Det er ikke er en natur­lov å ha privat­biler i nye by- og bolig­områder

GJESTEKOMMENTAR: Hvis et hipster­mekka er en forut­setning for å utvikle bo­områder ved knute­punkt i Stavanger på en klima­nøytral måte, bør vi kalle Klima og miljø­planen 2018–2030 en krakk.

3RW arkitekter for seg at folk kan handle fra en fiskebåt i Paradis på vestsiden av Hillevågsvatnet.
  • Kristin Hoffmann
    Kristin Hoffmann
    Journalist og forfatter, Stavanger
Publisert: Publisert:
  • Artikkelen er oppdatert med en ferskere og korrekt illustrasjon av planen nede i teksten.
iconKommentar
Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

Byen er i stadig endring. Det har de fleste forstått. Har du hus og en hageflekk i det sentrale Stavanger, må du tåle at nye – og ofte store utbygginger – forandret nærmiljøet, øker trafikken og snur opp ned på utsikten og solforholdene der du bor. På samme måte som vi godtar premisset om at nabolaget om noen år fram i tid kan se helt annerledes ut (og at det ikke er en menneskerett å være uberørt av byutviklingen), må vi forsone oss med at det ikke er en naturlov å ha privatbiler i nye sentrums- og boområder slik vi kjenner privatbilismen i dag.

Gavepakken Paradis

EU har oppnevnt Stavanger som én av 100 byer som skal bli klimanøytral og smart. Stavanger skal bli et såkalt fyrtårn ved å kutte minimum 80 prosent av egne utslipp innen 2030. Finnes det et sted med en plan i det nye sentrum som kan bidra til å nå dette målet, er Paradis å regne som et overdådig koldtbord. Det vil de som leser notatet som følger med høringen av den nye områdeplanen, forstå. Notatet redegjør for konsekvensene av å velge en bilfri utbygging som på sikt kan bli klimanøytral, kontra en utbygging med privatbilisme og det antallet parkeringsplasser som sentrumsplanen åpner for. Jeg skal komme nærmere inn på forskjellene mellom de to valgene etter hvert, men jeg vil først som sist få sagt at det må være en skjebnens ironi hvis en privatbilfri sentrumsutvidelse forutsetter en hipsterkoloni:

Frykten for hipstere i Paradis ligner
på en halvhjertet klima-intensjon
og lysten til å være bitte litt gravid.

10-minuttersbyen

«Hvis Stavanger skal ha et helt bilfritt miljø, betyr det i prinsippet at området vil bli bebodd av hipstere uten unger, med sparkesykkel som setter seg på toget til en eller annen arbeidsplass», sa Høyres Hard Olav Bastiansen til Rogalands Avis i oktober. Han frykter at den nye bydelen vil gettofiseres til et ensidig bomiljø for en gruppe mennesker som ikke har behov for å eie egen bil. Men hva får det fanesaken om 10-minuttersbyen, fortetting ved knutepunktet og nullvekstmålet til å framstå som? Og i hvor mange år er vi blitt fortalt av blant andre Høyre at vi av nettopp den grunn skal bo og arbeide i båndbyen langs skinnegangene? Mer enn å forstå de målene politikerne har forpliktet seg til, ligner frykten for hipstere i nye sentrum en halvhjertet klima-intensjon og lysten til å være bitte litt gravid.

Forurensning og utslipp

Velger politikerne tut og kjør, kan Stavanger skyte en hvit pil etter en klimanøytral sentrumsutvidelse i overskuelig framtid. Da vil klimagassregnskapet gi et livssyklusutslipp på 33.900 tonn CO₂ i løpet av 60 år. Det tilsvarer cirka 190 prosent av tilsvarende utslipp ved en utbygging uten privatbilisme og parkeringsplasser. Går politikerne for å velge bort privatbiltrafikken langs Hillevågsvatnet, viser beregninger at området vil være klimanøytralt innen 60 år.

Ifølge notatet vedlagt høringen vil privatbilisme forverre luftkvaliteten i hele området og gi en trafikkmengde på 1400 kjøretøy per døgn – en økning på 38 prosent sammenlignet med å ha området bilfritt (med delebilordning). Videre vil antallet parkeringsplasser, slik sentrumsplanen åpner for, sluke 13.800 kvadratmeter av byggearealet. Det kan igjen påvirke selve byggehøydene og skyggelegge mer av de utearealene som skal bli brukt til opphold og rekreasjon.

Området det er snakk om er vestsiden av og nordvest for Hillevågsvatnet.

P-hus over bakken

Parkeringen i Paradis må løses i parkeringshus over bakken og/eller i bygningenes førsteetasjer. Årsaken til dette, er at det ikke vil bli tillatt å flytte ut masser. Dermed blir arealet til andre formål tilsvarende redusert. I tillegg kan privatbilisme påvirke boligprisene i området. Beregningene som notatet viser til, antyder en prislapp fra 184 til 230 millioner kroner for å anlegge de 460 parkeringsplassene. En delebilordning kan dermed redusere boligprisene og gi flere en inngangsbillett til Paradis.

Les også

Ingen parkering for verken boliger eller næringsliv i Paradis

Mental modning

Mye veier altså tungt for omsider å ta skrittet og forsyne seg av det koldtbordet som er servert. «For ti år siden var fjerning av noen skarve parkeringsplasser ved siden av Slottsparken nok til at man hevet øyenbrynene. Siden da har det foregått en mental modning, en slags inkubasjonsperiode for bilfritt byliv», skrev Morgenbladets kommentator og arkitekturanmelder Gaute Brochmann under overskriften «Bilfritt Oslo går fra luftig utopi til konkret ambisjon». Her omtalte han blant annet prosjektet «Gata som nabolag», en helt ny masterplan for et bilfritt Oslo som det ifølge Brochmann lukter fugl av.

På målstreken

Finner slike prosjekter veien inn i forpliktende kommunedelplaner, slik Paradis står på målstreken av, kan Stavanger slå på lys i nattemørket og bli det fyrtårnet innbyggerne fortjener at byen er. Private parkeringsplasser i det nye sentrum bør verken være en atkomst for profitt til utbyggerne, eller en menneskerettighet.


Publisert: