Når USAs ambassade i Israel nå flyttes til Jerusalem, ligger det an til ny dramatikk i Midtøsten

KOMMENTAR: Plutselig dukker skilt som viser veien til «US Embassy» opp i bydelen vår, på hebraisk, engelsk og arabisk.

Når USAs konsulat i Jerusalem nå blir ambassade, skjer det til både glede og forargelse i nabolaget. Andre steder vil flyttingen kunne bidra til åpne konflikter i en allerede svært spent Midtøsten.
  • Peter Beck
    Peter Beck
    Journalist, Jerusalem
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Geografisk er vi godt posisjonert til den viktige internasjonale begivenheten mandag: Over 250 amerikanere – riktignok uten hovedpersonen president Donald Trump – kommer til Jerusalem for å markere flyttingen av USAs ambassade fra Tel Aviv til Den hellige stad. Minnemynter er preget. «USAs plass» nær ambassaden er anlagt i all hast, «til president Donald Trumps ære».

Tilfeldigvis bor vi snaut 250 meter fra dagens forvokste konsulat, som altså skal omdøpes til en foreløpig ambassade. Nabolaget har allerede gått i skyttergravene – og kommer definitivt til å merke – at USAs ambassadør David M. Friedman snart flytter sin kontorpult hit. Konsulatet har plutselig plassert væpnede vakter på alle kanter av bygningen, i tillegg til allerede eksisterende overvåkningskameraer. Fotograferende blir vennlig, men bestemt, bedt om å vinkle mobiltelefon-linser eller kameraer etter vaktenes veiledning. Naboene tvers over gaten er allerede i harnisk – ifølge høyst ubekreftede rykter skal det reises en seks meter høy mur mot dem, noe som avgjort vil gjøre slutt på den vakre utsikten mot fjellene i Jordan.

Alt er lagt til rette for den for Israel prestisjefulle flyttingen av USAs ambassade fra Tel Aviv til Jerusalem. I ekspressfart.

Plutselig dukker skilt som viser veien til «US Embassy» opp i bydelen, på hebraisk, engelsk og arabisk.

Ambassade-naboene kan imidlertid ikke regne med særlig forståelse fra de eksalterte myndighetene, som lover å se bort fra alle byråkratiske hindre og regler for å ønske ambassaden velkommen. Selv de folkevalgte i Knesset er rasende: Kun noen ytterst få av dem, de amerikansk-fødte, er invitert til den historiske ambassade-innvielsen. Vi som bor noen hundre meter unna, kan imidlertid si oss fornøyd med den nye naboens ankomst: Aldri har det vært så mange patruljerende politibiler i vårt hittil innbruddsutsatte strøk, natt og dag. Eiendomsprisene i nabolaget sies allerede å ha steget. Konstruksjons- og boligminister Yoav Galant har sågar bebudet etablering av et ambassadekvartal i Jerusalem. Romania, Guatemala og Honduras ventes å følge USA med det første. Paraguay allerede i slutten av denne måned.

Nir Barkat, ordfører i Jerusalem, er entusiastisk til stede for å å vise at forberedelsene til ambassadeflyttingen går unna.

Palestinsk raseri

Palestinernes president Mahmoud Abbas har, ikke uventet, fordømt ambassadeflyttingen og i samme slengen enhver fredsplan som deretter måtte komme fra Washington. Israelerne på sin side har lenge vært klare over at «det finnes ingen gratis lunsj»: Momenter som har «lekket» fra den angivelige amerikanske fredsplanen, tilsier at Israel forventes å gå med på at fire Jerusalem-nabolag, hovedsakelig bebodd av palestinere, blir overført til Ramallahs domene, på Vestbredden. Det vil skape, om ikke så smertelig, så i alle fall et politisk problem for statsminister Benjamin Netanyahu: Han må fortelle israelerne hvorfor han plutselig går fra sitt løfte om Jerusalems udelelighet – og samtidig passe seg for å komme i krangel med denne amerikanske presidenten også.

Nå reddes nok Netanyahu fra dette dilemmaet av palestinernes president, som aldri i livet vil gå med på å bli avspist med et Jerusalem-nabolag som hovedstad. Hvis han i det hele tatt er villig til å lese avtaleforslaget.

Allerede i morgen kan det i tillegg bli ganske hett etter fredagsbønnen i de palestinske gater og moskeer, både i Jerusalem og ikke minst på Gaza-grensen, hvor Hamas ufortrødent vil sende titusener mot det israelske grensegjerdet. At den muslimske fastemåneden Ramadan i tillegg starter tirsdag den 15., vil heller ikke legge demper på de følgende dagers gemytter.

Irans hevn

I motsetning til Hamas og Hizbollah, er Iran en stat. En stat som er meget ærekjær og opptatt av hvordan deres posisjon i regionen oppfattes. De israelske raidene 29. april mot flere iranske mål i Syria svir sterkt. Ikke minst etter at Mossad-agenter klarte å smugle et halvt tonn med iranske atomplan-dokumenter ut fra Iran. Alaeddin Boroujerdi, formann i det iranske parlamentets sikkerhetskomité, sier at «vi vil svare på rett sted og til rett tid på sionistenes angrep». Israelske forsvarsmyndigheter regner med at Iran vil sende missiler og angrepsdroner mot Nord-Israel, eller forsøke å ramme israelske mål i utlandet. Og at slike angrep muligens kan komme mandag 14. mai, beleilig på Israels nasjonaldag. Hvis ikke også iranerne synes at dagen derpå, starten på fastemåneden ramadan, er mer passende gjengjeldelsestidspunkt.

Israel på sin side har skjerpet krigsretorikken. Forsvarsminister Avigdor Liberman understreker at Israel vil slå hardt tilbake mot ethvert iransk angrep. «Skyter de mot Tel Aviv, skyter vi mot Teheran», sier han. Nå er det nok slik at ingen av aktørene i regionen, Libanon, Hizbollah, Tyrkia, Russland, Iran eller Israel ønsker en full krig nå. Mye taler i den forbindelse for at avisen Al Bayan i De forente arabiske emirater har rett: «Trusselen fra Tel Aviv er i virkeligheten rettet mot Moskva, med det underliggende håp om at Kreml skal stagge Iran. Om Putin vil forhindre den neste krigen eller ei, står tilbake å se. Men hvis en væpnet konfrontasjon bryter ut mellom Iran og Israel på syrisk territorium, kan meget vel Libanon bli dratt inn i en krig landet ikke ønsker.»

Les også

IAEA avfeier Netanyahus påståtte Iran-beviser

Via Aserbajdsjan

Den kuwaitiske avisen Al Jarida mener å vite hvordan Mossad klarte å smugle 500 kilo med dokumenter og cd-er fra Iran til Israel. Raidet skal ha foregått allerede 31. januar mot varehus 31 i Shirobad. Mossad-agenter i to lastebiler dro to forskjellige veier mot den aserbajdsjanske grensen for ikke å vekke oppsikt. Der ble de møtt av nok et Mossad-team og iranske smuglere, som hjalp dem over grensen. Derfra gikk forsendelsen til Israel uten problemer. Aserbajdsjanske myndigheter skal ikke ha visst noe om kuppet.

I stedet for, som vanlig, i all stillhet å spre kopier av dokumentene til vennligsinnede etterretninger i utlandet, valgte israelerne denne gang å gå offentlig ut med fangsten. Dog uten å sette sine etterretningskilder og metoder i fare. Mye tyder på at israelerne ville at Iran skulle vite at Mossad står bak.

«Når et land står overfor en slik trussel, er det best å gå til motangrep, heller før enn senere», er den klare advarselen fra Netanyahu til Irans ledere.

Og på Golanhøyden mot Syria har Israel gjort klar tilfluktsrommene.

Les også

  1. Derfor kan verdenssamfunnet ikke anerkjenne Jerusalem som Israels hovedstad

  2. Oljeprisen stiger etter Trumps skroting av Iran-avtalen

  3. Obama kaller Iran-beslutningen et alvorlig feilgrep

Publisert:
  1. Jerusalem
  2. Donald Trump
  3. Midtøsten
  4. Iran
  5. Israel

Mest lest akkurat nå

  1. Dette er ofrene etter angrepene på Kongsberg

  2. Viking slo Bryne i dramatisk skjebnekamp

  3. Disse ble drept på Kongsberg

  4. Tenåring uten førerkort krasjet i busskur

  5. «Glimt av gammel storhet – og masse rør og rot. Men det viktigste denne kvelden var kanskje ikke kvaliteten på Kristian Valens show.»

  6. – Vi kan ikke kjøpe oss mening med livet