Uff, Putin! Det er ikke sprekt

KOMMENTAR: Det er ikke bare det russiske militæret som underpresterer. Russland er et land som får lite ut av sine store, menneskelige ressurser.

Det har vært ortodoks påske og tid for refleksjon.
  • Arild I. Olsson
    Arild I. Olsson
    Journalist
Publisert: Publisert:

Det er ti ganger så stor samlet, privat rikdom i Russland som det er i Norge, ifølge Credit Suisse. Men så er det også 30 ganger så mange russere som nordmenn. Når vi tar i betraktning at noen svært få russere er blant verdens rikeste personer, står vi igjen med en dyster statistikk som forteller oss at russere flest har under middels økonomi.

Hvordan kan det ha seg? Russland er rikt på naturressurser og har en betydelig eksport.

Nja. Betydelig og betydelig? Verdien av den årlige russiske eksporten er litt lavere enn verdien av den årlige eksporten vi finner i det lille øl- og vaffel-landet Belgia, ifølge Verdensbanken.

Heller ikke produserer russerne spesielt mye. Bruttonasjonalprodukt per innbygger i Russland tilsvarer rundt 10.000 dollar, mot for eksempel 80.000 dollar i Norge. Her er Russland på nivå med land som Romania og Tyrkia.

Er ikke det rart? Russerne får jo så god utdannelse.

Det kan diskuteres. Befolkningen i de aller største byene i Russland, som St. Petersburg og Moskva, ligger riktignok på et statistisk høyt utdannelsesnivå. Men Russland sliter med skrekkelig lav urbaniseringsgrad, noe som hemmer både det generelle utdanningsnivået og den generelle verdiskapningen.

Det er en statistisk kjensgjerning at folk som bor i byen, har høyere utdannelse og bedre inntekt enn folk som bor på landet. Derfor er det, statistisk sett, bra for en nasjon at mange flytter fra bygda til byen, noe russerne altså ikke er spesielt flinke til.

Innbyggertallet i Russland har stagnert og gått tilbake under Vladimir Putins ledelse, selv om det var en svak oppgang fra 2009 til 2021. To andre land som har opplevd lignende stagnasjon og tilbakegang, er Tyskland og Japan. Takket være blant annet sterk urbanisering har de likevel greid å holde og øke nivået på utdannelse og velstand.

Kanskje er det slik
at et lands militære
styrker speiler nasjonens
generelle nivå.

Levekår som i Kasakhstan

Men flotte eksamenspapirer og penger i banken er vel ikke alt, hva med helsa?

Uff! Her står det også dårlig til. Russerne har sunket ned på nivå med land som Pakistan og India når det gjelder forventet levealder. Når vi nordmenn etter hvert kan gjøre regning med å leve til vi er oppi åttiårene, må russerne statistisk sett innse at det er kvelden for mannfolk når de fyller 68 og kvinner når de bikker 70, ifølge World Data.

Man kan jo være lykkelig for det! Alt i alt er det vel ikke så ille?

Vel, som nordmann er det enkelt å ty til FNs levekårsindeks. Den er basert på en rekke faktorer, så som folkehelse, produksjon, utdannelse, grunnskolenivå og litt av hvert. Her er vi nordmenn på topp, fulgt av irer og sveitsere. Russerne må nøye seg med en svak 52.-plass blant verdens land, inneklemt mellom sine gamle sovjetkamerater i Kasakhstan og Hviterussland. Russerne har riktignok bedre økonomi enn hviterusserne, men de har dårligere utdannelse og havner tidligere i graven.

Kanskje er det slik at et lands militære styrker speiler nasjonens generelle nivå. I så måte skal ingen være overrasket over at Vladimir Putins invasjon av Ukraina ikke akkurat kan sammenlignes med en tur i parken. Ikke engang i Gorkijparken, som ligger en halvtimes spasertur fra Kreml.

Hva kan Putin gjøre for å komme ovenpå i Ukraina?

Han kan ty til drastiske militære virkemidler som kjemiske eller kjernefysiske våpen, men i så tilfelle krysser han den røde linjen – og får hele verdenssamfunnet imot seg, noe han vet. Men han kan gjøre noe for å skaffe flere soldater.

Les også

Tom Hetland: «Makthavarane i Russland har kapra og misbrukt folket si krigshistorie»

En ny revolusjon?

9. mai feirer russerne at andre verdenskrig – eller Den store fedrelandskrigen, som de kaller den – tok slutt i 1945. Vladimir Putin kan gå på podiet i Moskva og ironisk nok bruke fredsdagen til å erklære krig. Det vil gi ham anledning til å kalle inn reservister, noe han ikke har kunnet gjøre så lenge angrepet på Ukraina har vært «en spesiell militær operasjon».

Ifølge BBC har Putin sendt opptil 190.000 soldater til nabolandet, noe som utgjør en god del av landets stående, militære styrke på rundt 280.000. Den totale reservestyrken han har til rådighet er på inntil to millioner, men de er utrente og mangler til en viss grad utstyr.

Putins problem er at mobilisering og krigserklæring vil øke den politiske motstanden i Russland. Den kan eskalere når flere og flere russiske soldater kommer hjem i likkister. Spørsmålet er om en eventuelt krigstrett og utarmet russisk befolkning vil sitte stille og se på en slik utvikling.

Den ville ikke det i 1917. Vil Ukraina-krigen bli starten på Putin-regimets undergang, og startskuddet for en ny revolusjon?

Publisert:

Kommentator Arild I. Olsson

  1. «Nei til EU» er et ytre høyre-standpunkt i store deler av Europa

  2. Ingen seierstale for Putin. Heller ingen krigserklæring

  3. Uff, Putin! Det er ikke sprekt

  4. Varsler påskens opptøyer en gjen­oppstandelse for Moderaterna før høstens valg?

  5. Vladimir Putin må siktes for krigs­for­brytelser

  6. «Et angrep på demokratiet»

  1. Kommentator Arild I. Olsson
  2. Krigen i Ukraina
  3. Russland
  4. Økonomi
  5. Levekår