Det e’kje rettferdigt!

GJESTEKOMMENTAR: Om det vi bryr oss om og det vi burde bry oss mer om.

Fra en leir for internt fordrevne i Mosambik. Problemer som Munchmuseet og Manchester United blir små.
  • Natasja Askelund
    Natasja Askelund
    Billedkunstner
Publisert: Publisert:

Før man vet ordet av det, har det gått seks uker, og det er tid for neste gjestekommentar i Aftenbladet. Å skrive meningsfullt med jevne mellomrom byr av og til på utfordringer, for hva skal jeg skrive om? Problemet er ikke å finne noe å mene noe om. Jeg er sjelden «meningsløs».

Nok å ta av

Det originale «Sjøfartsmonumentet» i Vågen i Stavanger, av Arnold Haukeland (1968).

Og nyhetene er fulle av stoff som egner seg for kronikker: Aftenbladets artikler om salget av Arnold Haukelands lille kopi av «Sjøfarts­monumentet» på kaien, f.eks., der journalisten konsekvent skriver om «Regå», og forteller at «nå kan du få ’Regå’ i hagen» – til en pris. Det går det an å hisse seg opp om: Hvorfor skal det alltid handle om hvor dyr kunsten er? 800.000 for ei «rega», liksom?

Eller det går an å skrive om det nye Munch-museet, som en samlet kritikerstand har bestemt seg for å slakte. (Virkelig? Er det så ille?) kulturlivet alltid møte ethvert bygg med sure fjes? Er det ikke helt fantastisk, egentlig, at vi i løpet av få år har fått et Operabygg, biblioteket Deichman Bjørvika – som er i verdensklasse, – et Nasjonalmuseum og Munchmuseet? At det offentlige faktisk har investert enorme summer på kunst og kultur?

Les også

Trond Borgen: «Grått museum knekker ikke Munch»

Den fascinerende troen kulturlivet har på hva vår nye kulturminister Anette Trettebergstuen skal utrette, kunne også være interessant å mene noe om. Vi vet at da Ap i sin tid kom til makten i Oslo, var det første de ville gjøre å skrinlegge byggingen av Deichman. Og selv om de kommer seg (det skal de ha), så har de ikke akkurat imponert de første to årene her i byen heller. Jeg kunne jo skrevet om skjebnen til Ellef Grythes verk på Rådhuset, og politikere som ikke ser viktigheten av (kunst-) historie når det koster penger.

Jeg kunne ha skrevet om kommunebudsjettet, der kommunedirektør Vareide foreslår å øke egenandeler på sykehjem, øke gebyrene på vann og avløp, og – hold fast: dyrere SFO. Jeg kunne jo skrevet om dette og misforholdet mellom at det ikke er nok hender på sykehjemmene, samtidig med at de vil omplassere dem som ikke vil vaksineres, og at ansatte i helsevesenet i framtiden høyst sannsynlig må belage seg på å jobbe flere helger og helligdager enn nå for at alt skal gå opp.

De har tatt imot 1,7 millioner flyktninger fra Mosambik, mens Norge heller ikke i år klarer mer enn halvparten av kvoten på 3000 flyktninger.

Mosambik!

Jeg vurderte å skrive noe om koronahunden, og både det grønne skiftet og leksefrie skoler var på blokka. Men så leste jeg en kronikk av den 15 år gamle skoleeleven Vetle Joar Sand på NRK Ytring. Han har skrevet en tekst han er redd ingen gidder å lese fordi den handler om krisen i Mosambik.

