Å sette inn tiltak i skolen tidlig, hvor rett og viktig er det egentlig?

GJESTEKOMMENTAR: Det er grunn til å være skeptisk til målet om å «fange opp» flest mulig barn tidligst mulig.

Hvor alvorlig er det at gutter leser dårligere enn jenter i skolen når de senere tar det igjen – og vel så det?
  • Jørg Arne Jørgensen
    Jørg Arne Jørgensen
    Universitetslektor og religionshistoriker
Publisert: Publisert:

Begrepet «tidlig innsats» er en bærebjelke i norsk barnehage og skole. Store ressurser settes inn på å identifisere elever med vansker så tidlig som mulig i utdanningsløpet. I Stortingsmelding nr. 6 (2019–2020), «Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO», beskrives tidlig innsats som «at tiltak settes inn umiddelbart når utfordringer avdekkes». Tankegangen bygger i stor grad på økonomen James Heckmans teori om multiplikatoreffekten – at tidlig innsats for å øke læringsutbyttet vil forplante seg og gi mye bedre læring oppover i årene. Å ikke holde tritt med de gitte kompetansemålene er altså skjebnesvangert.

Den blå prikken

Men av og til dukker det opp fakta som brått setter ting i et annet lys. Et slikt aha-øyeblikk finnes i kapittel 8 i den nye boken «Skolens mening». Der skriver bokens redaktør Espen Schaanning om en graf i Stoltenberg-utvalgets rapport om kjønnsforskjeller i skolen. Grafen viser forskjellene i leseferdigheter blant jenter og gutter. Som alle vet, leser gutter dårligere i hele skoleløpet, aller størst er gapet i slutten av ungdomsskolen.

Men grafen har også en ørliten blå prikk som viser leseferdighetene tidlig i 20-årene. Og den viser at gutter etter skolen har tatt igjen jenter i lesing, og vel så det. Faktisk leser guttene nå bedre enn jentene!

Dette er jo temmelig oppsiktsvekkende. Det antyder at mye av bekymringen, oppfølgingen og spesialundervisningen er unødvendig. Det er underlig at man ikke drøftet dette mer i utvalgets rapport. Men etter at Schaanning løftet det fram i boken, har det blitt en viss debatt, først av Simon Malkenes i Morgenbladet 6. mai (krever abonnement), men også av Solveig G. Sandelson i Aftenbladet 12. mai.

Skyggesidene

Det er klart at tidlig innsats kan hjelpe i det bestemte faget eller den ene «kompetansen». Men det er større og viktigere spørsmål bak dette: Hvor mye betyr denne kompetansen, og hvor viktig er det å mestre den akkurat på det bestemte alderstrinnet? Og videre: Hva betyr det for identitet og selvbilde å bli satt på spesialundervisning, hva betyr stigmaet ved å bli tatt ut av klassen eller å ha en assistent sittende ved siden av seg i klasserommet? Hva betyr det å leve i en daglig frykt for ikke å strekke til?

Tidlig innsats er altså ikke uproblematisk. Det blir et flomlys på det man ikke mestrer, i stedet for det man mestrer, med store konsekvenser for trivsel og selvbilde. Så du fikser ikke matte? Da skal vi ta deg ut og tvinge deg til å fokusere på det. Det blir liksom «Liker du ikke brokkoli? Da skal vi ta deg ut og tvangsfôre deg med det, så liker du det nok til slutt». Ikke helt ekvivalent, men ikke helt ulikt heller.

Barn og unge stues sammen
i fabrikklignende lokaler […].
Og produktene – barna – skal
kontrolleres, måles og veies
etter gitte standarder.

For langt i én retning

Dette er et betent tema. Selvsagt skal vi ikke la alt skure og gå, klart noen har behov for å bli fanget opp. Men alt handler om balanse. Kanskje vi har gått for langt i den ene retningen – det er om å gjøre å få alle inn i den samme folden, holde tritt i det samme tempoet. Vi må ikke glemme at disse målene og standardene ikke er hugget i stein. Det er vi som bestemmer at en bestemt lesehastighet, bestemte matematik­kunnskaper osv. er påkrevd i en bestemt alder – uavhengig av kjønn, modenhet, sosial bakgrunn, interesser osv.

I dag får cirka 10 prosent av elevene i ungdomsskolen spesialundervisning, de aller fleste gutter. Og ungdomsskolen er nettopp da forskjellen i modenhet på kjønnene er størst. Antyder ikke det at problematikken i stor grad handler om modenhet? Og den kan som kjent ikke presses fram.

En av gledene med å være lærer er å se hvordan det går med elevene våre i ettertid. Og jeg og mange lærere med meg ser gang på gang at det går stort sett helt fint, og vel så det, med de som slet. Akkurat som den blå prikken viser (vi ser de blå prikkene over alt). All bekymringen, oppfølgingen, tiltakene og PPT-møtene viste seg å ikke være så utrolig avgjørende.

Kanskje bør man ha større tiltro til at ting går seg til. At modningsprosessen er ulik, og evner og interesser kommer i bølger. Mange av oss erfarer at interesser, ferdigheter og evner kommer utover i livet. Hvor mange har ikke opplevd økende leseferdigheter, «tekstforståelse» og kunnskaper generelt mange tiår etter skolen. Det er utrolig hvor raskt man kan lære noe i en kontekst som oppleves som meningsfull, i motsetning til tvangspreget innlæring i skolesammenheng.

Les også

Solveig G. Sandelson: «Prikkane vi ikkje ser»

Industriens logikk

Den moderne skolen vokste fram på 1800-tallet i takt med industrialiseringen, og ser man skolen utenfra er det mye som minner om industriens logikk. Lik industrien innebærer skolen en effektivisering og standardisering av oppdragelse og læring. Hundrevis av barn og unge stues sammen i fabrikklignende lokaler, med ringeklokken som en parallell til fabrikkfløyten, som stykker opp tiden i eksakt tilmålte kunnskapsøkter. Og produktene – barna – skal kontrolleres, måles og veies etter gitte standarder.

Kanskje kan den store økningen i fravær, skolevegring og mistrivsel bidra til at vi ser på skolen med friske øyne. Vi tar ofte skolen som noe gitt, noe som må være som den er, og glemmer at det er vi som har skapt denne besynderlige institusjonen der man tar barn ut av samfunnet for å lære dem å fungere i samfunnet. Faren er at vi i økende grad får en skole som driver med sitt på siden av det virkelige livet. At vi får en skole som dreier seg om å bli flink til å gå på skolen. Ikke å forberede for livet i alle dets nyanser.

Les også

  1. Vurderings­hysteriet i skolen

  2. «For mye vekt på følelser og psykisk helse i skolen?»


Publisert:
  1. Jørg Arne Jørgensen
  2. Gjestekommentar
  3. Skole
  4. Spesialpedagogikk

Mest lest akkurat nå

  1. Hommersåk samles i sorg – igjen

  2. Marte (19) og Tor Martin (19) omkom i MC-ulykken i Gjesdal: – Dette er ufattelig og grusomt

  3. Det trengs et forbud mot bruk av robot­klippere om natten og strenge reguler­inger for bruk om dagen

  4. Før visste bare lokal­kjente om stølen. Så kom en «tur­fluenser»

  5. Tea Egenæs elsker 60-talls­huset i Stav­anger: – Alt tre­verket gir den gode atmos­færen og sær­preget

  6. Da han såg det gamle bildet, forstod Espen at ryktet om beste­foreldra si hytte på Høle var sant