I den digitale tiden er vi alltid på, og aldri alene

GJESTEKOMMENTAR: Frarøves vi vår private sfære der vi kan forske, teste og eksperimentere i fred, forhindres vi i å skape.

Publisert: Publisert:

Vi går ut i naturen og åpner opp sansene for vind og vær der det digitale ikke når oss. Foto: Kleve-Ruud, Luca

  • Ståle Økland
    Forfatter og foredragsholder
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Den franske filosofen Jacques Derrida (1930-2004) hevdet at den absolutte gjestfriheten er å invitere alle mennesker inn i eget hjem, både fremmede og ukjente, uten å forlange gjensidighet eller å spørre dem om deres navn. Dette skrev han i boken "Om gjestfriheten" i 1997. Den gang ble Derridas definisjon vurdert som hypotetisk tankespinn, fordi ingen av oss ville finne på å gjøre noe slikt. Vi setter alle grenser for hvem vi inviterer inn i vår egen bolig. 20 år senere er Derridas definisjon blitt aktuell. I vår digitale tid inviterer vi hele verden inn i privatlivet. Til forskjell fra den analoge verden, der vi kan lukke døren, hindre innsyn og markere et skille overfor andre mennesker, er skillene i den digitale tidsalderen visket ut.

Vi vet ikke hvem som er på besøk på vår Facebookside eller hjemmeside, vi vet ikke hvilke hensikter de har eller hvor lenge de har tenkt å bli. Vi vet ikke hva de har med seg når de kommer, og hva de tar med seg når de går. Gjestene i våre digitale liv er ofte usynlige. Det kan være venner som følger med på våre nye feriebilder, det kan være ukjente mennesker som er opptatt av et tema vi skriver om, det kan være dataprogrammer som overvåker våre kjøp eller det kan være mennesker med onde hensikter. De ønsker å svindle og utnytte oss. Vi kan forsøke å hindre det, vi kan sette opp digitale sperrer, sikkerhetsprogrammer og personverninnstillinger, men vi kan aldri være sikre, for vi har besøk av mennesker vi ikke ser.

Innovasjon

Å bli iakttatt fører til begrensning. Når jeg vet eller tror at noen ser meg, trekkes jeg bort fra det private og trer inn i et offentlig rollemønster. Jeg spiller en rolle tilpasset situasjonen, slik den kanadiske sosiologien Erving Goffman (1922-1982) påpekte. Det samme skjer når jeg ikke vet om jeg blir iakttatt. Jeg begynner å oppføre meg som om jeg blir det. Når vi vet at ingen andre ser oss, kjenner vi oss frie til å teste grenser, utforske nye måter å tenke på og se på muligheter i et annet lys. Innovasjon krever at vi tør å tenke annerledes og tør å eksperimentere med nye ideer. Vi tenker, vi handler, vi gjør feil og vi lærer. Frarøves vi vår private sfære der vi kan forske, teste og eksperimentere i fred, forhindres vi i å skape. Vi kan komme i situasjoner der vi setter begrensninger på oss selv fordi vi frykter at andre registrerer og lagrer opplysninger om interesser, holdninger eller kommunikasjon med andre. Privatliv muliggjør en avstand til noen mennesker, som kan være helt nødvendig for å knytte bånd til andre mennesker.

Alle bare gjester?

Vi kunne si at alle bare er gjester på internett. Ingen eier internett. Internett videreutvikles av mange mennesker samtidig. Vi kan derfor ikke føle oss hjemme, fordi vi alltid er borte. Vi leier oss et digitalt område der vi kan ha vår egen hjemmeside, mailadresse eller en blogg. Det er mulig å pynte egen Facebookprofil, men det er ikke mulig å få den til odel og eie. Vi betaler for leien med informasjon om oss selv. Informasjon er den digitale tidsalderens største verdi. Den kan brukes, selges og utnyttes. Til gjengjeld bruker vi internett som markedsplass, servicetorg og informasjonskanal. Vi kommuniserer med andre, vi benytter digital teknologi på jobb og i kontakt med det offentlige. Vi kan når som helst få informasjon om hva som helst. Vi kan kommunisere raskt og effektivt, med mange mennesker samtidig.

Digitale liv

Internett er blitt mer enn et verktøy. Det er et sted der vi lever en stor del av livet vårt, et sted der vi pleier tid med venner, finner inspirasjon, shopper og der mange finner sin neste kjæreste. Det er også et sted ungdommer "henger ut", slik de tidligere gjorde på den lokale bensinstasjonen eller på gatekjøkkenet. Statistisk Sentralbyrå kan fortelle oss at 89 prosent av befolkningen i alderen 9-79 år benyttet internett en gjennomsnittsdag i 2016, mot 87 prosent i 2015. Vi brukte i gjennomsnitt 2 timer og 20 minutter på internett per døgn. Det er 13 minutter mer enn året før. Trenden har forsterket seg over flere år. Og mens vi tidligere måtte starte opp en datamaskin for å koble oss til internett, bruker vi i økende grad telefonen. Det gjør terskelen for å være på nett enda lavere. En undersøkelse fra Norges Handelshøyskole viser at den gjennomsnittlige nordmannen sjekker mobilen sin hvert sjette minutt, altså 150 ganger i døgnet.

Vi kan fortsatt skru av innimellom, og vi kan trekke opp grenser for når vi velger å være på nett. Utilgjengelighet er en ny luksus. Vi går ut i naturen og åpner opp sansene for vind og vær der det digitale ikke når oss. Noen har egen jobbtelefon som de lar være å ta med seg hjem. Andre sjekker mailen bare på bestemte tider av dagen. Mange barnefamilier har regler for bruk av ipader og mobiltelefoner. Og det investeres i datasikkerhet. Vi beskytter oss mot inntrengere. Vi blir mindre naive, fordi vi vet at internett er et sted der sporene ikke forsvinner, men blir værende slik at alle kan se. En flause er bare et Google-søk unna. Men selv om vi beskytter oss, og noen ganger logger ut, spiller internett en stadig viktigere rolle i menneskers liv.

Et nytt skille

Den industrielle revolusjonen på 1800-tallet skapte et skille mellom jobb og fritid. Menneskene begynte å leve livene sine på nye måter. De stemplet inn på fabrikken om morgenen og stemplet ut på ettermiddagen. Når de ikke var på jobb, hadde de fri. Den digitale revolusjonen er i ferd med å oppheve skillet mellom den private og offentlige sfæren. Den visker ut skillet mellom vårt digitale og analoge liv. Vi er alltid på, og vi er aldri alene.

  • Tidligere gjestekommentarer finner du her.
  • Ståle Øklands siste gjestekommentarer finner du her.
Publisert:

Les også

  1. Ståle Økland: Myten om selvet og risikoen for å stå i veien for seg selv

  2. Kapitalismen trenger konkurranse

  3. Ståle Økland: Nei, oljebyen har ikke lært

Mest lest akkurat nå

  1. Samferdselsdepartementet går for den røde streken på kartet

  2. Fire nye smittetilfeller i Stavanger

  3. – De kaller det tidenes funn i Norge

  4. – En helt fantastisk løsning i disse krisetider

  5. Er god for nesten 3 milli­arder: Sørlendingen har tredoblet formuen

  6. Da viruset kom til Norge, tok Ingeborg (47) grep. Personer med fedme rammes hardere av korona, viser ny forskning.

  1. Internett
  2. Digital
  3. Kommunikasjon
  4. Ståle Økland
  5. Gjestekommentar