Primærvalgene gjorde Trump mulig, nå åpner de for rekordstor andel kvinnelige politikere

GJESTEKOMMENTAR: På godt og vondt er USAs åpne primærvalg en sentral del av landets politiske system.

Publisert: Publisert:

Unge og politisk uerfarne Alexandria Ocasio-Cortez sjokkerte både veteranen Joe Crowley og begge de to store partiene da hun fikk 57,5 prosent av stemmene, mot Crowleys 42,5 prosent, i Demokratenes primærvalg til kongressvalget i 14. distrikt i delstaten New York. Og hun er bare én av 200 nye slike kandidater i høstens valg. Foto: Jonathan Bachman, Reuters/NTB Scanpix

  • Gunnar Grendstad
    Statsviter, professor ved Universitetet i Bergen
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Dersom USA hadde hatt et annet system enn primærvalg for utvelgelse av partikandidater, hadde Donald Trump ikke vært president i dag. Av de 16 kandidatene som stilte til primærvalg for Det republikanske partiet i 2016, klarte Trump etter hvert å ligge et hestehode foran de andre. Gjennom primærvalgene samlet Trump nok stemmer fordi velgerne som ikke ønsket Trump, fordelte sine stemmer tynt utover de andre kandidatene. De som ikke fikk nok stemmer eller gikk tom for penger, kastet etter hvert inn håndkledet.

Da det gikk opp for Det republikanske partiet at de kom til å sitte med Donald Trump i fanget, var det for sent å gripe inn. Mange sentrale politikere holdt seg langt unna partiets landsmøte i Cleveland, Ohio da Trump ble kronet som partiets presidentkandidat.

Primærvalg er partienes åpne konkurranse der hvem som helst av politiske entreprenører og lykkejegere kan kjempe om velgernes gunst. Har du vunnet partiets primærvalg, får du partiets plass i startblokkene i finalen til valg på guvernør, kongressrepresentant, senator eller president. I mange andre land er det partiene selv som velger sine kandidater gjennom styrte og delvis lukkede nominasjonsprosesser. Men på godt og vondt er USAs åpne primærvalg en sentral del av landets politiske system.

Populistiske strømninger

Har USA en eksepsjonell plass i verden? Professor em. Byron Schafer har svaret. Foto: University of Wisconsin

Gjennom lang tid har amerikanere påstått at USA har en helt eksepsjonell plass her i verden. Dersom vi jekker ned denne pompøse påstanden et par hakk og tar på oss politiske briller, kan vi spørre om hva som er det særegne ved USAs politiske system. Statsviteren Byron Shafer er en av mange forskere som har stilt dette spørsmålet. Hans svar er like elegant som det er enkelt.

Om noe er særegent i det politiske systemet, sier Shafer, må vi kunne observere det på tre ulike nivåer. For det første trekker han fram at USA er et presidentsystem. De tre statsmaktene − Kongressen, presidentembetet og domstolene − er separate institusjoner som utøver felles makt og myndighet. Det er for eksempel Kongressen som vedtar lover, presidenten som godkjenner lovene og domstolene kan teste lovene. Shafer framhever at Høyesterett i USA har en meget klar og tydelig prøvingsrett.

For det andre mener Shafer at USA er spesiell fordi de populistiske strømningene i befolkningen ikke finnes like tydelig andre steder. Med populistiske strømninger mener han at befolkningen besitter en solid blanding av verdier som individualisme, frivillighet, optimisme, religiøsitet, måloppnåelse og selvrealisering. I valgene til Representantenes hus betyr dette at stemninger på grasrota kan kanaliseres rett inn i den lovgivende forsamlingen.

For det tredje, mellom statsmaktene og den folkelige populismen, ligger primærvalgene. De er både et insentivsystem som tiltrekker seg politisk håpefulle av mange ulike avskygninger og en mekanisme for å selektere ut kandidater. Det er de mest motiverte og ressurssterke velgere, og gjerne de med litt ytterliggående holdninger, som avgir stemmer i primærvalgene. Med svak elitestyring, tidvis utradisjonelle kandidater og lav valgdeltakelse kan de spesielt motiverte velgere i primærvalgende sørge for at partiene ender opp med partikandidater de kanskje ikke helt hadde forventet eller ønsket seg.

Ikke lenger «røykfylte rom»

Fram til presidentvalget i 1968 klarte ofte ledelsen i partiene å avgjøre partienes presidentkandidater i det som ble omtalt som de «røykfylte rommene». Partienes utvalgte kandidat var derfor testet og godkjent av partiene selv. Under landsmøtet i Det demokratiske partiet i Chicago i 1968 kom det store velgeropprøret mot denne ovenfra-og-ned-prosessen.

I presidentvalgene senere måtte både Republikanerne og Demokratene holde flere og mer åpne primærvalg når landsmøtedelegatene skulle velges. Selv ikke partielitens kvote på superdelegater kunne alltid stagge denne folkeviljen.

Danket ut partitoppen

Alle delstatene, unntatt Louisiana, har holdt primærvalg før valget til de om lag 470 plassene i Representantenes Hus og Senatet 6. november i høst. Primærvalgene startet i Texas 6. mars og ble avsluttet i Rhode Island 12. september. Den kanskje største overraskelsen i år kom da den 28 år gamle, politisk uerfarne og venstreorienterte Alexandria Ocasio-Cortez danket ut den 56 år gamle partitoppen Joe Crowley i Demokratenes primærvalg i delstaten New Yorks 14. kongressdistrikt. Med tyve års fartstid i Kongressen satt Crowley i den komfortable stillingen som gruppeleder for demokratene i Representantenes hus i Kongressen. Lite skjønte Crowley hva som traff ham da de demokratiske velgerne stemte ham ut og heller ville ha Ocasio-Cortez i Kongressen.

Kanskje er valget av Ocasio-Cortez et tegn på et større skifte i det politiske landskapet. Aldri før har så mange kvinnelige kandidater vunnet sine primærvalg som foran årets mellomvalg. Nærmere 200 nye kvinnelige kandidater stiller til valg. I hele seks delstater, dobbelt så mange som den forrige rekorden i 2012, står konkurransen om en plass i Senatet mellom to kvinnelige kandidater fra Det republikanske og Det demokratiske partiet. Det er derfor stor sjanse for at kvinneandelen i Kongressen blir høyere enn dagens kvinneandel på 20 prosent.

Les også

Senatorer vil utsette avstemning etter overgrepsanklager mot Kavanaugh

Les også

Den nye trusselen mot demokratiet − fra venstresiden igjen


Les også

Watergate-journalists nye bok om Trump trykkes i millionopplag

Les også

Avslørende bok om Trump: Gir et fascinerende innblikk som neppe blir gjort bedre eller mer troverdig før historikerne får sjansen om mange år.


Publisert:

Les også

  1. Gunnar Grendstad: «President Trumps største seier hittil er preget han setter på domstolene»

  2. Gunnar Grendstad: «Staten ville at svarte skulle bli tapere»

Mest lest akkurat nå

  1. Signalbygget på Forus skal rives. Her er de nye planene

  2. Rødt legger lokk på saken. Slik forklarer Stavanger-politikeren hvorfor hun bryter ut

  3. Elg skutt ved Sandvedparken

  4. Elbiler må betale mer

  5. Koronasmitten øker - men ikke i Sverige

  6. Folk valfarter til Helleland for å se på det som kan bli et gruveeventyr

  1. Amerikansk politikk
  2. Gjestekommentar
  3. Gunnar Grendstad