Valg er ikke demokrati, men kan være et skritt på veien

GJESTEKOMMENTAR: I mai går palestinerne til urnene for første gang på 15 år, for å velge ny nasjonalforsamling.

Vi har akkurat vendt kalenderbladet til april. Mai er fortsatt en tid unna, men den politiske atmosfæren denne palestinske våren er iferd med å bli ganske intens. Foto: Jarle Aasland

  • Ahmad Budeiri
    Ahmad Budeiri
    Journalist, Øst-Jerusalem
Publisert: Publisert:

I 2011 førte den arabiske våren til optimisme, revolusjoner, ytringsfrihet og valg, men tilbakeslagene har stått i kø for demokratiet det siste tiåret i denne delen av verden.

Libya - en gang det rikeste landet på det afrikanske kontinentet - er selve skrekkeksempelet. Regimet til oberst Gaddafi fikk en brå og voldsom slutt, men selv om libyerne har holdt valg er landet i en tilstand av borgerkrig. Demokratiet lar vente på seg, mens lokale krigsherrer kontrollerer forskjellige deler av geografien og gjør opp seg i mellom militært.

I de selvstyrte palestinske områdene ble det holdt riksdekkende valg sist for 15 år siden, uten at det har gitt palestinerne noen opplevelse av demokrati. Ikke bare undertrykker den israelske okkupasjonen av Vestbredden ifølge flere menneskerettighetsorganisasjoner ytringsfriheten, de palestinske partiene Fatah og Hamas som kontrollerer henholdsvis de selvstyrte områdene på Vestbredden og Gazastripen gjennomfører også politiske arrestasjoner, og forbryter seg på den måten mot internasjonale lover og konvensjoner.

Alle tar politiske fanger

I forkant av Palestina-valget i mai, har president Mahmoud Abbas skrevet under et dekret som sier at ytringsfrihet skal finne sted, og at politiske fanger skal løslates. «Dette skal sikre ytringsfriheten i den palestinske staten i henhold til palestinsk lov», sier dekretet.

Innrømmer den palestinske presidenten med det at det ikke har vært ytringsfrihet, og at regimet hans fengsler meningsmotstandere?

Den politiske aktivisten Nizar Banat, som er arrestert av Abbas-regimet et utall ganger, mener det. Han får svar fra statsminister Mohammad Shtayyeh: «Det finnes ingen politiske fanger i palestinske fengsler», forklarer han, men menneskerettsorganisasjonene kan fortelle en annen historie. De fastslår at politiske arrestasjoner er velkjente, og at de utføres av tre autoriteter: Den israelske okkupasjonsmakten og Fatah på Vestbredden, samt Hamas i Gaza.

Ifølge en rapport fra Human Rights Watch ble det gjennomført 2600 politiske arrestasjoner i de selvstyrte palestinske områdene bare i 2018 og 2019.

Betyr det at den palestinske statsministeren lyver, når han sier at det ikke finnes politiske fanger?

Vel, han kan åpenbart ikke svare for hva Hamas holder på med i Gaza, men Vestbredden - den har han kontroll på - statsministeren fungerer nemlig som innenriksminister også. Saken er nemlig den, at de palestinske selvstyremyndighetene fører disse sakene som kriminalsaker. Det er ingen papirer på at noen er blitt arrestert for politiske ytringer, tvert imot ligger typisk mistanker om ulovlig våpeninnehav, våpensalg eller hvitvasking av penger offisielt til grunn for disse arrestasjonene.

Det er ikke lett å avsløre denne praksisen, men i Nizar Banats tilfelle er det noe som skurrer: Han ble frikjent i retten, men ble kastet rett i kasjotten i Jeriko igjen, ikke av dommeren, men av de statlige sikkerhetsstyrkene.

Hamas som styrer i Gaza, hevder at alle politiske fanger er løslatt der.

Med det innrømmer de i hvert fall at de har holdt politiske fanger. Når de nå skal være satt på frifot, er det ifølge Hamas «for å skape et godt klima fram mot valget». Men Fatah stoler ikke på Hamas: «Det er fortsatt politiske fanger i Gaza», melder den politiske erkerivalen, bare for å få til svar at de gjenværende fangene «er kriminelle».

Hamas lener seg med andre ord tungt til Fatahs egen retorikk.

Hva kom først, valget eller demokratiet?

Valg er ikke det samme som demokrati, men kan være et demokratisk verktøy, akkurat som uavhengige domstoler, en fungerende nasjonalforsamling, ytringsfrihet og åpenhet og innsyn i myndighetens gjøren og laden. I land som ikke har alle disse verktøyene i verktøyskrinet, blir valgene bare en konkurranse mellom politiske rivaler. Selv om valgene kan føre til maktoverføringer, er det på ingen måte sikkert at de fører til reelle endringer.

Det er frykt for at valget til nasjonalforsamling i mai vil sementere de politiske strukturene i Palestina, og gi makten til de samme udemokratiske kreftene som styrer i dag. Lederen for Yasser Arafat-stiftelsen, og Palestinas tidligere FN-ambassadør, Nasser al-Kidwa, sier det slik: «Valget er ikke et mål i seg selv. Det er snarere veien til målet, som er en demokratisk og uavhengig palestinsk stat.» For ordens skyld: al-Kidwa er tidligere Fatah-medlem.

Vi har akkurat vendt kalenderbladet til april. Mai er fortsatt en tid unna, men den politiske atmosfæren denne palestinske våren er iferd med å bli ganske intens.

Det er knyttet spenning til om en tapende part vil respektere valgresultatet, noe den selvfølgelig er forpliktet til. Fornektelse fører sjelden til positive endringer, det gjør derimot respekt og forståelse. Og så kommer det jo etter planen et presidentvalg til høsten, der det er å håpe at en ny generasjon palestinske politikere vil tre inn i rampelyset.

Les også

  1. Snart er det valg i Palestina. Sist ble det borgerkrig. Hvordan skal dette gå?

  2. Hamas kan vinne valget i Palestina

Publisert:
  1. Palestina
  2. Menneskerettigheter
  3. Hamas
  4. Fatah
  5. Gaza

Mest lest

  1. - Jeg er veldig takknemlig for at de skjermet meg. De sendte heldigvis ikke alt

  2. 44 nye smitte­tilfeller på Nord-Jæren – 17 innlagt på SUS med covid-19

  3. Inntektshopp for Ryfast

  4. – Stopp prosessen, sier bygda som samlet inn 300.000 kroner og laget ny rapport om data­senter