Ap-fall et slag for EØS-avtalen

KOMMENTAR: Når Ap’s oppslutning faller, er det fare for at EØS-avtalen blir satt i spill. Dette kan derfor seile opp som en viktig valgkampsak neste år.

Publisert: Publisert:

SV-leder Audun Lysbakken og Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum er imot EØS-avtalen, mens Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre er for. Foto: Lise Åserud, NTB scanpix

  • Hilde Øvrebekk
    Kommentator

I forrige uke la Ap-leder Jonas Gahr Støre fram partiets forslag til nytt stortingsprogram for perioden 2021–2025. Samtidig sa han til Aftenbladet at det fortsatt er Senterpartiet og SV som er Ap’s naturlige partnere i regjering.

Arbeiderpartiets oppslutning har falt kraftig på grunn av bråket rundt Trond Giske, mangel på egne saker, manglende vilje til å ta et standpunkt og svak ledelse.

I partibarometeret Ipsos utførte for Dagbladet i forrige uke hadde Ap en oppslutning på bare 22,4 prosent.

Samlet hadde Ap, Sp og SV flertall i målingen. Men med Ap’s fall er styrkeforholdet mellom de tre partiene kraftig endret. Hadde dette vært valgresultatet, hadde antallet Ap-mandater falt fra 64 til 42 sammenlignet med sist en rød-grønn regjering styrte. SV og Sp hadde da til sammen 22 mandater, mens de med denne siste målingen samlet får 44 mandater.

Les også

Geir Lippestad blir frontfigur i nytt sentrumsparti

Les også

Venstre sier ja til EU

EØS-avtalen

«Kjøttvekta bestemmer innflytelsen i en regjering. Jo større du er, jo større blir gjennomslaget», sa partisekretær i Ap, Kjersti Stenseng, til Dagbladet. Og dette er viktig for spesielt ett punkt i Ap-programmet, nemlig i spørsmålet om EØS-avtalen.

I Ap’s programforslag heter det at partiet «vil sikre norske bedrifter gode og forutsigbare rammebetingelser ved å holde orden i norsk økonomi, føre en ansvarlig skattepolitikk og stå opp for EØS-avtalen». Hovedlinjene, inkludert EØS-avtalen, i norsk utenrikspolitikk skal bestå.

SV, på sin side, mener at EØS-avtalen er udemokratisk. De arbeider derfor for å få erstattet den med en handelsavtale «som er omfattende nok til å sikre norsk markedstilgang til Europa, og samtidig sikrer norsk selvråderett».

Senterpartiet er motstandere av EØS-avtalen. I sitt program skriver de at «medlemskap i EØS medfører en trussel mot demokratiet og en rettsliggjøring og byråkratisering av det norske samfunnet som på sikt undergraver den velfungerende norske modellen».

Les også

Lite kompromissvillige briter forbereder brexit-kollaps

Alternativet

I en rapport analysebyrået Menon utarbeidet på oppdrag fra Nei til EU i fjor, sammenlignet de EØS-avtalen med handelsavtalene mellom EU og Canada (CETA) og EU og Japan (EUJIPA) for å se om disse kunne være mer fordelaktige for Norge.

Maritim og offshore leverandørindustri mente at eksporten av skip og utstyr i liten grad vil bli påvirket av et skifte fra en EØS-avtale til en CETA-lignende avtale. Men at på tjenestesiden vil en slik overgang kunne ha tydelige effekter. I prosessindustrien er varene i all hovedsak sikret tollfrihet gjennom avtaler som CETA og EUJIPA, men denne industrien er sårbar for handelskonflikter med tredjeland.

Både CETA og EUJIPA kan gi bedre tollvilkår for norske sjømateksportører til EU. Men samtidig er de avhengige av et effektivt samarbeid på veterinærområdet i det europeiske markedet, og det er uklart om en CETA-avtale vil være like gunstig som EØS-avtalen.

Teknologiindustrien vil bli gitt full tollfrihet med en CETA-avtale, men håndtering av standarder i eksporten til EU vil bli mer komplisert uten en EØS-avtale.

