Klimaplan med paradokser

KOMMENTAR: Det er ikke lett å se at FNs klimaplan er mulig å få til. At hele verden plutselig skal omstilles, både rik og fattig.

I Europa starter nå kullkraftverk opp igjen etter at Russland invaderte Ukraina.
  • Hilde Øvrebekk
    Hilde Øvrebekk
    Kommentator
Publisert: Publisert:

Mandag ettermiddag kom delrapporten fra FNs klimapanel (IPCC) som handler om hva som må gjøres for å løse klimaproblemene.

Ifølge rapporten kan målet fra Parisavtalen om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader ryke allerede før 2030.

Før klimatoppmøtet i Glasgow i høst meldte landene inn mål for hvor mye de skal kutte i årene framover. Med disse målene er vi på vei mot en global oppvarming på 2,8 grader i slutten av århundret, ifølge FN-rapporten.

Les også

Ny FN-rapport: Slik kan klimakatastrofen avverges

Er det mulig?

«Aldri før har verdens land gjort mer for å få ned klimaforurensingen. Tiltakene er likevel for få og svake til å hindre global vekst i utslippene. Men hadde det ikke vært for all klimapolitikken, ville utslippene vært mye høyere», sa Elin Lerum Boasson, forsker ved Cicero og en av hovedforfatterne bak kapittelet om nasjonal politikk, til Bergens Tidende.

Noe av politikken for å redusere utslipp har fungert, det er det ikke tvil om. Som satsingen noen land har gjort på vind- og solkraft, og som har ført til at prisene for å investere har gått betydelig ned.

Men det er mye som ikke fungerer også. Det er mange tiltak som har vært diskutert i flere tiår uten at det har ført til store endringer eller storstilte satsinger.

Les også

Ny rapport fra FNs klimapanel: Utslippene må toppe seg i 2025

Dugnad?

For å nå Parisavtalens mål må klimagassutslippene nå toppen før 2025, før de reduseres raskt.

Det er om tre år, så dette krever omfattende omlegginger av alt, fra forbruk, transport, energiproduksjon- og bruk og til industri.

Blant annet må den globale bruken av kull, olje og gass kuttes med henholdsvis 95 prosent, 60 prosent og 45 prosent innen 2050, fremgår det av rapporten.

FNs president, António Guterres, kom med krass kritikk av land som fortsetter å utvikle mer olje, kull og gass. Men den norske regjeringen klar på at de ønsker å «utvikle, og ikke avvikle» olje- og gassindustrien. Og med rette, for uten kompetansen og teknologien fra oljeindustrien er det vanskelig å se for seg at vi klarer omstillingen til nye næringer i det hele tatt.

Les også

Streiket for klima: – Framtida står på spel

Krig

«Vi er enige i at olje- og gassbruken i verden på sikt vil falle, fordi det ikke vil være etterspørsel. Men Europa vil trenge gass en stund til,» sa klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) til VG.

For krigen i Ukraina har vist oss akkurat hvor avhengig verden er av olje og gass. Ikke bare russisk olje og gass, men all olje og gass.

Energipolitikken ble plutselig snudd på hodet. Og både i EU og i Storbritannia snakkes det nå om å starte opp igjen eller utsette å stenge ned kullkraftverk. Norge har økt leveransene sine av gass til Europa.

Verden er full av slike paradokser. For eksempel er det ikke mulig, med den batteriteknologien som finnes nå, å forsyne hele Europa med bare vind- og solenergi. Det blåser ikke hele tiden.

Helt på tampen av klimatoppmøtet i Glasgow i høst fikk India gjennom en endring i avtaleteksten fra at kullenergi skal fases ut til at bruken skal fases ned.

Les også

Vendepunkt for hele Europa, tida for naiv utenrikspolitikk er omme

Ikke forpliktende

Det som ble vedtatt i Glasgow er ikke en juridisk forpliktende avtale, men en plan for videre handling og videre forhandlinger. Det er opp til hvert land å velge om de vil gjennomføre det som står i teksten.

Da er det noen land som ikke vil sette inn tiltak i det hele tatt. Og det er andre land, som Norge, som vil innføre symboltiltak som ikke fører til reelle kutt i globale klimautslipp.

Gjennom årtier med klimatoppmøter har verdens politikere ikke klart å komme fram til noe mer enn «tiltak som er for få og svake til å hindre global vekst i utslippene». Og senere i år skal FN holde sitt 27. klimatoppmøte i Sharm el-Sheikh i Egypt.

Paradoksalt nok er den eneste måten å komme seg dit på med fly, bil eller buss. Som alle er avhengige av olje.

Det er ikke lett å se at FNs klimaplan er mulig å få til. At hele verden plutselig skal omstilles, både rik og fattig.

Les også

De politiske ekkokamrene

Dommedag?

Ifølge en internasjonal You Gov-undersøkelse fra 2019, basert på svar fra 30.000 mennesker i 28 land, så hele 28 prosent det som sannsynlig at klimaendringene vil bety slutten for menneskeheten.

Advarslene fra FN kan ofte høres slik ut. Men vil dette virkelig bety slutten for menneskeheten?

Nei, ikke ifølge biologiprofessor og forfatter av boken Verden på vippepunktet, Dag O. Hessen.

Han sa i et intervju med Titan.uio.no, en nyhetsavis for realfag og teknologi ved Universitetet i Oslo at vi må få kontroll på klimagassutslippene og raseringen av naturen.

Men også at «verden går ikke under, og menneskeheten kommer til å klare seg. Hvis jeg ikke trodde det, var det jo ingen grunn til å stå opp om morgenen for å jobbe med løsninger».

Publisert:

Kommentator Hilde Øvrebekk

  1. Å elek­trifisere flere platt­former på norsk sokkel nå vil være en full­stendig kata­stro­fal avgjør­else

  2. Det er så mange ting som ikke henger sammen i Bymiljøpakken at det er på tide med en helt ny gjennomgang

  3. «En statsminister bør snakke mindre som en direktør og mer som en handlekraftig politiker»

  4. Skal vi fylle mat i drivstofftanken midt under en matkrise? Svaret burde vært enkelt

  5. Er det virkelig ingen som tenker over konsekvensene av den energipolitikken de vedtar?

  6. Nødvendig å protestere før og under fotball-VM i Qatar

  1. Kommentator Hilde Øvrebekk
  2. Parisavtalen
  3. Espen Barth Eide
  4. Kullkraftverk
  5. Krig