Rydd opp i strømbråket nå!

KOMMENTAR: Det er vi strømkunder som betaler for gratis SFO og andre sosiale reformer SV fikk gjennom i budsjettet. Vil vi det, eller vil vi ha lavere strømpris?

I oktober var mindre enn 40 prosent av magasinet i Svartevatnet i Sirdal fylt opp etter den tørre høsten.
  • Hilde Øvrebekk
    Hilde Øvrebekk
    Kommentator
Publisert: Publisert:

NVE-direktør Kjetil Lund har advart oss denne uken. Vi må stålsette oss for enda høyere strømpriser i månedene som kommer.

«Bildet for vinteren er at det ligger an til høye og svært høye kraftpriser. Mer enn det vi har vært vant med. Vi må regne med at de høye prisene som vi har hatt i høst, vil vare gjennom vinteren. Og de kan bli enda en del høyere», sa han til NTB.

Det lover ikke godt for verken vanlige folk eller andre.

Les også

Kappes om å foreslå strømstøtte: Slik vil politikerne senke strømregningen

Kabler og nett

Grunnene til de høye strømprisene er mange. Én av dem er økte strømpriser i Europa, som Norge er tilknyttet via 17 kraftkabler til utlandet.

Da Ola Borten Moe, som olje- og energiminister for Sp, i 2012 sa ja til de to strømkablene til England og Tyskland, mente han at det ikke ville føre til økte strømpriser.

Og da olje- og energiminister Tord Lien (Frp) videreførte disse avtalene i 2013, sa han at ønsket var å få strømprisene opp. Grunnen var at det skulle bli mer lønnsomt å investere i fornybar energi, altså i hovedsak vindkraft på land.

At strømkablene til utlandet nå fører til økte strømpriser i Norge, er derfor egentlig villet politikk. Alle partiene som har sittet i både Stoltenberg-regjeringene og Solberg-regjeringen, må erkjenne at de har bidratt til denne utviklingen. Og til at de ikke har sett dette komme.

Les også

Økonomer: Vinteren blir trolig rådyr – du bør stramme inn nå

Statkraft-milliarder og 1000 kr

Samtidig som strømprisene er rekordhøye, ble det i avtalen om statsbudsjett mellom Ap, Sp og SV klart at staten fortsetter å håve inn penger på den statseide kraftleverandøren Statkraft.

Ifølge Næringsdepartementets analyser kan staten nå forvente nesten 10 milliarder kroner i utbytte fra Statkraft neste år. Det er nesten 2,3 milliarder kroner mer enn tidligere anslag. Og det skyldes den økte strømprisen.

I budsjettavtalen ble Ap, Sp og SV også enige om å kutte el-avgiften med 47 prosent i vintermånedene. Det skulle være med på å lette utgiftene til strøm det neste året.

Les også

Strøm­prisen skyter opp igjen over hele landet

Men hvor mye teller dette kuttet egentlig?

El-avgiften er nå på 16,69 øre per kWh. Fram til mars neste år blir den 8 øre/kWh lavere enn i 2021, og så vil den være 1,5 øre/kWh lavere i perioden april–desember.

En rekke analytikere har beregnet at dette kuttet i el-avgiften vil føre til reduserte strømregninger på rundt 1000 kroner i året for en normalhusholdning.

«1000 kroner betyr noe for folk», sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp). Men det stemmer vel ikke helt når strømprisene stiger med flere hundre kroner på en kald vinterdag.

Over 30 prosent av strømregningen består i tillegg av skatter og avgifter til staten. Momsen på 25 prosent kommer på toppen av el-avgiften. Også her håver staten inn store summer på at strømprisen øker.

Les også

Får kritikk for treg saksgang, nå lover NVE å få fart på kraftsakene

Sosiale reformer eller pengeflytting?

SV sa torsdag at de vil ha regjeringen med på en kontantstøtte for å hjelpe folk med regningen. «Nå må regjeringen sette seg ned med SV og finne løsninger for hvordan vi kan gi økonomisk støtte til folk som trenger hjelp til å betale strømregninga», sa Lars Haltbrekken.

