Pusekattene i Rødt kommer ikke på vippen

GJESTEKOMMENTAR: Rødt vil aldri stille seg bak en Høyre-ledet regjering.

Mer om →

Stortingsvalget 2021

Denne artikkelen er over ett år gammel

Kommentar

Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

På enkelte målinger er Ap/Sp/SV avhengige av Rødt eller MDG (kanskje til og med begge) for å få flertall. Begge partiene utnytter det scenarioet til å erklære at de er på «vippen». Senest på VG.no tirsdag 31. august kalte Rødt seg et vippeparti. Dette viser en grunnleggende mangel på forståelse av hva det vil si å være på vippen.

Når vi nå går inn i siste valgkamp­uke, er det ingen gambling å konstatere at det blir regjerings­skifte. Både kommentatorer og nyhets­saker dreier seg om hva et regjerings­skifte vil bety når, ikke om, skiftet kommer. Selv om Ap seiler inn til å gjøre sitt dårligste valg siden 1924, kan Støre likevel bli valgets vinner.

Regjeringen skal ikke velges

Etter valget vil Erna Solberg gå til Kongen og meddele sin avgang som følge av et nytt flertall på Stortinget som sier det vil ha en ny regjering. Kongen vil spørre Solberg hvem som bør få oppdraget. Statsministeren vil peke på Støre. Han vil akseptere oppdraget med å prøve å stable på beina en ny regjering – og forhandlingene starter.

Støre vil gjøre alt i sin makt for å få Sp og SV med på regjerings­laget. Dersom SV står utenfor, blir det vanskelig å manøvrere på Stortinget, for da må regjeringen forhandle med SV og Rødt – og kanskje MDG. Jo flere partier man skal forhandle med, jo mer utvannet blir regjeringens politikk siden alle partier skal sette sitt stempel på alle saker og kompromisser.

I Norge velger man ikke regjering. Ingen regjering trenger å ha flertall for å dannes, og den kan kun kastes dersom det blir stortings­flertall for et mistillitsforslag. Ut over det bestemmer regjeringen selv hvor lenge den vil sitte, så lenge den avfinner seg med at Stortinget bestemmer, – og så lenge den tåler å bli overkjørt. Først når regjeringen når en smertegrense og ikke kan akseptere Stortingets politikk, kan den stille kabinettsspørsmål og true med å gå av dersom den ikke får viljen sin.

Les også

Trond Birkedal: «SV har endret dynamikken for regjeringsforhandlinger fundamentalt»

Ikke i nærheten

Sist vi hadde et vippeparti, var da KrF i november 2018 tok stilling til om partiet skulle i regjering med Høyre, Frp og Venstre, eller om det skulle støtte en Støre-ledet regjering. Da var det en reell situasjon hvor et sentrumsparti kunne vippe flertallet enten til høyre- eller til venstresiden.

Men Rødt vil like lite være et vippeparti som Frp er det for dagens politiske flertall. Det betyr ikke at Rødt ikke kan påføre en Støre-regjering et nederlag fra tid til annen, men partiet vi vil aldri komme i en situasjon hvor Rødt bidrar til å innsette en Erna Solberg-regjering. Ei heller vil Solberg regjere på Rødts nåde.

Rødt kommer til å få innflytelse på den kommende regjeringens politikk så lenge de tre partiene ikke har flertall alene. Støre vet likevel at når alt kommer til alt og hardt settes mot hardt, så er det ingen andre statsministerkandidater enn han selv. Rødt stemte for mistillitsforslag til Raymond Johansens byråd, men finten førte ikke til noen endring av betydning. Det er dette scenarioet Rødt eventuelt kan true med, at Støre må «gå av» – og så fortsette som statsminister. Men dette stjeler ikke mange sekundene av Ap-lederens søvn.

MDG er irrelevant

En stemme til MDG er i praksis blitt en bortkastet stemme ved dette valget. Ved at partiet stiller ultimatum om stans i leting etter olje og gass, har det i realiteten sagt fra seg alle forhandlingsmuligheter og effektivt satt seg selv på gangen de neste fire årene.

Nettstedet pollofpolls.no har et snitt av nasjonale menings­målinger om stortingsvalg, og skal man tro tallene der, skal det store endringer i velger­massen til for at Ap/Sp/SV trenger både MDG og Rødt for å få flertall. Til og med Senter­partiets bortforklarende statsminister­kandidat greier ikke å senke partiet sitt så mye de neste ni dagene.

Les også

MÅLING: Høyre kollapser i Rogaland etter oljesjokk

Les også

MÅLING: Senterpartiet retter krass oljekritikk mot Frp og Høyre

Les også

MÅLING: Demokratene-Kleppe: - Vi blir den store overraskelsen valgnatta

Les også

Lars Helle: «Høyre går på en skikkelig skattesmell i annerledesfylket»

Rødt puseparti

Rødt har altså ingen alternativer enn stadig å kaste en Støre-regjering som gjenoppstår samme dag. Partiet har ingen alternative statsministerkandidater, og det kommer ikke til å innsette Erna Solberg. De røde vil ikke selv inn i regjering, men ser for seg en samarbeidsavtale slik Rødt har hatt med byrådet i Oslo (som altså heller ikke forhindret dem fra å kaste byrådet). Nøyaktig hva Rødt skal true med om de ikke får viljen sin, er en gåte. Jeg er sikker på at Støre vil forhandle og gi dem innrømmelser, eksempelvis i statsbudsjettet. Men dersom Støre trekker en grense, har Rødt ikke noen sanksjonsmuligheter.

Det som kan skje, er at Sp blir lei av Rødts brøling og skifter side. Da kan Rødt få æren for at Erna Solberg blir statsminister i midten av perioden. Sånn sett kan man kalle dem et vippeparti, om de vipper Sp over på borgerlig side.

Med et MDG parkert på sidelinjen, og et Rødt som protesterer for all verden, for så å bli med på ferden, ser det ut til at Støre er sikret fire år som statsminister på vegne av et havarert Ap. Dersom man ønsker regjeringsskifte, er det altså lurt å gi sin stemme til det «regjeringspartiet» man vil skal ha mest innflytelse. De andre to partiene blir mer for en kuriositet å regne.

• Tidligere gjestekommentarer fra Trond Birkedal (og artikler der han er nevnt eller omtalt)
• Øvrige gjestekommentarer