Er svaret flere blokker rundt Bade­­dammen, eller er det på tide å tenke nytt?

GJESTEKOMMENTAR: Er fem boligblokker på opptil åtte etasjer i Badehusgata og Dokkgata i østre bydel i Stavanger best egnet til å motvirke levekårsutfordringene og skape stabile boforhold i Badedammen og sentrumsområdet?

Skisse av planinitiativet i Svankevigå i østre bydel i Stavanger fra Obos, Nordr og Stav Arkitekter. Foto: Stav Arkitekter

  • Kristin Hoffmann
    Kristin Hoffmann
    Journalist og forfatter, Stavanger
Publisert: Publisert:

For tre år spurte jeg i en gjestekommentar om dette kunne ha skjedd på Eiganes, over et utsnittsbilde av Storhaug øst, sett fra sjøen. På bildet var den gamle trehusbebyggelsen knapt synlig. Østre bydel har gitt avkall på historiske bylandskap, lokal byggeskikk og kontakt med sjøen for at området skulle bli transformert. Er det avgjørende å vise varsomhet overfor det etablerte villastrøket i én bydel, må det være like viktig å spille på lag med den bevarte trehusbebyggelsen i en annen.

Lære av feil

Utviklingen av Storhaug øst har like fullt forsynt bydelen med hundrevis av boliger og gode hjem. Her er flerfoldige kultur- og servicetilbud, nye arbeidsplasser og oppgraderte gater, parker og steder å trekke ut.

Men stedvis har tilveksten blitt monoton og trangbodd. Boligtomter rundt Badedammen ble utnyttet bortimot 200 prosent. Badedammen og Verven er blant områdene med mest blokkbebyggelse i øst fra før.

I det samme området er det også høyest barnefattigdom i byen, og en stor konsentrasjon av små leiligheter. Fortsatt er det også i sentrumsområdet og Badedammen det er størst andel lavinntektsfamilier i Stavanger, ifølge den siste levekårsundersøkelsen.

Bør det få konkret betydning for boligplanleggingen? Opp gjennom årene politikere sagt at flere enkeltutbygginger er feil de skal lære av.

Interessant utgangspunkt

Sånn sett kan det være interessant å se nærmere på utviklingsprosjekter i området i dag, for eksempel hva OBOS Nye hjem Rogaland AS og Nordr Norge AS ser for seg i Svankevigå.

I 2015 besluttet OBOS å trekke det ferdigregulerte boligprosjektet «Hus o hoi» fra markedet, da bare én av de 59 leilighetene i første byggetrinn ble solgt. Nå vil utbyggerne, med hjelp fra Stav Arkitekter, gjøre det annerledes, sannsynligvis fordi de har tro på at en annen type leiligheter vil gi bedre salg.

Hvordan tenker da eiendomsutvikleren om utforming og innhold i en av de sonene som skårer lavest på levekår, og som vil trenge stabile nabolag med bygninger folk kjenner seg hjemme og blir boende i? Hvilken retning tar planinitiativet som er lagt fram? Og hvordan gjenspeiler det fortiden?

Historisk har Svankevigå vært omkranset av sjøhus. Rundt tomta er det flere vernede bygg. I tillegg sier Sentrumsplanen at utbygginger skal bidra til stedstilhørighet, god stedtilpasning og videreutvikling av Stavangers historiske identitet. Gjør enda flere blokker det?

Les også

Storhaug: Se hva ny eier måtte legge på bordet for 74 kvadratmeter

Et varsel

Foreløpig er det bare varselet om oppstart av planarbeidet for Badehusgata 25 og Dokkgata 4 å mene noe om: Det viser fem såkalte punkthus på 18 ganger 18 kvadratmeter, opptil åtte etasjer, og med plass til blant annet tre private sandlekeplasser mellom blokkene på dekket over parkeringsplassene. To eldre nærings- og kontorbygg, som i dag blir brukt til blant annet frie kulturaktiviteter, skal vekk.

Riktignok er planinitiativet en skisse, og selve planarbeidet, og den videre politiske behandlingen, vil avgjøre hva det blir til slutt. Heller ikke størrelse på leilighetene, og andelene to-, tre- og fireroms leiligheter, er bestemt. Men nettopp derfor, fordi det er tidlig i prosessen, er utformingen av Svankevigå et boligprosjekt som kan følges fra skissestadiet til det er ferdig regulert.

22. januar skrev RA at: «En rekke naboer reagerer på planene». Ifølge arealplanlegger i Stav Arkitekter Pål A. Dannevig skal merknadene bli tatt på alvor: «[…] ingenting er låst på dette stadiet. Vi har oppmerksomheten på å skape gode boliger, godt bomiljø og god byutvikling», påpekte han.

Det neste steget vil vise hvordan planene er blitt påvirket av medvirkningen, og at folk i bydelen involverer seg.

Les også

Kristin Hoffmann: «Visjoner og virkelighet i nye Hillevåg»

Tenk nytt!

Jeg begynner å savne utbyggere som tenker ut av boksen. Tenker nytt. Det virker uendelig lenge siden blokkbebyggelse uten særpreg – til forveksling lik fra sted til sted, omgitt av standard uteområder, gjentatt til det kjedsommelige, fattige på ly og lys – var den nyskapende måten å gjøre det på.

Det er også påfallende at områder med levekårsutfordringer, også fra gammelt av, må tåle den hardeste fortettingen og tomteutnyttelsen i bærekraftens navn. Hva om man gjorde det motsatte og sa: Disse delene av byen har fått sin andel stereotyp blokkbebyggelse nå.

Les også

  1. – Kommuneplanen for Stavanger står i veien for sentrumsplanen

  2. «Politikammeret på Nytorget er Stavangers Y-blokk»

  3. Milliardtomten skal bli Stavangers nye bydel. Men mye arbeid gjenstår før byggingen kan starte

Publisert:
  1. Gjestekommentar
  2. Byutvikling
  3. Kristin Hoffmann
  4. Boligmarkedet
  5. Stavanger

Mest lest akkurat nå

  1. Katten Molly ble tatt fra nabolaget og gitt til Dyrebeskyttelsen

  2. Rundt 400 meldinger om vaksine­bivirkninger siste uke

  3. 15 covid-19-pasienter innlagt: – Rammer tilfeldig

  4. Endelig byggestart for «alt som er gøy» i Østre bydel. Men det blir trangt

  5. En lørdag i 1969 reddet Anna Ingeborg Valand to barn opp fra Breiavatnet. Fremdeles vet hun ikke hvem de er

  6. Isabel Raad saksøker Randaberg kommune for manglende oppfølging fra barnevernet