har makt i Stavanger. Men de kommer ikke til å gjøre noe med det. Ikke med det første.

Havnelinja i Stavanger er nemlig ikke under direkte politisk kontroll. Selskapet Stavangerregionen Havn er et interkommunalt selskap, der Stavanger kommune eier like over 80 prosent. Dette selskapet eier i sin tur selskapet Stavangerregionen Havnedrift, som er et aksjeselskap som tar seg av driften av havnene som det interkommunale selskapet har ansvar for.

Stavangers historiske sentrum ligger rundt Vågen. Det er lavbygd og intimt. Foto: Jarle Aasland

Nettsiden til havneselskapet forteller, med store bokstaver på første side, at målet til selskapet er å være «Nord-Europas mest profesjonelle, hyggelige og attraktive havn». Som illustrasjon er valgt et bilde av Vågen i Stavanger en fin sommerdag. To enorme cruiseskip ligger side ved side inne i Vågen og dominerer bildet totalt.

Tallmagi

Det blir hevdet at såpass må «vi» tåle. Undersøkelser viser at turistene som går i land, legger igjen såpass mye penger at det er verdt det. Innovasjon Norge, som er glade i cruisenæringen, mener å vite at hver av cruiseturistene legger igjen om lag 860 kroner hver gang de stiger ned på bakkenivå. Hvis det stemmer, og vi antar at samtlige av de 8000 cruiseturistene som var innom oss mandag faktisk var i land, la de igjen nesten sju millioner kroner i byen og regionen, bare på mandag.

Problemet med dette regnestykket er at det neppe stemmer. Professor Svein Larsen ved Universitetet i Bergen, som forsker på dette, har intervjuet over 10.000 cruiseturister om forbruket deres, og han har publisert funnene sine i internasjonale publikasjoner. Funnene til Larsen er også i overensstemmelse med flere internasjonale studier. Han mener at det reelle tallet ligger rundt 300 kroner. Larsens funn ble blant annet omtalt av journalisten Jon Hustad i en mye delt artikkel i Dag og Tid i fjor, og har så vidt jeg har fått med meg ikke blitt motsagt av andre enn de vante talspersoner for cruisebransjen.

Men cruiseselskapene betaler selvsagt også på andre måter, hører jeg deg si. Ja, det gjør de. De betaler for eksempel havneavgift, og de kjøper i en viss grad andre varer og tjenester mens de befinner seg i Norge. Det gir en viss verdiskaping.

De rette turistene

Men cruiseselskapene, som nesten uten unntak er registrert i skatteparadiser, betaler ikke én øre i skatt i Norge. Ikke én øre i arbeidsgiveravgift. Næringen opererer i direkte konkurranse med norske hoteller og overnattingssteder som betaler alt dette. En arbeidsplass i hotellnæringen på land er selvsagt enormt mye mer lønnsom for Norge enn en arbeidsplass i cruisenæringen, som generer omtrent ingenting til felleskassa. Cruiseselskapene er gjøkunger i den norske turistindustrien. Uten dem ville vi hatt færre turister innom, ja visst. Men de som kommer, vil legge igjen langt mer penger mens de er her. Målet må ikke være å tiltrekke så mange som mulig, men de rette turistene.

Hvis noen hadde søkt om å få oppføre en bygning på denne størrelsen på kaien foran Tollboden, ville de ha blitt ledd ut. Foto: Jarle Aasland

Disse problemene med cruisenæringen, og da har jeg så langt ikke nevnt de enorme miljøbelastningene den skaper, er vel kjent. Likevel er målet til havneselskapet, som er eid av innbyggerne, at Stavanger skal fortsette å vokse som cruisedestinasjon.

Håp om bedring

Den litt stakkåndede begeistringen når havna kan melde om «nye rekorder» i antall anløp eller antall passasjerer, har også et provinsielt tilsnitt. Den tida da det var fantastisk å få besøk fra Det store utland, og der et anløp av et litt stort skip i Stavanger havn var en nyhet i seg selv, er ærlig talt over. I dag strekker cruisesesongen seg fra mars til oktober.

Den nye sentrumsplanen for Stavanger, som forhåpentlig blir vedtatt snart, legger opp til å balansere behovet for nybygg og utvikling av sentrum mot behovet for å verne og bevare de kvalitetene sentrum har. Den vesentligste kvaliteten til Stavangers indre havn er at den er intim og gammel. Vågen og bebyggelsen rundt den er Stavangers hjerte. Det var der byen oppsto, og der er de aller mest bevaringsverdige delene av byen.

Om noen år, når cruiseskipene forhåpentlig ligger til kai ved Holmen eller, ennå bedre, på Buøy eller i Risavika, kommer vi til å tenke tilbake på dagens anarki og si: «Hva i all verden var det vi tenkte på?»

Les også

Småbutikker avhengige av cruisetrafikken

Publisert:

Kommentator Harald Birkevold

  1. Bygdedyret har våknet fra vinterdvalen. Nå er det på tide å få det til å gå og legge seg igjen

  2. Etablerte medier kappes om å gi disse kyniske selgerne oppmerksomhet

  3. Ja, dyr vil lide

  4. Rogfast er utsatt på ubestemt tid, og takk for det

  5. Det er jammen ikke lett å slåss mot «eliten» når den omfatter ledelsen i ditt eget parti

  6. Føling i fjæra

  1. Kommentator Harald Birkevold
  2. Vågen i Stavanger
  3. Cruiseskip
  4. Stavanger sentrum
  5. Turisme