Pengene styrer omstillingen

KOMMENTAR: Den som ikke klarer å følge med, eller som stritter imot, når fond og finansbransjen flytter pengene fra fossilt til fornybart, blir sittende igjen med svarteper.

Publisert: Publisert:

Larry Fink, administrerende direktør i verdens største investeringsfond BlackRock, er tydelig på at bærekraftige investeringer er fremtiden. Foto: Mark Lennihan, AP/NTB scanpix

  • Hilde Øvrebekk
    Kommentator

Foredragene på den digitale versjonen av ONS viste tydelig de endringene som skjer i energimarkedene. Ikke bare på grunn av koronakrisen, men også fundamentalt.

I sitt innlegg snakket avtroppende konsernsjef i Equinor Eldar Sætre om at over tid må oljeandelen ned og fornybarandelen opp.

Kappløpet

Equinor har blant annet som mål at fornybarandelen i selskapet skal bli 30 ganger høyere i 2035 enn den er i dag. I tillegg har de planer om å redusere utslippene fra produksjonen av olje og gass, samt ta ansvar for å redusere utslippene i bruken av olje og gass.

Dette er ikke noe som er unikt for Equinor. De siste par årene har oljeselskapene, spesielt de med hovedbase i Europa, nærmest hatt et kappløp for å bli best i klassen i å komme med mål for klimakutt.

I desember 2019 annonserte den spanske oljegiganten Repsol at de vil kutte sine nettoutslipp til null innen 2050. Det skal de betale 5,3 milliarder dollar for, gjennom en nedskrivning av sine eierandeler i olje og gass. Selskapet sa det ville være ledende i endringen i energimarkedene, over til fornybar energi.

BP og Shell annonserte i juni i år at de ville ta nedskrivninger på henholdsvis 17,5 milliarder og 22 milliarder dollar. De har også tidligere kommet med sine egne mål for kutt i utslipp. Begge selskapene sa pandemien hadde satt fart på endringene i energimarkedene, med lavere utslipp og lavere oljeprisforventninger.

I juli skrev Equinor også ned verdien av sine olje- og gassressurser med 374 millioner dollar. Nedskrivningene hadde vært større hvis det ikke hadde vært for at Equinor tror oljeprisen kommer til å stige mer framover enn det konkurrentene gjør.

Bærekraft

Selv om det kanskje kan ligge et genuint ønske om å ta oljeselskapene i en mer klimavennlig retning bak, er det først og fremst pengene som styrer.

«Vi må endre oss i den retningen våre aksjonærer venter at vi skal gå og hvor finansmarkedene går», sa Sætre i sitt innlegg. Det forklarer godt hva som skjer.

De siste par årene har oljeselskapene opplevd et enormt trykk fra investorer, fondsforvaltere og banker. Det er dette som har presset fram både ambisiøse kuttplaner og nedskrivninger.

Presset fra finansindustrien stammer fra tanken om at man skal tjene penger på investeringer i selskaper som setter miljø, samfunnsansvar og selskapsstyring høyt, såkalt ESG (Environment, Social [and Corporate] Governance).

Kjerstin Braathen, konsernsjef i DNB, sa i sitt innlegg på ONS Digital at ESG er noe de har sett på i mange år, men at det har blitt intensivert i løpet av de siste 5–10 årene. Spesielt på klimafeltet.

På alle investeringer over 8 millioner kroner gjør den norske storbanken en slik risikoanalyse. Og selv om det er kapital tilgjengelig, vil denne kapitalen ikke komme selskaper til gode som ikke er bevisste på deres innvirkning på klima og miljø, og som heller ikke har spesifikke planer for bedring.

Ifølge Braathen er det god tilgang til kapital, og mange som leter etter muligheter. Men i olje og gass er det nå økende risiko, i takt med endringene i energimarkedene. Det vil være penger til de gode prosjektene, men det vil være mindre kapital tilgjengelig i disse markedene. Og sterkere søkelys på risiko.

Ikke støtte lenger

DNB har valgt å gå i samtale med og å støtte industrien med å nå målene. Men flere store banker i verden har sagt at de ikke lenger vil finansiere olje- og gassprosjekter. For eksempel har Tysklands største bank, Deutsche Bank, og Morgan Stanley og andre amerikanske storbanker sagt de ikke vil finansiere noen nye olje- og gassprosjekter i Arktis. Den europeiske investeringsbanken (EIB) vil stoppe finansieringen av de fleste olje-, gass- og kullprosjekter ved utgangen av 2021.

EUs nye finansieringspakke, som etter planen settes ut i live i mars neste år, vil også presse kapitalforvaltere til å innlemme ESG-risikoanalyse i sine beslutninger.

Men det er ikke bare bankene oljeselskapene er avhengige av. Det må også, som Sætre sier, ta hensyn til aksjonærene og de store fondene.

Larry Fink, sjefen for verdens største investeringsfond, BlackRock, har vært tydelig på at bærekraftige investeringer er framtiden. I et brev til forretningsledere skrev han i mars at klimarisiko gjør at investorer må begynne å se annerledes på moderne økonomi. Og at selskaper, investorer og myndigheter må gjøre seg klare for en betydelig omfordeling av kapital.

Eierandeler i bærekraftige fond økte med 25 prosent i andre kvartal, sammenlignet med de tre første månedene i år, ifølge tall fra analyseselskapet Morningstar. Til sammenligning økte alle fond i gjennomsnitt med 13 prosent i den samme perioden. Dette viser en økende interesse for denne type investeringer, til tross for at vi er midt i en pandemi. Og er det noe fond bryr seg om, er det hva kundene vil kjøpe.

Dit pengene går

Det er ingen tvil om at energimarkedene var i endring også før koronakrisen, men det kommer til å bli enda tydeligere i årene som kommer. For dit pengene styres, vil også selskapene følge etter.

På norsk sokkel kan det blant annet bety at oljeboring rundt iskanten blir uaktuelt, uansett hvor politikerne mener den ligger. De dyreste, mest risikofylte og minst bærekraftige fatene vil bli liggende i bakken, fordi det rett og slett blir for dyrt.

Ofte er det pengene styrer som utviklingen. Ingen vil investere i noe de risikerer å ikke tjene på. Når pengene nå styrer i retning av fornybar energi og bort fra fossil energi, må selskapene følge med.

Den som ikke klarer det, eller som stritter imot, vil bli sittende igjen med svarteper.

Publisert:

Kommentator Hilde Øvrebekk

  1. «Verken Equinor eller norske myndigheter kan tillate seg å legge til rette for korrupsjon»

  2. «Høyre kjører på med det trygge, forutsigbare og litt kjedelige. Og med Erna som stjerna. Det er et lurt valg»

  3. – Hvis Boris Johnsons gambling feiler, er Stor­brit­annia ille ute

  4. – Den som ikke klarer å følge med når pengene flyttes fra fossilt til forny­bart, blir sittende igjen med svarte­per

  5. – Koronakrisen kan endre energimarkedene for alltid. Det kan være det verden trenger

  6. Norske myndig­heter bør sette Norge i fører­setet når energi­markedene endrer seg og vi skal takle utslipps­kutt

  1. Kommentator Hilde Øvrebekk
  2. Oljebransjen
  3. Fornybar energi
  4. Kommentar
  5. Oljepris