Finansielle tjenester er svært sårbare for å tre ut av EØS-avtalen, ifølge Menon. Det er her en rekke gjensidige godkjenningsordninger som en bilateral avtale ikke kan fullt ut besvare. Det er også usikkert om alle direktivene og forordningene kan kompenseres.
Reiselivsnæringen vil i liten grad bli berørt av å gå over til nye avtaler, men krafteksport, eksport av vann, avfall, renovasjonstjenester og lignende er tungt regulert gjennom EUs lovverk og forordninger. En overgang fra EØS-avtalen vil svekke norske leverandørers mulighet til konkurrere i EU. Norske kraftleverandører vil få tilgang til de europeiske markedene, men EØS-avtalen vil nok gi større grad av regulatorisk sikkerhet.

Les også

Professor advarer om særnorsk forbud: – Vi må unngå nye systemfeil som i Nav-saken

Usikkert

Det er med andre ord knyttet stor usikkerhet til følgene av å tre ut av EØS-avtalen. Samtidig er forutsetningen for Menon-rapporten at det i det hele tatt er mulig å komme fram til en bedre avtale med EU enn dagens EØS-avtale.

Storbritannias skilsmisseforhandlinger med EU har vist at dette ikke er enkelt. For EU kan ikke gi et land som melder seg ut større fordeler enn det hadde som medlem eller assosiert medlem. Forståelig nok, siden det ville ha ført til en oppløsning av unionen.

Forhandlingene Norge nå har med Storbritannia viser også hvor komplisert dette er. Næringsminister Iselin Nybø (V) sa tidligere denne uken at det «ikke er usannsynlig» at frihandelsavtalen ikke blir landet i tide før overgangsordningene etter brexit utløper 1. januar.

Tjenestehandel, landbruksvarer og sjømat er temaer det er vanskelig å bli enige om.

Les også

Brexit-avtale løper snart ut: – Norsk næringsliv må forberede seg på nye handelshindringer

Folket vil ha EØS-avtalen

Dersom Stortinget blir seende ut som i de siste målingene, betyr dette at det med all sannsynlighet er flertall mot EØS-avtalen. Også deler av Frp er EØS-motstandere, og partiet har et uttalt mål om å reforhandle deler av avtalen.

Utenom Ap stiller bare Høyre, Venstre, KrF og MDG seg bak EØS-avtalen. Og i deler av fagbevegelsen øker også motstanden.

Men dette speiles ikke i folket. En meningsmåling utført av Sentio for Nationen og Klassekampen i juni viste at selv om motstanden har økt litt, svarte fremdeles 61,5 prosent at de ville ha stemt «ja» hvis det hadde vært en folkeavstemning om EØS-avtalen.

EØS-avtalen er ikke perfekt. Men det er naivt å tro at EU vil gi oss en bedre avtale enn den vi har i dag.

Å sikre norske arbeidsplasser og handel med vårt viktigste eksportmarked burde absolutt også være en prioritet for selv partier som slår et slag for nasjonalstaten. Det er derfor synd at Ap’s fall i oppslutning også er et slag for EØS-avtalen.

Dette kan seile opp som en viktig valgkampsak til neste år.

Publisert:

Kommentator Hilde Øvrebekk

  1. På lang sikt ser det ganske mørkt ut for Stavanger, dersom det fort­setter som i dag

  2. Tiltaks­pakkene og den vold­somme olje­penge­bruken må ta slutt

  3. Rydd opp nå, og gi barn og unge den psykiske helsehjelpen de har rett på!

  4. De enorme tapene i USA er en fortelling om feilgrep, og en påminnelse til Equinor om at heller ikke de kan alt

  5. «Sp og Frp har mange likheter, men det er langt fra sikkert at de som par er en god match for Norge»

  6. EØS-avtalen kan bli het potet i valgkampen neste år

Les også

  1. Nordisk samarbeid i krise

  2. – EU-fellesskapet styrker oss

  3. «Ja til verden, nei til EU!»

  1. Kommentator Hilde Øvrebekk
  2. EØS
  3. Politikk
  4. Eksport
  5. Nei til EU