Insentiv­skatten: Når argu­mentet «det skal lønne seg å jobbe» blir brukt den andre veien

GJESTEKOMMENTAR: Ja, det skal lønne seg å jobbe. – Men for hvem?

Er ikke formuesskatten en stimulans til økt lønnsomhet i bedriften? Sosialstøtte som er lavere enn lønn for arbeid, skal jo virke på samme måte – stimulere folk til å jobbe. Eller virker begge like dårlig?
  • Kristian Kise Haugland
    Kristian Kise Haugland
    Filosof og pedagog
Publisert: Publisert:

Det nærmer seg stortingsvalg, og ulike kandidater og partier har begynt å posisjonere seg med tanke på det.

En av sakene som jeg spår vil være en av de hete debatt­potetene i år, er formues­skatten. Mange hevder den er lite hensikts­messig og bør fjernes. Det er jeg ikke nødvendigvis veldig uenig i. Jeg antar i hvert fall at det finnes mer effektive måter å stimulere norsk næring på gjennom å hindre at forskjellene blir så store at samfunn og økonomi stagnerer. Jeg synes likevel at grunnene som blir brukt når man argumenterer imot formues­skatten, er litt påfallende, særlig med tanke på hva slags politikk de som er imot formues­skatten, ofte ellers står for. Bare følg med nå.

Penger som jobber

Arbeidende kapital er verdier som kan bidra til å skape arbeidsplasser. Anleggsmaskiner, for eksempel. Eller drifts­bygninger, kontorer, aksjer og så videre. Et av de poengene som oftest blir brukt for å argumentere imot formues­skatten, er at den gjør at myndig­hetene skattlegger de verdiene som kan bidra til å skape arbeidsplasser. Det vil vi jo ikke i altfor stor grad, for vi har et sam­funn som egentlig bare fungerer så lenge vi har vekst i næringene våre. Det betyr strengt tatt at vi har et samfunn som på et eller annet tidspunkt enten vil kollapse fullstendig, ødelegge planetens mulighet til å brødfø oss, eller begge deler, men det tilhører en annen valgdebatt.

Argumentasjonen for å fjerne formues­skatten blir først virkelig interessant når vi sammenligner den med noe av argumentasjonen som benyttes når det er snakk om norsk velferdspolitikk. Det er særlig når formuleringer av typen «det skal lønne seg å jobbe» dukker opp, at jeg synes debatten om formues­skatt blir interessant, for da virker det som om en del yrkespolitikere snur argumentasjonen sin 180 grader.

Gulrotmodellen

Et insentiv er noe som motiverer noen til å gjøre noe. Når yrkes­politikere diskuterer vel­ferd, så brukes be­grepet insentiv ofte om å tids­begrense, av­grense eller holde til­bake velferds­goder for å motivere mot­takeren av disse godene til å gjøre en inn­sats for å bli mer arbeids­før og/eller få mer arbeid. Tanken er, grovt for­enklet, at der­som man ikke er i stand til å jobbe, så skal man fort­satt kunne leve et liv i Norge, men ikke et så godt liv at folk slutter å se på det som en bedre løsning enn å få seg en jobb.

Disse ideene har blitt frem­hevet på ulike måter i mange politiske debatter, og har vært begrunnelse for flere reformer og endringer i norske velferds­ordninger. Vel å merke uten at jeg har inntrykk av at endringene har påvirket norsk yrkesdeltakelse i noen særlig grad.

Så hva har dette med formues­skatt å gjøre? Tenk deg at du for eksempel er stortingspolitiker Sivert Bjørnstad fra Fremskrittspartiet og arving til en ganske vellykket entreprenørgeskjeft. Som han selv har sagt til NRK, i et intervju den 30. juni, vil du da ha så mye arbeidende kapital at stortingslønnen ikke klarer å bidra til at du får betalt hele formuesskatten. Så du må ta opp lån, kanskje med sikkerhet i den arbeidende kapitalen din, for å betjene formuesskatten.

Pisk i forkledning

Jeg kan tenke meg at du da vil kjenne kniven ganske hardt mot strupen: For at du skal få til å betjene skatten fremover uten å bli nødt til å selge unna eierandelene dine, blir du nødt til å sørge for at det du eier går med nok overskudd til å betjene skatten. Formues­skatten er altså et insentiv for å tjene penger!

Bjørnstad vil nok hevde at det ikke er sånn insentiver fungerer, i hvert fall ikke når de fortoner seg mer som pisk enn gulrot. Kanskje også med rette. Men da tror jeg jammen meg at det samme gjelder for velferdsordninger.

Kapital arbeider bare når den er i bevegelse

Arbeidende kapital er egentlig litt misvisende. Hvis skipet til en reder ligger i opplag på grunn av manglende oppdrag, for eksempel, så er det fortsatt regnet som en del av rederens arbeidende kapital, men det bidrar i liten grad til verdiskapning. Verdiskapningen skjer først når verdien, i dette tilfellet skipet, er i bevegelse. En av utfordringene til rikdom er at rikdom på enkelte måter bidrar til å begrense sirkulasjon, blant annet ved at verdier blir liggende i opplag, på måter som de som ikke er rike, rett og slett ikke har råd til.

Les også

Harald Birkevold: «Alarm! Sosialistene kommer!»

Hvem bør arbeid lønne seg for?

Jeg tror at det er helt feilslått å tro at formues­skatt er et særlig velfungerende insentiv for å motivere eiere til å skape inntekt fra det de eier. Jeg tror det er like feilslått å tro at folk på magisk vis vil bli yrkesaktive hvis det bare er ille nok å stå utenfor arbeidslivet. Og jeg tror mine tanker om formues­skatt og velferds­ordninger har en sammenheng.

Likevel: Hvis det faktisk er slik at en småbarns­familie på sosial­stønad for såpass mange tilleggsytelser at den vil miste inntekt ved å gå ut i fulle stillinger som fagarbeidere, så bør vi kanskje heller ta en titt på hva slags lønn fagarbeidere får. Kanskje bør vi også sette det i sammenheng med lønnsnivået til eiere og andre grupper som tjener betydelig mer.

For om arbeid skal lønne seg for noen, så bør det kanskje først og fremst være for den som arbeider?

Les også

  1. Høyre vraker omstridt løfte om å fjerne hele formuesskatten

  2. Dyre koronatiltak gjør at flere land vil innføre formuesskatt

  3. – Fjerning av formues­skatt er det beste «korona-grepet»

  4. Alle ansatte fikk 30.000 kroner hver i bonus

Publisert:

Stortingsvalget 2021

  1. Har kristelighet, mangler folke­lig­het

  2. Diskuterte valgresultatet

  3. Støre: – Det blir noen tøffe valg

  4. Ap, Sp og SV klare til sonderinger

  5. Sp åpner for sonderingssamtaler med SV og Ap

  6. Bollestad overtok for Ropstad uten seremoni

  1. Stortingsvalget 2021
  2. Gjestekommentar
  3. Kristian Kise Haugland
  4. Formuesskatt
  5. Politikk