Er det likegyldig hvor i byen gatekunsten er?

GJESTEKOMMENTAR: I fjor var «Makt» tema for Nuart-festivalen. I år «Space is the place». Hvorfor preger gatekunsten det offentlige rommet i noen deler av byen mer enn andre? Og er det likegyldig hvor Nuart er?

Nuart og litt i tillegg. Kunstverk fra 2015 på offentlig trapp i Erfjordgata på Storhaug.
  • Kristin Hoffmann
    Kristin Hoffmann
    Journalist og forfatter, Stavanger
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Makt. Makt på gatene. Makt over alt. Makt var ledesnoren på den guidede turen med Aftenbladet langs festivalens uteproduksjon i fjor. Den startet på Tou og var innom en rekke kunstverk i området rundt Ryfylkegata, ved Siriskjær og kaien Innovation Dock.

I år inntok 26 kunstnere fra 12 land Stavanger for den 18. utgaven av verdens ledende gatekunstfestival. På samme måte som det finnes underliggende påstander i begrepet makt, er temaet «Rommet er stedet» også egnet til å vekke tanker og debatt om det samfunnet vi lever i.

Tilfeldig?

For er det likegyldig hvilket rom det er? Hvor rommet er? Eller hvorfor mesteparten av gatekunsten er der den er? Er det tilfeldig at gatekunsten preger noen bydeler og deler av byen mer enn andre? Hva tenker de som har mulighet og makt til å avgrense, anvise og tildele?

Etter Nuart-festivalen i 2016 startet en debatt om selve kunsten på offentlige steder. Men ingen skriver kunstfaglige anmeldelser av gateverkene vi er omgitt med – ikke for å trekke gatekunstbevegelsen i tvil, men for å ta den på alvor.

Det nærmeste er vel kunstanmelder Trond Borgens kommentar, da han i Aftenbladet oppsummerte kunståret 2016. På sin vandring fant han kun et par veggbilder som han syntes holdt kunstnerisk mål. «De øvrige er oftest banale visuelle vitser […] – sett én gang og ferdig med det […]», skrev han.

Det pågår ingen løpende dialog om hvor lenge utendørsverkene har livets rett. Hva som skal bevares, hvorfor, eller når de ikke lenger er å regne som de kunstuttrykkene de var. Hva når de i stedet gir området og nabolaget et drag av slitasje og forfall? Hvilke områder og boliggater er i så fall egnet til det?

Rommet er et budskap

Noen synes det er blitt for mye. Andre vil ha mer. Etter 18 år med gatekunsthistorie preger Nuart randsonene av Stavanger sentrum, sentrumskjernen og de nordøstlige delene av Storhaug. Områdene er blitt kjent for aktivistisk poesi og like forgjengelige visuelle uttrykk som de er markerte, utvetydige, politiske og symbolske. Hit kommer gatekunstentusiaster fra hele verden. Mange frivillige er involvert. Slik har Nuart betydning i seg selv. Kunstutrykkene har engasjement for urbane begreper; dimensjoner som korrupsjon, innbyggerinvolvering, historie og arkitektur.

Men like fullt er de blitt vanskeligere og vanskeligere å se løsrevet fra det rommet de i all hovedsak befinner seg i. Vi er vant til å oppdage dem på den falleferdige fabrikkveggen, på rønna, i utbyggingsområder og på den offentlige betongen som kunstnerne får tilgang til. Nuarts bildeportefølje dokumenterer hvordan næringslivet har latt fasader bli dekorert. Ja, selv om Stavanger lufthavn er blitt «gatekunstflyplassen», og Block Berge Bygg på Klepp i 2015 fikk et veggmaleri på taket som var synlig fra fly, ville det ha vært et ytterligere budskap i et kritisk verk på for eksempel luksusboligkomplekset «Holmegenes.» Eller eksklusive «Ledaal Park.» Der ville de for alvor ha vært fremmedelementer som fikk tankene til å ta av. Jeg ser et annet potensial i et mangfoldig skrift- og bildemateriale mellom forretnings- og leilighetskompleksene i Hinna Park, enn i Stavanger øst. Den populære gatekunstbevegelsen er vel ikke nærmere samfunnet ett sted enn et annet, eller i dialog med noen gater og boligområder mer enn andre?

Kunstens kraft

I et intervju i Dagsavisen RA 12. juli i år, under overskriften «Nuart vil male hele byen – kommunen etterlyser grenser», sier Terje Rønnevik (Ap) at flere kunstnere og et allerede stort antall tilbud om vegger til disposisjon, kan bli et problem. Han mener kunstutvalget må få et mandat som gjør at alle større ting som skal opp i sentrale og offentlige rom må kunne vurderes.

«For det kan ikke slippes løst ubegrenset. I dag er det ikke klart definert hvor grensen går,» sier fraksjonslederen for kultur og idrett.

Trolig snakker han om både utbredelse og kvantitet. På dette tidspunktet hadde festivalen fått over 30 henvendelser fra folk som ønsket å donere sine private vegger.

Nuart-grunnlegger Martyn Reed liker ikke ideen om at gatekunsten lar seg begrense. Reed mener bevissthet om kunst er nøkkelen til sunne og bærekraftige byer. «Byene er sårbare for gentrifisering, dårlig forvaltning av offentlige ressurser, voksende sosioøkonomiske forskjeller, reklame, global oppvarming og politisk polarisering – ikke kunst og kultur», framholder han.

Det er jeg mer eller mindre enig med ham i. Jeg har tro på kunstens kraft. Som Reed formidler i essayet «Space is the place» (på engelsk), er årets Nuart-tema et symbol på at gatekunsten for noen fortsatt er den eneste muligheten å unnslippe virkeligheten på. Det er en oppfordring til dem som står utenfor, de marginaliserte, de bortgjemte, om å komme sammen om en kultur som det fortsatt er et revolusjonerende potensial i.

Rom kan være et bur

I dette potensialet har Nuart mer å ta ut. Det er praktisk å ha kunstguiding innenfor et begrenset areal, men samtidig holdes det subkulturelle opprøret og det grenseoverskridende ved kunsten til de områdene noen har gjort den hjemmehørende i. Kommune og politikere har makt til og ansvar for å bestemme hvordan det offentlige Stavanger skal se ut. Selv om kulturpolitikerne synes gatekunst er viktig, og vil ha mer eller mindre av den i framtiden, kan det finnes mekanismer som opprettholder og befester tanker om hva som passer seg å ha hvor.

Space can bee a cage.

Les også

Et samlet kommunalstyre forsvarer Nuart

Les også

Nuart tar Aberdeen med farge og storm

Les også

Nytt utendørsgalleri for Nuart

Les også

En vandring gjennom byens nye bilder


Les også

  1. Kristin Hoffmann: «Boligområdet påvirker barn og unges sjanser til å lykkes i livet»

  2. Kristin Hoffmann: «Nede på stasjonen − om staten som truer og befolkningens interesser»

Publisert:
  1. Gatekunst
  2. Nuart
  3. Stavanger
  4. Gjestekommentar
  5. Kristin Hoffmann

Mest lest akkurat nå

  1. Huset hennes på Tjelta er allerede ferdig pyntet til jul

  2. Tore Renberg har fått korona: Utsetter turné

  3. FHI-rapport: Lite sannsynlig at omikron-varianten gir mer alvorlig sykdom

  4. Helsearbeider forsøkt voldtatt på jobb

  5. Tidligere MDG-topp i Rogaland er ny leder i Grønn Ungdom

  6. Studie avslører hvorfor kaffedrikking reduserer risiko for demens