Trumps fravær fra toppmøter i Asia nok et tegn på USAs retrett i verden

GJESTEKOMMENTAR: Det er fort gjort å bli distrahert av sirkuset rundt president Trump. Men betyr det noe? For å få et svar, ta en titt på tre store sammenkomster på den andre siden av kloden denne uken.

Publisert: Publisert:
Fareed Zakaria
Redaktør og forfatter

President Trump prioriterte ikke denne ukens tre toppmøter om Asia og handel. Men et brakkebesøk hos marinesoldater i Washington fikk han med seg torsdag. Foto: Evan Vucci, AP/NTB Scanpix

Med deltaking fra alle de store landene i Asia, var Asean-toppmøtet og Øst-Asia-toppmøtet i Singapore (11.–15.11) og Apec-konferansen i Papua Ny Guinea (17.–18.11) spesielt viktige fordi fordi landene i regionen forsøker å navigere i det historiske maktskiftet som nå skjer med Kinas framvekst. I denne sammenhengen er det avgjørende at de forstår rollen til verdens nåværende supermakt, USA.

Stadig mer på utsiden

Men USAs president var «meldt savnet». Donald Trump valgte å hoppe over disse toppmøtene, og i stedet sendte han visepresident Mike Pence. Men Kinas Xi Jinping, Russlands Vladimir Putin og Indias Narendra Modi reiste eller reiser til enten Singapore eller Papua Ny Guinea, mens Japans Shinzo Abe og Sør-Koreas Moon Jae-in er med på begge. Alle topplederne for de største landene, unntatt Donald Trump, stiller opp.

En vedvarende klage fra asiatiske land har vært at mens USA er bekymret for Kinas framvekst – som Pence var i sin tale på Asean-toppmøtet – skygger USA banen til fordel for Kina. USA tar seg ikke tid til å delta på møter, forme dagsordenen, forankre allianser og styrke sine bånd i regionen. Trumps fortsatte mangel på interesse vil bare øke frykten.

Resultatet

Vi ser nå Trump-effekten i nedgangen i handel i Asia. Trans-Pacific Partnership (TPP) og Regional Comprehensive Economic Partnership (RCEP) var de to mekanismene for større velstand og samarbeid som var på vei til å bli fullført i regionen. Trump trakk USA ut av TPP og undergravde paktens mål om å gi de asiatiske landene et alternativ til et Kina-dominert system. RCEP, der Kina er med, er også ment å åpne opp asiatiske økonomier og øke handel og samarbeid i regionen. Men etter 24 runder med forhandlinger, synes framdriften å ha bremset ned, kanskje til og med å ha stanset.

India forsøker å beskytte sitt marked mot kinesisk import, andre land forsøker å utestenge Indias tjenesteytende næringer, og alle kan hevde at dette bare er et ekko av hva verdens supermakt, USA, gjør med sine egne handelsforhandlinger.

Jeg har tidligere skrevet, og mener fortsatt, at Trump-administrasjonen har et gyldig poeng om Kinas brudd på handelssystemet, og gjør rett i å være tøff mot Beijing. Men den tar grovt feil i sin instinktive motstand mot handel, gjentatte ganger uttrykt av presidenten.

«Hvis vi ikke handlet med utlandet, ville vi ha spart helvetes mye penger», sa Trump i en tale i juli.

Dette er en påstand som ganske enkelt er feil. Ifølge beregninger gjort av Gary Hufbauer og Lucy Lu ved Peterson Institute for International Economics, har veksten i handel siden 1950 økt USAs bruttonasjonalprodukt med rundt 2100 milliarder dollar i 2016. Det tilsvarer 7014 dollar per innbygger, eller 18.131 dollar per husholdning.

Å se at Indias regjering nå forsøker og beskytte sitt eget marked med økt toll, er et trist eksempel på et land som har glemt sin egen historie. India har flere tiårs erfaring med høy toll, som var ment å gi landets egne virksomheter en boost. Resultatet var selskaper som ikke var konkurransedyktige, tvilsomme produkter, utbredt korrupsjon og økonomisk stagnasjon. Så, tidlig på 1990-tallet, kuttet landet i tollsatser og byråkrati, og løftet mer enn 150 millioner mennesker ut av ekstrem fattigdom. Vil de igjen forsøke å gjøre indisk sosialisme «great again»?

Kontrasten til Reagan

Få ideer er så grundig testet gjennom historien som tanken om at handel øker et lands inntekter og levestandard. Handel kan også skape samarbeidsvaner, til og med fred, som den har gjort i Europa, og som den kan gjøre i Asia. Amerikanske ledere har forstått dette i flere tiår, – helt til nå.

I 1988 advarte Ronald Reagan i en tale:

«Vi bør passe oss for demagoger som, mens de kynisk vaier med det amerikanske flagget, er villig til å erklære handelskrig mot våre venner – noe som svekker vår økonomi, vår nasjonale sikkerhet og hele den frie verden. Utvidelse av internasjonal økonomi er ikke en utenlandsk invasjon; det er en amerikansk triumf, noe vi har arbeidet hardt for, og noe som er sentralt i vår visjon om en fredelig og velstående verden av frihet.»

Les også

Macron under fredsmarkering: – Nasjonalisme er et svik

Les også

Ikke mobb Donald Trump!

Les også

Sikkerhetsrådgiver fjernet etter kritikk fra Melania Trump

Les også

CNN saksøker Trump for utestengelse av reporter


Les også

Harald Birkevold: «Brexit kan meget vel ende i totalt kaos»

Les også

Erna Solberg: – Ordnet brexit viktig for Norge


Les også

Når løgn blir politikk

Publisert: