Hvorfor ikke ta evolusjonen i bruk for å kvitte deg med julefettet?

GJESTEKOMMENTAR: Vi er biologisk til­passet visse typer mat, og en rask måte å slanke seg på er å spise noe som ikke er menneske­mat. Råkost for eksempel.

Spis mest rå frukt og grønnsaker, og kiloene vil renne av.
Publisert: Publisert:
iconKommentar
Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

Jeg er nok ikke den eneste som har drømt om å strande på en sydhavsøy, plukke frukt fra trærne og spe på med fisk fra korallrevet. Tanken dukker ofte opp nå i kulda og stormkastene – men det triste faktum er at jeg etter hvert hadde fått det ubehagelig, også på min drømmeøy. Med mindre jeg hadde hatt med meg en lighter.

Det er naturlig nok ikke foretatt eksperimenter på hvor lenge man kan overleve på rå mat, men anekdotene forteller at folk som av ulike grunner er blitt tvunget til å overleve som i mine drømmer, etter noen uker gripes av gnagende sult. Uansett hvor mye bær, frukt, eller for den saks skyld rå fisk de stapper i seg – de raser ned i vekt.

De vi kjenner til, som har overlevd lenge på denne måten, har bare gjort det i noen uker. I 1972 forliste en britisk familie i Stillehavet, men den ressurssterke familien Robertson reddet seg i livbåten, der to foreldre og fire barn overlevde i 38 døgn (Shipwrecked by whales: The Robertson family survival story). De gikk tom for medbrakt mat etter sju dager, og livnærte seg deretter rett fra sjøen.

De var likevel i god form da de ble reddet. De hadde fanget mer fisk enn de klarte å fortære. Problemet var at de ikke hadde klart å fordøye. Foreldrene var blitt slankere, og var sikkert fornøyd med det, men minstemann på ni var blitt foruroligende mager.

Historien viser altså at man kan overleve på ikke-bearbeidet mat i minst én måned. På den annen side, det finnes også folk som har overlevd fullstendig uten mat i en måned.

Spørsmålet er hva som skjer over lengre tid. Minstemann Robertson antyder at vi trenger mer enn råkost for å utvikle oss normalt. Kvinner mister evnen til å bli gravide når de sulter. Vi trenger koking og steking.

Derav lighteren.

«Det naturlige» er ikke
alltid «naturlig» for oss.

Rockys rå egg

En seiglivet myte vil ha det til at maten er mer næringsrik når den er rå. Rå egg skal for eksempel være så svinaktig næringsrike at muskelmenn som Schwartzenegger og Stallone eter flere snes av dem til frokost. Rocky Balboa har holdt på med det i 40 år.

Den penible sannhet er at Rocky kan få i seg mer næring fra bare en håndfull egg dersom han tar seg bryet med å koke dem først. Om ikke Rocky vet dette, så vet jegere og samlere det. Fra Amazonas til det knusktørre Kalahari elsker de egg, og koker dem alltid, gjerne i ørkenens glohete sand.

Poenget er kokingen. Det kan godt være at et rått egg, en rå gulrot eller fisk inneholder mer næring, men denne næringen er ikke tilgjengelig, den er beskyttet bak hinner og cellevegger – som må brytes ned.

Det er ikke alltid «det naturlige» er «naturlig» for oss. Det er «naturlig» at sjimpanser eter store mengder grøntfôr hver dag, kilo på kilo med blader og frukt – og en kjøttbit i ny og ne. Men det er ikke «naturlig» for mennesker.

Sjimpansene eter mange kilo daglig, det tar dem seks timer, selv om de har svære kjefter og store tenner. Deretter bruker de, som kuene, omtrent like lang tid på å fordøye.

Ingen mennesker bruker mer enn en times tid på det samme, selv med liten munn, puslete tenner og korte tarmer. Og det er fordi vi har tilpasset oss et helt annet liv enn sjimpansen.

Dette startet for mer enn to millioner år siden, og forvandlet oss fra en i liten, i hovedsak planteetende australopithecine – tenk Lucy, som jeg skrev om sist: «Verdens eldste yrke er flere millioner år gammelt» – til en kjøttetende kokk ved navn Homo erectus.

Vi bearbeidet både kjøtt og grønnsaker, og fikk i oss mye mer næring på mye kortere tid. Vi ble slankere, raskere og klokere. Og sparte mye tid.

Biff tartar

Bearbeidet mat betyr ikke bare steking og koking, poenget er å bryte ned plantenes cellevegger og kjøttets seige hinner. Det kan du også få til gjennom fermentering, banking, knusing, og så videre, selv om det med den nye kjøttdietten sikkert var en fordel å koke for å drepe parasitter.

Det hele handler om næringsstoffenes tilgjengelighet. Den skipbrudne familien Robertson tapte vekt midt i overfloden, fordi de ikke fikk i seg nok næringsstoffer, uansett hvor mye rå fisk de fanget.

Slik sett er stekepanna vår ytre mage, den gjør at vi får nok næring ut av maten.

For oss mennesker er altså tilberedt mat «naturlig». Hvilket igjen betyr at du kan utnytte vår evolusjonshistorie for å bli kvitt julefettet. Du kan frivillig gå tilbake til kostholdet fra før vi ble mennesker. Rå frukt og grønnsaker er sunt og slankende, og så lenge vi har tilgang til annen mat når vi får lyst på det, er det bare en fordel å spise masse av det. Og kiloene vil renne av.

Rått kjøtt ville jeg imidlertid vært litt mer forsiktig med, på grunn av parasittene, men jeg vil likevel avslutte med Djengis Kahns gylne horder – også kalt tatarene.

Jeg inntok forleden en biff tartar. Den smakte fortreffelig og gled ned som smør. Selv om biffen altså var «rå».

Tatarene drakk etter eget utsagn blod rett fra hesten. Det kan kalles råkost. Men de hadde et ekstra ess i ermet, eller under rumpa. De plasserte et kjøttstykke under sadelen da de bega seg ut om morgenen, og kunne nyte et gjennombanket – og mørnet – kjøttstykke da mørket falt på.

Biff tartar er altså ikke rå – den er bearbeidet, grundig banket og like næringsrik som annet kjøtt.


Publisert: