Psykisk helse i skolen – en nyansering

GJESTEKOMMENTAR: Kommentaren jeg skrev sist måned om psykisk helse i skolen fikk stor oppmerksomhet, og det kan være greit å nyansere og utfylle bildet noe.

Når jeg tok til orde for mindre vekt på følelser, psykologi og hvordan elevene til enhver tid «har det», tenker nok mange at jeg er en utdatert og gammeldags lærer som bare vil ha mer fag og disiplin. Men det er ikke helt rett. Foto: Thomas Brun

  • Jørg Arne Jørgensen
    Jørg Arne Jørgensen
    Lektor og religionshistorikar
Publisert: Publisert:

I min forrige gjestekommentar luftet jeg tanken om skolen er i ferd med å legge for stor vekt på psykisk helse og hvordan elevene «har det». Jeg pekte på at det i de siste årene ser ut til å ha blitt mye vanligere at elever slipper aktiviteter de opplever som ubehagelige, og at dette kan gå på bekostning av det faglige innholdet og skolen som fellesskapsarena.

Ømtålig tema

Det satt langt inne å skrive den, for jeg var klar over at det er et ømtålig tema. Jeg kastet på en måte ut en situasjonsbeskrivelse for å se om jeg fikk støtte fra lærere og andre som opplever det samme, eller om jeg var helt på bærtur. Og det virker som om mange opplevde at jeg satte ord på noe rett. Saken har fått nesten 50 000 sidevisninger, mange delinger og kommentarer, og jeg har fått flere støttende meldinger i innboksen. Dessuten ble kommentaren utgangspunkt for en større artikkel (krever abonnement) i ukeavisa Dag og Tid som gravde videre i tematikken. Der ga flere meg støtte i min beskrivelse, blant andre Åshild Knutzen, hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Rogaland fylkeskommune, og Ingunn Folgerø, rektor ved Bryne videregående skole.

Kommentaren fikk også kritikk i to motinnlegg i Aftenbladet, begge med viktige nyanseringer. Gregor Falkner skrev i den 30. juni et innlegg i stor grad ut fra eget perspektiv – som elev og universitetsstudent slet han med det som virker som en ganske tydelig angstlidelse. Det sier seg selv at en må ta slikt på alvor, og da helst av instanser som faktisk har kompetanse på slikt, som jo vi lærere tross alt ikke har. Også Tone K. Skartveit (7. juli) var opptatt av elever som reelt sett ikke kan tåle å være i klassen og å bli eksponert. Men det var ikke slike unntakstilfeller som var mitt hovedanliggende.

Jeg er enig med Skartveit at bildet er mer nyansert. Som kommentator i Aftenbladet har jeg etter hvert lært å prøve å være spisset og løfte fram ett perspektiv om gangen. Det fins nesten en million barn og unge i det trettenårige skoleløpet i Norge, og selvsagt anerkjenner jeg at det finnes reelle psykiske problemer blant noen av dem. Og selvsagt har jeg aldri ment at de «bare kan ta seg sammen». Målet mitt var å formidle et inntrykk jeg opplever at jeg deler med mange lærere. Det er noe med mengden og tendensen. Vi som har vært en stund i gamet, ser en helt annen skole nå enn for bare ti år siden.

Les også

Søkelyset på «presset og stresset» hos unge

En subjektiv vending

Jeg tror egentlig ikke at paragraf 9A i opplæringsloven, som slår fast elevens subjektive rett til å oppleve et godt miljø, i seg selv betyr så mye. Paragrafen er snarere ett av flere uttrykk for en subjektiv vending i kulturen, der ens følelser og personlige perspektiv er avgjørende. Også innad i psykologmiljøene ser man en viss skepsis til en økende psykologisering av skolen og samfunnet generelt. I forrige uke skrev Tore Dag Bøe og Janne Lund ved institutt for psykososial helse ved Universitetet i Agder en kommentarartikkel i Morgenbladet (krever abonnement) hvor de stiller spørsmålet om oppmerksomheten på psykisk helse får for stor plass i våre liv, og i skolen spesielt.

Når jeg tok til orde for mindre vekt på følelser, psykologi og hvordan elevene til enhver tid «har det», tenker nok mange at jeg er en utdatert og gammeldags lærer som bare vil ha mer fag og disiplin. Men det er ikke helt rett. Som jeg har skrevet om flere ganger tidligere, ser jeg heller for meg en rausere, mindre teoretisk og mer variert skole. Jeg tror at Kunnskapsløftet i 2006, med innføringen av målstyring, var et veiskille. Læreplanene handler nå mest om hvilke «kompetanser» elevene skal oppnå (kompetansemål), heller enn hva elevene skal lære om (tema). De skal ikke så mye lære om andre verdenskrig, det er noe som eleven skal prestere på. De ledes til å tenke «hva kan jeg gjøre for å bli bedre i andre verdenskrig» snarere enn å gruble over hva andre verdenskrig betydde. Skolen dreier seg mest om elevene og deres prestasjoner, fagene og verden i seg selv kommer i annen rekke.

Kan bli for mye

Dette forsterkes av at elevene helt fra barneskolen trenes til å drive kontinuerlig selvevaluering av egen læring og faglige prestasjoner. Dette bygger på en riktig tanke, og er i og for seg bra. Men ikke for mye. Og slett ikke for tidlig i barnealder. Igjen det samme: De trenes til å vende blikket innover, i stedet for utover mot det de skal lære om. Det beste er å drives av nysgjerrighet, interesse og engasjement – som betyr at det er noe utenfor oss selv som «griper» oss, og vi kommer i den berømte flytsonen. Å komme i flytsonen betyr å glemme seg selv, men en slik selvmonitorering legger opp til en vedvarende oppmerksomhet på seg selv. Det er en direkte motsetning mellom å komme i flytsonen og samtidig tenke på, snakke om og krysse av på skjemaer om hva man har lært, hvordan man lærte det og hva kan man gjøre for å lære mer.

Når det gjelder unges psykiske helse kan skolen snarere være en del av løsningen enn problemet. Ikke ved først og fremst å skjerme fra det en opplever som ubehagelig – læring og personlig vekst kommer ofte kamuflert som ubehag – men å ha mindre oppmerksomhet på prestasjoner, testing og vurdering. En mindre teoretisk, mer inkluderende skole som er allmenndannende i ordets rette forstand.

Les også

  1. «For mye vekt på følelser og psykisk helse i skolen?»

  2. «Eg var ein av dei elevane som Jørgensen meiner skulle ta seg saman i staden for å ’dvele med det emosjonelle’»

  3. Å «ta seg sammen» er kjernen av problemet, ikke løsningen

Publisert:
  1. Gjestekommentar
  2. Utdanningsforbundet
  3. Psykologi
  4. Rogaland fylkeskommune
  5. Følelser

Mest lest akkurat nå

  1. Skattejakt på Ryfylkeøyene: 40 prosent av de med billett møtte ikke opp

  2. 26 spillere kan forsvinne gratis fra de lokale toppklubbene

  3. Sju nye smittetilfeller på Nord-Jæren

  4. Den kinesiske rifleskytteren vekker norske reaksjoner

  5. Ingve Bøe: «Dessverre intet som tilsier at han kan ta opp kampen»

  6. – Høyres kommunestyregruppe stiller seg ikke bak forslaget om sykkeltunnel