Halen vifter med hunden

KOMMENTAR: Hvis det ikke skal «gå politikk i» et samferdselsprosjekt til 20 milliarder kroner, skjønner jeg ikke hva det skal gå politikk i.

Publisert:
Harald Birkevold
Kommentator

Rogfast er utsatt på ubestemt tid, og takk for det. Vi kan ikke bruke milliarder av offentlige kroner uten å ha kostnadene under kontroll, skriver kommentator Harald Birkevold. Foto: Statens vegvesen

Næringsforeningen i Stavanger-regionen har igjen steget ned fra fjellet med sine steintavler. Der står det – ikke overraskende – hugget inn at nå gjelder det å peise på. Det står gravemaskiner ledige. Gravemaskiner tilhørende foreningens medlemmer. Gravemaskinene er utålmodige. Eierne også.

Harald Minge, som er direktør i Næringsforeningen, har et poeng. Anleggsbransjen har helt siden 2016 forberedt seg på å kunne ta på seg alle de store samferdselsprosjektene som er planlagt i Rogaland. Det er en viktig del av jobben til dem som leder slike selskaper å være lydhøre for politiske signaler og bemanne seg slik at selskapet er i posisjon til å kunne vinne kontraktene som slike signaler ofte munner ut i.

Men det er et stykke derfra til å snu hele problematikken på hodet, slik Minge gjør. For i et debattinnlegg som sto på trykk i Aftenbladet torsdag 2. januar, later han til å mene at det er samfunnets oppgave å sysselsette anleggsbransjen. Halen skal vifte med hunden. Men sånn kan det neppe være, med mindre vi legger over til en ren planøkonomi. For så vidt en besnærende tanke, men neppe en realistisk økonomisk modell på kort sikt.

Det kan gå politikk i saker som burde vært overlatt til teknologer og bedriftsledere. For eksempel bruk av milliarder av offentlige kroner.

Kostnadssprekk

«Det verste som kan skje nå, er at det går politikk i det hele», skriver Minge, med henvisning til forsinkelsene og utsettelsene som har rammet prosjekter med en samlet prislapp på flere titalls milliarder kroner.

Til det vil jeg si at hvis det ikke skal gå politikk i offentlig pengebruk i denne størrelsesorden, skjønner jeg ærlig talt ikke hva det skal gå politikk i.

Den viktigste grunnen til at arbeidet med Rogfast, med en foreløpig prislapp på 17 milliarder kroner, har stoppet opp, er at prisen ser ut til å stige. Mye. Bare én tilbyder (Stangeland Maskin sammen med det multinasjonale konsernet Implenia) leverte anbud på tunnelen til Kvitsøy, og denne ble en milliard kroner dyrere enn planleggerne hadde forutsatt.

I stedet for politikk

I november kom beskjeden om at Statens vegvesen utsetter Rogfast på ubestemt tid mens det gjøres forsøk på å kutte kostnader. Jeg har store problemer med å se at dette er uansvarlig. Snarere tvert imot.

For nesten 20 år siden rykket den daværende Stavanger Næringsforening inn annonser, blant annet i Aftenbladet, med beskjed om at i stedet for å gå inn i politikken, kan du melde deg inn i Næringsforeningen. Det var et sjeldent og muligens utilsiktet ærlig uttrykk for foreningens ønske om å ta regi i saker som foreningens medlemmer er interessert i. Enkelte saker er rett og slett for viktige til at menige folkevalgte kan få lov til å rote rundt med dem.

Nå har de fleste kommunene i foreningens nedslagsfelt fått et nytt politisk flertall, noe som helt sikkert forsterker uroen blant Næringsforeningens medlemmer. Det er jo ikke grenser for hva et nytt kommunestyre kan komme til å finne på. Det kan gå politikk i saker som burde vært overlatt til teknologer og bedriftsledere. For eksempel bruk av milliarder av offentlige kroner.

I Norge er det dessverre noe i retning av tradisjon for at store samferdselsprosjekter kommer ut av økonomisk kontroll

Uro i Høyre

Etter lokalvalget i høst hadde jeg bakgrunnssamtaler med flere Høyre-politikere som forsøkte å analysere det dårlige valget. Partiet mislyktes med å vinne tilbake fylkesordførerklubba, og mistet ordførermakt i både Stavanger og Sola. Flere nevnte de mange og dyre samferdselsprosjektene, med tilhørende bompenger, som en mulig grunn til velgernes misnøye. Flere uttrykte bekymring for nye kostnadsbomber i vedtatte prosjekter i Bymiljøpakken og ferjefri E39, med andre ord Rogfast. Også da var reaksjonen fra Næringsforeningen og NHO svært forutsigbar.

Jeg tror egentlig ikke at verken direktør Minge eller styret i Næringsforeningen mener at det skal bygges for enhver pris, men når foreningen slår på stortromma i sitt eget medlemsblad, kan dette fort bli det etterlatte inntrykket. Nå gjelder det å gi gass, sier Næringsforeningen, for hundrevis av arbeidsplasser står i fare.

Tradisjon for sprekk

I Norge er det dessverre noe i retning av tradisjon for at store samferdselsprosjekter kommer ut av økonomisk kontroll. Faktisk er nyåpnede Ryfast noe av et unntak i så måte, selv om også dette prosjektet fikk en prislapp milevidt unna de første kostnadsoverslagene som ble presentert. Men Ryfast ble levert noenlunde på tid og budsjett, til slutt.

Næringsforeningen skal ha ros for å ha stått med rak rygg som en varm forsvarer av Bymiljøpakken og de tilhørende bompengene da debatten raste som verst i forkant av lokalvalget. Foreningens medlemsbedrifter ønsket bedre framkommelighet for nyttetrafikken, og da var det nødvendig å ta grep for å fjerne en god del av privatbilene fra veiene. Bompenger er et effektivt virkemiddel i så måte.

Alt er politikk

Men når det politiske landskapet endres, tror jeg Næringsforeningen overvurderer sin egen innflytelse. Prosjekter som koster tusenvis av millioner kroner både bør og må gjøres til gjenstand for svært strenge kvalitetskrav. Og i en tid hvor det er opplest og vedtatt at det økonomiske handlingsrommet til det offentlige blir trangere, skulle det egentlig bare mangle at de folkevalgte (og velgerne) spør seg om pengene brukes riktig.

Jeg tilhører dem som mener at det kan være riktig å bruke mer offentlige kroner på viktig infrastruktur. Det kan være en god og framtidsrettet idé å for eksempel bruke litt av oljeformuen på slike fellesgoder. Men det krever store politiske endringer å få dette til. I mellomtiden er det ingen løsning å bare lukke øynene og begynne å grave. Det må faktisk gå politikk i det.

Publisert: