Venstresiden i USA må finne sin Venezuela-stemme

GJESTEKOMMENTAR: Tegn tyder på at Demokratene er i ferd med å utvikle en utenrikspolitikk som minner om Donald Trumps isolasjonisme.

Publisert: Publisert:

10 prosent av Venezuelas befolkning har flyktet fra politisk undertrykking, arbeidsledidghet, sult og mangel på medisiner. Dette unge paret fant en madrass på busstasjonen i Manaus, nord i nabolandet Brasil. Foto: Bruno Kelly, Reuters/NTB scanpix

  • Fareed Zakaria
    Redaktør og forfatter
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Trump-administrasjonens Venezuela-test er at den må føre en utenrikspolitikk som bidrar til å skyve ut Maduros regime, men uten at det oppfattes som «amerikansk imperialisme». USA må støtte en overgang som ikke truer Nicolás Maduro så mye at hans side kjemper til siste slutt. Og USA må gå sammen med andre nasjoner for å hjelpe et land som så å si er blitt ødelagt i løpet av det siste tiåret. Alt dette krever forsiktig diplomati, internasjonalt samarbeid og forsiktig trykk, – ikke brøling.

Demokratenes bidrag

Men Venezuela utgjør også en utfordring for Det demokratiske partiet. Kan det finne sin stemme om Venezuela og utenrikspolitikken mer generelt? Så langt er det bekymringsfulle tegn på at den nye utenrikspolitikken til Demokratene kan vise seg å bli en refleksiv isolasjonisme som ikke er så forskjellig fra Trumps «America First»-instinkter.

Tulsi Gabbard i Representantenes hus for Hawaii twitrer: «USA må holde seg utenfor når det gjelder Venezuela. La det venezuelanske folket selv avgjøre sin skjebne.»

Hennes kollega Ilhan Omar for Minnesota twitrer: «Vi kan ikke håndplukke ledere for andre land på vegne av multinasjonale selskapers interesser.»

Senator Bernie Sanders twitrer: «Vi må lære av leksene fra fortiden og ikke holde på med regimeskifte og støtte kupp.»

Noam Chomsky, venstresidens store helt, og 70 andre akademikere og aktivister har signert et brev som i stor grad forklarer krisen i Venezuela med amerikanske handlinger.

Venezuelas fall

Klare meldinger fra demonstranter utenfor Cucuta ved grensen til Colombia: «Maduro ut», «Den beste humanitære hjelpen vi kan få er utryddelsen av kreftsvulsten kalt Maduro» og «Humanitær hjelp nå». Foto: Fernando Vergara, AP/NTB scanpix

President Nicolás Maduro klynger seg til makten, som han skaffet seg på tvilsomt vis. Foto: AP/NTB scanpix

Skal man virkelig måtte forklare at Venezuelas problemer primært er forårsaket av landets fæle regjering? At det at det venezuelanske folket i årevis ikke har fått lov til å bestemme sin egen framtid eller velge sine egne ledere går tilbake til Hugo Chávez’ styre? Den nåværende regjeringen har klamret seg til makten ved å rigge valg, knuse opposisjonspartier, kneble mediene og bruke dødelige våpen mot folk som protesterer. I løpet av en enkelt uke i januar drepte pro-Maduro-styrker angivelig minst 30 mennesker og arresterte minst 850, ifølge FN.

Chávez-Maduro-regimet har ødelagt det som en gang var Latin-Amerikas rikeste nasjon og skapt en nesten ufattelig inflasjon på 1 million prosent (prisene dobler seg i snitt hver 19. dag). Den enkleste og dystreste indikasjon på hvor dårlig det står til i Venezuela, er at anslagsvis 3 millioner mennesker har forlatt landet. Det er omtrent 10 prosent av befolkningen, tilsvarende en utvandring på 30 millioner amerikanere.

Juan Guaidó leder flertallet i nasjonalforsamlingen, som er i opposisjon til president Nicolás Maduro. Han har erklært seg som president, og vinner stadig mer støtte, også internasjonalt. Foto: Ariana Cubillos, AP/NTB scanpix

Men millioner flere venezuelanere er igjen og kjemper. De har kommet ut i horder for å stemme mot regjeringen, og slo nesten Maduro i 2013, til tross for et urettferdig valg. Men de lyktes med å få et flertall for opposisjonen i nasjonalforsamlingen. De siste årene har folk organisert massive protester mot regimet og levd med tåregass, arrestasjoner og drap. Nå har de stilt seg bak opposisjonsleder Juan Guaidó og tar i bruk en konstitusjonell prosess for å få et skifte i kontrollen over regjeringens, fra regimet til den valgte nasjonalforsamlingen.

I årevis har Venezuelas styre brukt sin oljeformue til å støtte anti-amerikanske bevegelser i hele Latin-Amerika, fra Cuba til Nicaragua. Det har sterke bånd til narkotikasmuglere, og det er godt dokumentert at landet har utviklet bånd til Iran og til og med Hizbollah. Nå støttes Maduro-regimet, ikke uventet, av et galleri av «sterke menn», fra Vladimir Putin til Xi Jinping, Recep Tayyip Erdogan og de iranske mullaene.

Maduro-regimet i har til og med blokkert motorveien mellom Venezuela og Colombia ved Cucuta for å hindre nødhjelp til befolkningen. Foto: AP/NTB scanpix

Hva står venstresiden for?

Det kreves en bredere debatt for å finne veien til en framtidsrettet utenrikspolitikk. Det er betimelig skepsis til et forsvarsbudsjett som er på 700 milliarder dollar, og som vokser. Det er lekser å lære fra for utstrakt amerikansk makt utenlands, fra innblandinger som har pågått for lenge. En utenrikspolitikk for Venezuela vil kreve takt, forsiktighet, regionalt engasjement og mer. Men for å skjerme oss fra faren for å begå feil, er besluttsom passivitet sikkert og visst ikke svaret.

Michael Walzer, professor ved Princeton.

I en briljant bok som ble utgitt i fjor, «A Foreign Policy for the Left» (En utenrikspolitikk for venstresiden»), påpeker den venstreorienterte politiske filosofen Michael Walzer at standardposisjonen for venstresiden i USA er en tendens til mangel på handling. Verden er komplisert, amerikansk makt kan bli misbrukt og informasjonen er aldri god nok, så det er best å holde seg så langt unna som mulig.

Men disse kriteriene kan like gjerne være råd om å holde seg passiv også på hjemmebane. Tross alt vil en rask overgang til Medicare (helsevesen for alle) også være full av kompleksitet og risiko.

Walzer slår kraftig fast at «i en verdens som er herjet av kriger og borgerkriger, religiøs fundamentalisme, terrorangrep, høyreradikal nasjonalisme, tyranniske regimer, grove ulikhet og utbredt fattigdom og hunger, kreves det intelligent oppmerksomhet på venstresider». Et annet eksempel: Du kan ikke takle klimaendringer uten et dypt og kontinuerlig engasjement med de andre 95 prosentene av menneskeheten.

«Vår dypeste forpliktelse er solidaritet med mennesker i nød», skriver Walzer. Akkurat nå er millioner av mennesker i vårt eget nærområde i nød og forsøker å hjelpe seg selv. De fortjener aktiv støtte fra den amerikanske venstresiden.

  • Epost: fareed.zakaria.gps@turner.com
  • Washington Post Writers Group ©

Les også

Demonstrasjon i Stavanger: – Ingen mat, ingen medisin i Venezuela

Les også

Venezuelas hær blokkerer nødhjelp

Les også

Norge tar til orde for nyvalg i Venezuela

Les også

USA innfører sanksjoner mot Venezuelas statlige oljeselskap

Les også

Leder: «Oljelandet Venezuelas undergang»


Publisert:

Les også

  1. Både palestinsk og israelsk nyvalg, sett med palestinsk og israelsk blikk

  2. Fareed Zakaria: «Demokratisk forfall i hele verden, «sterke institusjoner» ikke nok»

Mest lest akkurat nå

  1. Stavanger-lege dømt for bedrageri og underslag

  2. Seks nye smittetilfeller i Stavanger

  3. Nekter å forlenge levetiden for vindturbiner hvis ikke kommunene får mer penger

  4. Forbrukerrådet mistenker at Lyse driv prisjuks

  5. Velgere i vippestater har fått truende eposter

  6. De savnede i Frafjordheiene er funnet av frivillige letemannskaper

  1. Venezuela
  2. Amerikansk politikk
  3. Fareed Zakaria
  4. Donald Trump
  5. Demokratene, USA