Er brexit god koronamedisin?

KOMMENTAR: Se på britene – de får det til. Vi EU-avhengige nordmenn henger etter med vaksineringen.

Mandag inspiserte den britiske statsministeren Boris Johnson en dose koronavaksine i Derby. Foto: PHIL NOBLE, Reuters/NTB

  • Arild I. Olsson
    Arild I. Olsson
    Journalist
Publisert: Publisert:

Det tar tid å få fingeren ut og sprøytenåla inn her i landet. Imens stikker Storbritannia bokstavelig talt av i vaksinekappløpet. En rekke avgjørelser kan forklare forskjellen. EU-samarbeidet er én, brexit en annen.

Ifølge DR, den danske rikskringkastingen, måtte pengene til innkjøp av vaksiner finnes i EUs eksisterende budsjetter. Heldigvis sto det to milliarder euro på et budsjett for nødhjelp. Det hjalp. Men EUs gjerrighet, eller budsjettkontroll som det gjerne kalles, har kostet. Sammenlignet med britene har EU – og med det Norge – kjøpt for få doser for sent.

For øyeblikket er godt og vel 160.000 av innbyggerne i Norge i gang med å bli vaksinert. Det tilsvarer rundt 3 prosent av befolkningen, og treffer rett under EU-gjennomsnittet. Tilsvarende tall for Storbritannia er 15 prosent.

Fasiten sier at EU og Norge håndterer utrullingen av vaksiner dårligere enn Storbritannia.

Hvorfor det?

Kan det være at brexit spiller en rolle?

Raske briter

Det er et faktum at Storbritannia mottar et større antall vaksinedoser i forhold til innbyggertallet enn Norge gjør. Vi er bundet til EU. Britene seiler sin egen sjø.

Siden nyttår – i tillegg til de allerede godkjente vaksinene fra Pfizer/Biontech og Moderna – har britene hatt vaksinen fra AstraZeneca å stikke seg med. Storbritannia har bestilt opptil 100 millioner doser av denne vaksinen. EU har bestilt opptil 400 millioner doser av samme vaksine, men mottok ikke de første dosene før nå i februar.

Aftenbladet har fortalt at denne vaksinen kommer i mer beskjedne antall enn det som var planlagt. Vaksinen skulle ha vært den som virkelig fikk massevaksinasjonen i gang i EU og Norge. Denne forsinkelsen kan bidra til at du muligens må oppleve frihetsberøvelse og restriksjoner enda en tid.

EU-kommisjonen og AstraZeneca var enige om levering av et tresifret antall millioner doser i første kvartal, men legemiddelfirmaet greide ikke å levere. Slik det ser ut nå, vil EU motta rundt 40 millioner doser i første kvartal. AstraZeneca sier nedgangen skyldes at en fabrikk i Belgia ikke leverer som forventet.

Hvorfor får britene så mange doser? Vel, de signerte kontrakten med AstraZeneca lenge før EU gjorde det. 102 dager tidligere faktisk. Og dette gjelder ikke bare AstraZeneca. Storbritannia har inngått kontrakter tidligere enn EU med Pfizer/Biontech også. Her skrev britene under 20. juli, 114 dager før EU.

Europeisk samhandling

På den annen side: EU klarte å forhandle prisene lenger ned enn hva Storbritannia klarte. Det er da noe. Men er vi i ferd med å spare oss til fant? Man får jo det man betaler for, ikke sant?

EUs imponerende byråkrati er utskjelt, men også hyllet. Det er et gedigent kvalitetssikringsapparat og et bolverk mot korrupsjon. Men det fører til at ting tar tid. I dette tilfellet: Godkjenning av vaksiner. Det tar vanligvis EU 150 virkedager å behandle en søknad om markedsføringstillatelse for et legemiddel.

I nødstilfeller kan det gis en foreløpig tillatelse som reduserer behandlingstiden. For vaksinene fra Pfizer/Biontech, Moderna og AstraZeneca tok det henholdsvis 20, 36 og 17 virkedager fra søknad til godkjenning i EU. Det er raskt.

Men britene var enda raskere. Deres nødtillatelse gjorde at Pfizer/Biontech-vaksinen ble godkjent i Storbritannia 2. desember. EU-godkjenningen kom 20 dager senere. Vaksinen fra AstraZeneca ble godkjent av britene 30. desember 2020, men fikk ikke EU-godkjenning før 29. januar. Her i Norge fikk vi 21.600 doser av denne vaksinen i helgen. Torsdag sendes de ut, etter å ha ligget på lager i fem dager.

Brexit ser altså ut til å gjøre det mulig for britene å kjøpe vaksinene inn og kjøre dem raskere ut enn vi får til. I den grad koronapandemien har satt EU på prøve – fra begynnelsen til her vi er nå – er det tydelig at alt EU har gjort har vært for lite og for sent. Det må EU lære av, om ikke nasjonalister og populister skal få score billige, politiske poeng.

Smarte europeere

Hvis det derimot er slik at 30 dager her og 30 dager der ikke spiller noen større rolle, kan det tenkes at EU faktisk har gjort en meget solid jobb. Ikke bare har vi fått vaksinene rimeligere enn mange andre, vi har også fått dem med visse garantier, noe som kan vise seg å være gull verd hvis de ikke håndterer nye mutasjoner.

Det er danske Politiken som melder at EU i motsetning til Storbritannia har en garanti fra AstraZeneca i tilfelle vaksinen ikke holder mål. Britene har dessuten gamblet på at det ikke er så nøye med tidsintervallet mellom første og andre dose av koronavaksinene. De følger ingen hard doseringsplan, men tar det litt som det passer.

Dermed er tiden inne for å snu på flisa, og spørre om Boris Johnson spiller et høyt spill med den britiske folkehelsa som innsats. I så tilfelle spiller brexit en rolle, men ikke nødvendigvis til britenes beste.

Publisert:

Kommentator Arild I. Olsson

  1. Der det finnes 10 israelere er det 11 forskjellige meninger

  2. Hold ut. Vi står i dette sammen

  3. Bør Repub­likan­erne kvitte seg med Trump?

  4. Trump vant – Republikanerne tapte

  5. En fornærmelse mot fornuften å frikjenne Donald Trump

  6. Frykt og avsky i Washington, men neppe nok til å felle Trump

  1. Kommentator Arild I. Olsson
  2. Brexit
  3. Vaksine
  4. Storbritannia
  5. EU