Neppe noen demokratisk revolusjon i Hviterussland – folket lengter ikke etter Vesten

GJESTEKOMMENTAR: Opprøret fra det hviterussiske folket brer seg. Hva som vil skje dersom president Lukasjenko blir vippet av pinnen, er usikkert.

Publisert: Publisert:

Russlands Vladimir Putin har forsikret sin presidentkollega Alexander Lukasjenko i Hviterussland – «Europas siste diktator» – om at han vil støtte ham om krisen blir verre. Foto: NTB scanpix

  • Audhild Skoglund
    Fagbokforfatter, cand. philol. i religion og populærkultur

De folkelige opptøyene i Hviterussland siden valget ser ut til å fortsette inn i denne uken. Den utløsende årsaken, et valg med omfattende valgjuks og arrestasjoner av politiske motstandere, er bare toppen av isfjellet. For det har ulmet i Hviterussland lenge. Forskjellen er at folket denne gangen ser ut til å ikke la seg skremme av møtet med en brutal reaksjon fra regimet.

Les også

Kaos i Hviterussland etter at Lukasjenko jukset seg til enda en «valgseier»

Demonstrasjonene mot Hviterusslands president Alexander Lukasjenko, med landets gamle flagg fra 1918–19 og 1991–95, er så omfattende at det er usikkert om han overlever. Foto: Sergej Grits, AP/NTB scanpix

Ung nasjon

Hviterussland har en kort historie som selvstendig nasjon. Det meste av forrige århundre var landet en sovjetrepublikk, underlagt Moskva som en del av Sovjetunionen. Da Sovjetunionen raknet i 1991, erklærte Hviterussland seg selvstendig, men inngikk straks en union med Russland. Siden har båndene mellom de to landene vært nære, både med politiske, militære og økonomiske samarbeidsavtaler.

Mellom 1991 og 1994 var landet fremdeles styrt av en sovjetforsamling bestående av gammelkommunister. Først i 1994 ble det opprettet en egen stilling som president for landet, og Aleksandr Lukasjenko ble landets første – og hittil eneste – president.

Den siste kommunistskansen

Man kan trygt si at revolusjonsbølgen som sveipte over østblokklandene på slutten av 1980- og begynnelsen av 1990-tallet, aldri nådde Hviterussland. Mens land som Latvia, Litauen og Estland, som også er tidligere sovjetrepublikker, tidlig begynte å orientere seg mot Vesten, EU og Nato, har Hviterussland hele tiden orientert seg østover, mot storebror Russland.

Ikke bare orienterte man seg østover, man beholdt også i stor grad den kommunistiske planøkonomien. Det gjorde at landet unngikk noe av den mest kaotiske epoken mange av nabolandene gjennomgikk, hvor det sosiale sikkerhetsnettet raknet for mange da det meste ble privatisert og markedsøkonomien innført.

Fattigdom og kultur

I oktober 1994, bare måneder etter at Lukasjenko hadde overtatt som president, besøkte jeg landet. Allerede da var det som å bli tatt med tilbake til en svunnen tid. Her var det kommunistiske monumenter overalt og få moderne butikker, men desto flere markeder og brødkøer når bakeriene åpnet med en luke i veggen. Den stalinistiske arkitekturen dominerte, og det var militære kjøretøyer sånn litt tilfeldig plassert rundt om i hele byen.

Kulturen var sterkt sponset, men også tilsvarende regulert, slik at vanlige folk kunne gå i operaen eller balletten og se spektakulære forestillinger for en billig penge. Studentene bodde i gedigne studenthjem infisert med rotter og kakerlakker, men de fikk både utdanning og bolig. Arbeidsledigheten var lav, og landet fungerte påfallende bra. Det mest umiddelbare problemet var hyperinflasjon, som førte til at rubelen ble devaluert i raskt tempo, og at man aldri kunne vite hva pengene man hadde var verdt neste dag.