Men dette har jo SV valgt å ikke gjøre. For i stedet for å foreslå at de ekstra inntektene fra Statkraft skal gå til støtte i strømprisen, ble de enige med regjeringspartiene om å bruke disse Statkraft-inntektene på å finne inndekning for de sosial reformene SV fikk gjennomslag for i budsjettet.

Å bevilge ekstra bostøtte til dem som er hardest rammet av de økte strømprisene, er en fornuftig bruk av pengene akkurat nå. Men dette utgjør bare 100 millioner kroner neste år.

Til sammenligning koster gratis SFO til alle førsteklassinger 1402 millioner, og halv pris på tannhelse for alle 21- og 22-åringer vil koste 168 millioner kroner. Det er dette statens økte strøminntekter egentlig vil gå til.

Dette er bare et par eksempler på det Statkrafts utbytte skal gi inndekning for i budsjettavtalen.

Les også

Dette kostet strømmen i november: – Sure penger for å leve som normalt

Flere tusen mer

En husholdning med 90 kilowattimers forbruk på en kald vinterdag, vil betale 104 kroner dagen ved en strømpris på 50 øre kilowattimen, medregnet avgifter og nettleie. Med nettleie og avgifter måtte kunder ut med nær tre kroner kilowattimen torsdag.

Med dagens rekordhøye strømpriser kan dette øke med flere hundre kroner per dag, flere tusenlapper mer i måneden.

Da betyr det kanskje ikke så mye om staten reduserer el-avgiften slik at strømregningen blir 1000 kroner lavere. Og da vil nok de fleste velge at staten bruker mer av pengene den håver inn på økte strømpriser på faktisk å redusere strømprisene – heller enn å bruke pengene på symbolsaker i budsjettet.

Les også

Equinor-sjefen bekymret for ustabil omstilling

Villet politikk

En løsning for regjeringen kunne være å droppe el-avgiften helt i en periode.

Rødt har foreslått å også gi momsfritak på strøm for en periode. Finansdepartementet har svart at momsinntektene ikke endres noe særlig av høye strømpriser. Begrunnelsen er at folk da vil bruke mindre penger på andre ting, og dermed bortfaller momsinntekter til staten.

Men det er vel nettopp det som er poenget. Staten tjener like mye om vi bruker pengene på strøm eller for eksempel mat. De fleste vil nok foretrekke både å kunne varme opp huset og bruke pengene på andre ting enn strøm.

Bråket rundt økte strømpriser kommer ikke til å forsvinne, tvert imot. Enten har politikerne vært for naive til å forstå hvor mye dette betyr for folk, eller så har de valgt å prioritere annerledes.

Det må kraftigere tiltak til enn kutt i el-avgiften. Og det må gjøres politiske prioriteringer som ikke rammer vanlige folk, og spesielt dem som sliter mest. Gjør ikke regjeringen mer med dette nå, vil det bare bli verre.

Les også

  1. Tre ting får skylden for rekorddyr strøm

  2. Isoler huset ditt - få støtte fra staten

Publisert:

Kommentator Hilde Øvrebekk

  1. Folk for­tjener bedre og sanne svar fra en olje- og energi­minister midt i en strøm­krise

  2. Staten kan ikke betale for alt

  3. Ingen vei utenom kjernekraft og gass, hvis Europa ikke skal leve i en konstant energikrise i årene som kommer

  4. Tiltakene må være forholdsmessige og forståelige. Det er de ikke nå

  5. Med Frps forslag har poli­tike­rne sjansen til å stoppe elek­trifise­ringen av sokkelen. Den sjansen bør de gripe

  6. «Vi kan ikke fortsette å stenge ned et helt sam­funn fordi vi har et helse­vesen som ikke fun­gerer»

  1. Kommentator Hilde Øvrebekk
  2. Strømpriser
  3. Fornybar energi
  4. Kraftproduksjon
  5. Strøm