Gjestekommentar: Norsk, ren vannkraft betaler altfor mye i skatt og avgifter

Norsk vannkraft har det suverent minste «klimafotavtrykket» av alle strømkilder. Likevel skattes den hardere enn alle andre energiteknologier.

Publisert: Publisert:

«Mens mange land må ta tunge økonomiske og sosiale tak for å nå sine klimamål, har vi den rene energien alle higer etter,» skriver Ingebjørg Sveen Brunborg, daglig leder i EnergiRike. Bildet fra magasinet ved Hiimsvatnet i 2012. Foto: Heidi Hjorteland Wigestrand

  • Kommentar
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

96 prosent av strømmen vi bruker, i industri og privat, kommer fra 1500 vannkraftverk.

Norge er lykkelandet som kan "peise på" mot nesten hundre prosent ren, fornybar kraftproduksjon.

I EU-landene var fornybarandelen 16,4 % prosent i 2014.

Les også

Klar beskjed til leverandørene: - Kom dere ut i verden

Les også

Å påstå at en Tesla er mye mer energieffektiv på europeisk energimiks, er uriktig

Les også

Test av Opel Ampera E: Venter ikke forgjeves på denne elbilen

Ingebjørg Sveen Brunborg, daglig leder i EnergiRike.

Mens mange land må ta tunge økonomiske og sosiale tak for å nå sine klimamål, har vi den rene energien alle higer etter.

Vår strømkrevende industri, datasentre - som er verdens raskest voksende kraftintensive næring - transportnæringen, hele den maritime sektor, du og jeg med alle våre "duppeditter" - alle tørster etter strøm som er produsert utslippsfritt.

Med et konkurransefortrinn som regulert vannkraft kan vel ikke Norge trø feil?

Minst fotavtrykk

Østfoldforskning viser i en såkalt "Livsløpsanalyse" i 2015 at norsk vannkraft har det suverent minste "klimafotavtrykket" av alle strømkilder - 2,4 gram CO2 per kWh. Vindkraft har til sammenligning 8 - 20 gram, solkraft 30 - 80 gram og gasskraft 550 gram. Kullkraft er verstingen med opptil 1125 gram CO2-utslipp per kWh.

Vår regulerte vannkraftproduksjon (90 prosent eid av det offentlige; deg og meg), er landets arvesølv. Den er den beste, billigste og mest fleksible måten å skaffe et samfunn elektrisk strøm på.

Men da må produksjonen opprettholdes og videreutvikles. Dammer og anlegg må vedlikeholdes. Ny teknologi, som gir mer strøm per dråpe, må utvikles. Halvparten av de norske kraftanleggene er bygget før 1970. Behovet for vedlikehold og oppgradering av disse anleggene fram til 2030 er beregnet til ca. 50 milliarder kroner. Dette er nødvendig for at vi skal kunne opprettholde dagens produksjon av vannkraft og eventuelt øke den ved å investere i nyere og mer effektiv teknologi.

En beregning av ringvirkninger utført i 2012 antyder at dersom myndighetene legger til rette for lønnsomme investeringer i vannkraft, vil dette bidra til 15000 nye årsverk frem mot 2030.

Problemet er myndighetene

Problemet er norske myndigheters appetitt på skatter og avgifter fra vannkraften. Når noen kraftverk de seinere årene har betalt over hundre prosent av overskuddet sitt i skatt, sier det seg selv at de ikke har evne til å investere i nødvendige forbedringer av anleggene.

Selvsagt spiller strømprisen en sentral rolle. Men det er et tankekors at den mest klimavennlige av all kraftproduksjon faktisk er den som beskattes hardest i Norge - og tre ganger så hardt som vannkraft beskattes i Sverige.

I dag betaler kraftprodusentene både selskapsskatt, eiendomsskatt, naturressursskatt, grunnrenteskatt og gir fra seg en del av produksjonen i form av konsesjonskraft. Med dette skattetrykket er Norge kommet i den situasjon at investeringer i kraftanlegg som er lønnsomme for samfunnet, i mange tilfeller ikke er det for kraftselskapene!

Det grønne skiftet

Slik kan det ikke fortsette. Vi kommer til å trenge all den elektriske strømmen vi kan produsere for at transportsektoren og industrien skal kunne gjennomføre det grønne skiftet. Norge har forpliktet seg til å kutte klimagassutslippene med 40 prosent innen 2030, og det er mest å hente i transportsektoren og i industrien.

Da er det et dårlig signal at regjeringen, år etter år, foreslår å øke grunnrenteskatten for vannkraftverk. De siste tre årene er denne skatten på kraftverkenes inntekter økt fra 31 til nå 34,3 prosent. Det er politisk styring etter den gamle regla om at "Drar du den, så drar du den og." Sammen med den ordinære inntektsskatten skattlegges nå kraftverksinntektene med 58,3 prosent.

"Vi betaler skatt på underskuddet", klager ledelsen for Jøssang kraftverk ved Jørpelandselva. De uttaler til "Dagens Næringsliv" at med dagens skattetrykk, hadde de neppe gjort de store nyinvesteringene for fem-seks år siden.
Svekker vannkraften

Nå har vi sett en utvikling over flere år der vannkraftens posisjon gradvis svekkes av myndighetene.

Dette er et tankekors: At det billigste og miljømessig beste alternativet skattes hardere enn alle andre energiteknologier. Og dette skjer i en tid der vi trenger hver vannkraftdråpe for å klare klimaomstillingen som vi har forpliktet oss til på alle områder i samfunnet.

Pluss at nye næringer, og gamle, faktisk trenger elektrisk strøm. Rikelig med elektrisk strøm.

Publisert:

Les også

  1. Norsk-svensk elmarked på plass

  2. Statoil trenger ikke nytt navn

  3. Jakter på columbi egg med grønn energi

  4. Grønnere blir det ikke

Mest lest akkurat nå

  1. Signalbygget på Forus skal rives. Her er de nye planene

  2. Regler for utbetalinger til politikere og partier er kjent ulovlig. Det kan få landsdekkende konsekvenser

  3. Ett nytt smittetilfelle i Stavanger

  4. Rødt legger lokk på saken. Slik forklarer Stavanger-politikeren hvorfor hun bryter ut

  5. Fikk du med deg smellet i Gandsfjorden?

  6. Koronasmitten øker - men ikke i Sverige

  1. Kraftverk
  2. Kraftproduksjon
  3. Eiendomsskatt
  4. Teknologi