Lønningene holdt ikke tritt med den fallende valutaen, og om ikke bunnen falt helt ut under arbeiderne, var det utbredt fattigdom.

Gjestekommentator Audhild Skoglund i hovedstaden Minsk i oktober 1994, tre måneder etter at Alexander Lukasjenko kom til makten. Da var folk optimistiske, men makten også synlig til stede i gatene. Foto: Unni Skoglund

Endret konstitusjonen

Ifølge den nye konstitusjonen landet hadde vedtatt samme år, skulle presidenten velges for en periode på fem år, som kunne fornyes med ytterligere fem år. Denne regelen sørget Lukasjenko rimelig raskt for å kvitte seg med, og nå har han altså sittet ved roret i 26 år.

Det har vært demonstrasjoner tidligere også, som alle har blitt slått hardt ned. Og Lukasjenko har avholdt «valg» med jevne mellomrom. I forkant har han sørget for å få opposisjonskandidater arrestert, ofte på tvilsomt grunnlag, og politimakt, tortur og «forsvinninger» av journalister og andre som kunne true eneveldet hans, har vært regelen.

Sammensatt opprør

Den siste tidens opptøyer i kjølvann av valget må ses i sammenheng både med en langvarig økonomisk stagnasjon, koronakrisen, det åpenlyse valgjukset, utbredt korrupsjon og den brutale måten demonstranter ble møtt med. Det har vokst opp en hel generasjon som er født etter at Lukasjenko kom til makten, og de vet at andre lands innbyggere både har større frihet og ikke lever i den dype fattigdommen som preger det hviterussiske samfunnet. Løgnen om at alt er bedre i den kommunistiske utopien, fungerer stadig dårligere uten allierte. Og for Hviterussland er det bare Russland som er alliert. Og selv der er friheten større for folk flest.

Les også

Lukasjenko talte til tilhengere mens opposisjonen demonstrerte

Søndag 16. august dukket diktatoren Lukasjenko overraskende opp og talte til demonstrerende tilhengere i hovedstaden Minsk. Senere på dagen var det langt større og hovedsakelig fredelige protester mot ham over hele landet. Foto: Dmitri Lovetsky, AP/NTB scanpix

I skvis

Hviterussland er samtidig i skvis mellom øst og vest. Kulturelt og politisk er landet orientert østover, og det er slett ikke klart om opposisjonen klarer å samle seg om noe annet enn at de ønsker Lukasjenko ut av presidentjobben.

Det å ønske en slutt på et stadig mer undertrykkende diktatur, betyr heller ikke at man nødvendigvis ønsker seg en liberal stat eller et vestlig demokrati.

I helgen har Lukasjenko og Russlands president, Vladimir Putin, hatt flere samtaler. Russland har lovet å støtte Lukasjenko, i tråd med den felles forsvarspakten som foreligger mellom landene. Akkurat hvordan dette kan komme til å foregå, er mer usikkert.

Om folket lykkes i å kvitte seg med Lukasjenko, er det høyst usikkert hvilken retning landet vil ta.

Publisert:

Les også

  1. Opprørt Solberg varsler straffetiltak mot Hviterussland

  2. Putin: Villig til å hjelpe Hviterussland militært

Mest lest akkurat nå

  1. Mamma Ingebrigtsen ble forferdet over Jakobs løp: – Han er tross alt 20 år i dag og må få bestemme selv

  2. – Hurtigruten er selve symbolet på det nye Norge: Luksus på øvre dekk, fattigdom og frykt hos de som driver maskineriet

  3. Fjellklatrere hentet av redningshelikopter

  4. Rekorden hadde stått i 16 år. Så kom Jakob Ingebrigtsen til Bergen.

  5. Ny E18 ved Larvik kostet 5,2 mrd. kroner. På veien forsvant avkjøringen til byen.

  6. To smittet av koronavirus i Randaberg

  1. Hviterussland
  2. Audhild Skoglund
  3. Gjestekommentar
  4. Russland
  5. Vladimir Putin