Vetle Joar Sand er fortvilet fordi ingen bryr seg om at over 700.000 mennesker i Mosambik lever i fattige og utrygge omgivelser. At de mangler vann, mat og helsehjelp. Han har rett. Vi bryr oss ikke. Sand kunne ha byttet ut Mosambik med Sudan, eller Etiopia, eller Jemen. Sand kunne ha skrevet om krigen i Afghanistan, eller om konflikten mellom Russland og Ukraina, der 13.000 mennesker har mistet livet siden 2014. Han kunne ha skrevet om Syria, der Leger Uten Grenser den 25. oktober rapporterte om en ny smittebølge av korona, der man står uten oksygen, testutstyr og medisiner. Her i byen diskuterer vi hvor mye penger – det dreier seg om millioner – vi skal bruke på gjenåpningsfesten etter korona, og det har vært side opp og side ned om at Solskjær kanskje må gå fra trenerjobben sin.

Vetle Joar Sand har rett når han skriver at vi ikke klarer å ta det inn over oss, at søkelyset ikke er rettferdig fordelt. At det er vanskelig å tenke på verden og samtidig jobbe med sine drømmer, men han oppfordrer oss til å snakke om Mosambik og støtte Leger Uten Grenser. I et håp om at vi skal bry oss. Så her kommer min gjestekommentar om Mosambik.

Mosambik ligger ved kysten av Sørøst-Afrika og grenser til Tanzania, Malawi, Zambia, Zimbabwe, Sør-Afrika og Eswatini (tidl. Swaziland). Dette er land som alle har tatt imot flyktninger, blant annet 1,7 millioner flyktninger fra Mosambik, mens vi i Norge heller ikke i år klarer mer enn halvparten av kvoten vår på 3000 flyktninger.

Mosambik var portugisisk koloni fram til 25. juni 1975, som er en del senere enn nesten alle andre afrikanske kolonier fikk selvstyre. Landet fikk ny grunnlov i 1990. Den la grunnlag for et flerpartisystem. Selv om det er blitt gjennomført frie valg siden 1994, regnes landet ikke som et demokrati. Det er for mye valgfusk og korrupsjon.

I 2019 ble Mosambik rammet av to sykloner som skapte store ødeleggelser. I den nordlige regionen skjer det terrorhandlinger og pågår et eskalerende islamistisk opprør. Folk er fordrevet fra sine hjem, tusener er på flukt. Klimaendringer har skapt flommer som har gjort store områder ubeboelige. Sykdommer som kolera, malaria, tuberkulose, hiv og nå covid-19 herjer blant de 30 millioner innbyggerne. Leger Uten Grenser er svært bekymret over situasjonen og sier at behovet for nødhjelp er langt større enn de kan dekke.

Mosambik er bare ett av mange land der mennesker lever i frykt og uten tilgang til helt elementære ting, som rent vann og helsehjelp. Vi har ansvar for å hjelpe, som medmennesker, men også fordi både vår egen innblanding i konflikter og vår del av de menneskeskapte klimaendringene gir oss plikt til å bry oss.

Derfor stiller jeg meg bak Vetle Joar Sands oppfordring: Spre bevisstheten om verdens kriser så langt du kan! Støtt gjerne Leger Uten Grenser!

Og så kan vi begynne å se på de underliggende årsakene til skjevfordelingen i verden, for «det e’kje rettferdigt».

Les også

  1. Juntaen som bomber kirker

  2. Militæret brenner ned byer kontrollert av motstandsgrupper i Myanmar

  3. Stor hungersnød i Etiopia

  4. – Vet ingenting om hvordan familien har det

  5. Haiti oppjusterer dødstallet etter jordskjelvet

  6. FN-rapport: Klimaendringer setter en milliard barn i fare

Publisert:
  1. Mosambik
  2. Leger Uten Grenser
  3. Gjestekommentar
  4. Natasja Askelund
  5. Nødhjelp

Mest lest akkurat nå

  1. Når det blir farlig å gå på jobb

  2. David Brekalo: – Jeg gjorde en feil og vil beklage til alle

  3. Mange prøver seg, men få klarer å synge julen inn like godt

  4. Dette sa Gunnarsson som fikk Brekalo til å koke over

  5. Mann tatt for ruskjøring med barn i bilen

  6. Julekort er en egen greie. Et år dro familien til Ikea for å ta bilde i julepysjamas i soveromsavdelingen