Glem iskanten og Barentshavet nord!

KOMMENTAR: Glem iskanten og Barentshavet nord. Vi må satse på leting etter olje og gass i områder som er åpnet og der vi allerede har infrastruktur. Det burde denne uken vise.

Publisert: Publisert:

Flere er bekymret for at det betyr mer oljeindustri i sårbare områder hvis iskanten flyttes nordover. Bildet er fra en protest i 2015. Foto: Berit Roald, NTB scanpix

  • Hilde Øvrebekk
    Kommentator

Denne uken begynte med børskrakk. Hovedindeksen på Oslo Børs falt 12 prosent da den åpnet mandag morgen. Utover uken har den steget litt igjen, men det sier noe om hvor skjør verdensøkonomien er akkurat nå.

Men enda viktigere for Norge og norsk økonomi er det som skjedde i oljemarkedet.

Opec ble for første gang enige med Russland og andre mindre oljeprodusenter utenfor kartellet om kutt i produksjonen 30. november 2016, midt under oljekrisen. Siden har avtalen vært på plass, og dette har hjulpet med å holde oljeprisen oppe.

Men forrige fredag sa den russiske energiministeren Aleksander Novak at han ikke lenger var interessert i å videreføre kuttavtalen når den tar slutt 30. mars. Saudi-Arabia svarte at de ville redusere sine priser for olje, og dermed er kampen om markedsandeler i gang. Oljeprisen falt brått med mer enn 20 prosent, og ligger i skrivende stund på rundt 34 dollar per fat.

Les også

NHO-undersøkelse: Én av fire bedrifter frykter permitteringer

Les også

Storbanker forventer at oljeprisen vil holde seg lav

Halvert lønnsomhet

Dette betyr at oljeselskapene tjener bare rundt halvparten av det de gjorde for bare et par uker siden. Varer dette lenge nok, kan det føre til både permitteringer og oppsigelser. I USA kan det, som under oljekrisen, bety at skiferoljeprodusentene må redusere produksjonen, som er mye dyrere.

Koronaepidemien har vært med på å redusere oljeetterspørselen, men den hadde begynt å falle også før. Det viser bare at Opec-kuttene er de som har holdt oljeprisen oppe. Det er egentlig for mye olje i markedet nå.

Selv om mange i bransjen som driver med framtidsutsikter for oljemarkedet i framtiden, mener at det trengs investeringer for å sikre produksjonen i årene framover, er det også bred enighet om at vi nærmer oss toppen på etterspørselen etter olje. De fleste oljeselskapene tror dette kommer til å skje mot slutten av dette århundret, og det internasjonale energibyrået (IAE) mener dette ikke vil skje før i 2040.

Men norske DNV GL skrev i rapporten «Energy transition outlook» i fjor høst at de tror denne toppen kan komme om bare to år. Grunnen til dette er den økte bruken av elektriske kjøretøy, og at DNV GL ikke tror at veksten i etterspørselen fra petrokjemikalieindustrien blir så stor som ventet.

Denne ukens hendelser, og det som kommer, kan derfor bli er forsmak på hva vi har i vente. Og hva gjør vi da?

Les også

Kraftigste børsfall i USA siden finanskrisen i 2008

Iskanten

I år skal regjeringen legge frem en stortingsmelding om en helhetlig revidering av forvaltningsplanen for hele havområdet Barentshavet–Lofoten. Da vil den store politiske diskusjonen om iskanten også komme. Frp vil at den skal være flytende, altså flyttes sammen med den faktiske iskanten. Venstre, SV og KrF vil flytte definisjonene av iskanten lenger sør enn den er i dag. Sp, Høyre og Ap sitter fremdeles på gjerdet.

I Norge er definisjonen av hvor iskanten går viktig for oljeindustrien, for den bestemmer hvor langt nord vi kan ha oljeaktivitet. Og om det kan åpnes for leteaktivitet i Barentshavet nord, som ennå ikke er åpnet.

Det har vært leting etter olje og gass i Barentshavet i rundt 40 år. Men området regnes fremdeles som lite modent og uutforsket. Nær halvparten av de antatt uoppdagede ressursene på sokkelen ligger i Barentshavet, men det er lite infrastruktur i området. Og bare to felt er i produksjon: Goliat og Snøhvit. Johan Castberg er under bygging.

Og letebrønnene de siste årene har ikke gitt de resultatene oljeselskapene ønsket i Barentshavet sørøst.

Les også

Oljeprisen ned over 20 prosent til 36 dollar fatet

Les også

Gigantskipet på Johan Castberg-feltet er forsinket

Modne områder

Her er det ordningen som så enkelt heter tildelinger i forhåndsdefinerte områder, eller TFO, kommer inn. Dette er letelisenser som blir delt ut til oljeselskaper i de områdene som allerede er åpnet, der geologien er kjent og infrastrukturen er godt utbygd.

Ifølge klimarisikoutvalgets rapport fra 2018 er en av de viktigste fordelene for norsk olje- og gassproduksjon at vi har eksisterende felt- og transportinfrastruktur som allerede er nedbetalt. Dette gjør at nye prosjekter i nærheten av disse kan bygges ut relativt rimelig og fort. Dette er ofte funn som er for små til at det er lønnsomt med en egen utbygging. Men de kan forlenge produksjonstiden på eksisterende felt.

Oljedirektoratet har i mange år pekt på at det er viktig å påvise og få ut ressursene i modne områder før denne infrastruktur blir faset ut eller stengt ned.

Les også

«Det nye, grønne høyre»

Oppvekker

Å konsekvensutrede et nytt område for petroleumsvirksomhet tar flere år. I tillegg skal det deles ut konsesjoner og letes. Da er det ingen garanti for funn. I tillegg må det i tilfelle funn utredes hvilke muligheter det er for transport av oljen, i et område langt fra land og ingen infrastruktur.

Det kan ta svært lang tid, det er vil være dyrt og energimarkedet kan innen den tid være så endret at det ikke lenger er bruk for denne oljen. Eller vi kan risikere å betale store summer for leting og utbygginger som ikke er lønnsomme.

Hovedmålet i petroleumspolitikken er å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv. Samtidig skal en stor andel av verdiskapingen tilfalle den norske stat, slik at den kan komme hele samfunnet til gode.

Denne uken bør derfor være en vekker for norske politikere. I stedet for å krangle om iskanten og Barentshavet nord, bør de heller tenke på hvordan de kan legge til rette for at vi skal hente opp så mye av ressursene som mulig fra eksisterende felt.

Da kan vi sikre jobber og kompetanse i oljeindustrien, samt inntekter som kommer storsamfunnet til gode – samtidig som vi unngår økonomisk klimarisiko, utvikler ny industri og er med på omstillingen av energimarkedene.

Publisert:

Les også

  1. Frp ønsker å framstille det som om iskant-diskusjonen handler om for eller mot oljå. Det er feil

  2. Troms Ap vil flytte iskanten sørover, men åpner for fortsatt oljevirksomhet

  3. Havforskere: – Uklare aktører og svekket troverdighet om iskanten

  4. – Kunnskap tilsier en sørlig grense for iskanten

  1. Norsk sokkel
  2. Iskanten
  3. Barentshavet
  4. Johan Castberg
  5. Oljeprisen