Brannstifterne i Europa

GJESTEKOMMENTAR: En rettssak i Polen vekker oppstuss i flere østeuropeiske land. Det er ikke underlig. Historien bak er som hentet ut av en pocketroman.

«Polakker anklaget for terrorisme etter å ha brent et ungarsk anlegg i Transkarpatia», lyder overskriften på TVP Info, nettsiden til den polske tv-stasjonen Telewizja Polska. Transkarpatia vest i Ukraina, som har en ungarsktalende minoritet, har tidligere tilhørt de tidligere statene Sovjetunionen, Tsjekkoslovakia og Østerrike-Ungarn. Foto: Skjermdump

  • Øyvind Strømmen
    Øyvind Strømmen
    Forfatter og journalist
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Uzjhorod ligger i et ofte bortglemt hjørne av Europa, det såkalte Karpato-Ukraina eller Transkarpatia. Byen har i overkant av 100.000 innbyggere. Flertallet av dem er ukrainskspråklige, men det finnes også en betydelig ungarskspråklig minoritet i Uzjhorod.

Dette var ungarsk territorium i mange hundre år, helt til Ungarn ble stykket opp i kjølvannet av første verdenskrig. I mellomkrigstiden lå Uzjhorod i Tsjekkoslovakia, mellom 1938 og 1945 igjen under Ungarn. Siden ble området sovjetisk, og deretter ukrainsk. Uzjhorods historie er Europas historie.

Ungarsk-ukrainsk konflikt

Behandingen av den ungarske minoriteten er også kilde til konflikt mellom ungarske og ukrainske myndigheter. Ungarske myndigheter er sterkt kritiske til en ukrainsk lov som medfører at minoritetsspråk blir sterkt svekket i skolen, mens ukrainske myndigheter misliker at Ungarn har gitt ungarsk statsborgerskap til etniske ungarere i området.

Tidlig i februar i fjor forsøkte noen å sette fyr på det ungarske kultursenteret i Uzhgorod – eller Ungvár, som byen heter på ungarsk. Forsøket var ikke videre vellykket, men tre uker senere ble senteret igjen utsatt for brannstiftelse. Denne gangen ble skadeomfanget langt større. Den ungarske utenriksministeren Péter Szijjártó kalte den ukrainske ambassadøren i Budapest inn på teppet, og uttalte seg til pressen om voksende ekstremisme i nabolandet. Russiske myndigheter la også skylden på ukrainske nasjonalister, mens ukrainske myndigheter rettet pekefingeren mot russisk etterretningstjeneste.

Samme dag som det andre angrepet ble tre menn arrestert av ABW, det polske tilsvaret til PST, mistenkt for å ha stått bak det første av angrepene.

En rettssak i Polen

I disse dager foregår rettssaken mot de tre mennene i Kraków. Tidlig i januar publiserte TVP Info en lengre artikkel om saken. Ifølge den polske nyhetskanalen rekrutterte og betalte en av dem, Michał P., de to andre til å gjennomføre angrepet. I polsk presse identifiseres de tre bare med fornavn, men ifølge britiske The Guardian heter hovedmannen Michał Prokopowicz. Han skal være medlem av bevegelsen Falanga, som ofte bekrives som nyfascistisk, og i tillegg tilknyttet mikropartiet Zmiana (Endring). Lederen for dette sterkt prorussiske partiet, Mateusz Piskorski, ble selv arrestert i 2016, mistenkt for spionasje.

Formålet med angrepet på det ungarske kultursenteret i Uzhhorod var, ifølge polske påtalemyndigheter, å forverre forholdet mellom Ukraina og Ungarn. For å oppnå dette skulle skylden legges på ukrainske ultranasjonalister. Komplottet var imidlertid ganske klønete gjennomført, og etterforskningen kom raskt på sporet av de to andre siktede polakkene, Adrian M. og Tomasz Sz., blant annet fordi de to hadde blitt fanget på overvåkningskameraer.

Peker på tysk ytre-høyre-skribent

Da rettssaken startet, fortalte Michał Prokopowicz at han også selv hadde fått betalt for å sette i stand angrepet. Han rettet pekefingeren mot en navngitt tysk ytre høyre-aktivist og skribent, som attpåtil har arbeidet som rådgiver for en parlamentariker for høyreradikale Alternative für Deutschland (AfD).

Pekefingeren ble rettet mot Manuel Ochsenreiter. Ochsenreiter – som er redaktør for ytre-høyre-tidsskriftet Zuerst! (Først/Aller først) – er ikke siktet i saken, og nekter selv for å ha hatt noe med den å gjøre. Ifølge avisen Zeit har imidlertid tyske påtalemyndigheter startet etterforskning.

Som avisen skriver, kan historien om at en AfD-medarbeider skal ha fått polske høyreekstremister til å gjennomføre et angrep i vest-Ukraina høres ut som en dårlig vits. Prokopowicz’ påstand kan nok også med fordel tas med en klype salt.

Rumensk uro

Nyheten vekker likevel oppsikt i flere land i det østlige Europa. Den ukrainske utenriksministeren Pawlo Klimkin har – ikke overraskende – allerede skrevet om russisk hybridkrigføring i en post på Facebook. Den rumenske avisen Adevărul har også fattet interesse. Et sammendrag laget av mediaprosjektet 45North var i helgen toppsak i deres nettavis. I denne heter det blant annet at Romania, som selv har en betydelig ungarsk minoritetsbefolkning, bør være forberedt på å bli utsatt for russisk hybridkrigføring.

Slik 45North ser det, er russernes strategi imidlertid ikke å skape nye sosiale konflikter, men å utnytte konflikter som allerede eksisterer. Derfor, mener de, bør rumenske og ungarske politikere begynne å diskutere minoritetsspørsmålet på en pragmatisk og rasjonell måte. Som jeg tidligere har omtalt her i Aftenbladet, har ikke det akkurat alltid vært tilfelle de siste årene.

Hva med oss i Norge? Hva kan vi lære? Den polske rettssaken fortsetter i mars, og man bør være forsiktig med å trekke konklusjoner om hvem som egentlig stod bak angrepet i Uzjhorod. De ulike reaksjonene på angrepet synliggjør likevel hvordan ulike aktører tolket dem slik det selv passet dem best. Og at det finnes flere brannstiftere i dagens Europa.

Les også

  1. Øyvind Strømmen: «Det er ikkje sikkert du vil lika det som kjem etter Europa»

  2. – Protestene får sterk motstand overalt

  3. Peter Beck: «EUs ’aksemakter’ har én fanesak: Nei til muslimsk innvandring»

  4. Eirik Magnus Fuglestad: «Kva er populisme – eigentleg?»

Publisert:
  1. Høyreekstremisme
  2. Europa
  3. Polen
  4. Romania
  5. Ungarn

Mest lest akkurat nå

  1. Sandnesbrødre vil bygge ishall og 50-metersbasseng på Lura

  2. De fikk korona inn på sykehjemmet: – Det var forferdelig, rett og slett

  3. Væpnet politiaksjon etter ran av apotek i Egersund

  4. Skole­barn, barne­hage­barn, bok­klubbens barn og barn av regn­buen regnes som samme kahoot, gitt at disse er nær­kontakter

  5. Helikoptertrafikken stanses – mannskap på plattformer kommer seg ikke i land

  6. – Pent er det jo ikke. Men det er nødvendig.