Om misnøyen blant velgerne øker, må president Donald Trump gå

GJESTEKOMMENTAR: Mange republikanske politikere er ikke lenger redd for den amerikanske presidenten og handler nå imot hans ønsker.

Publisert: Publisert:
Gunnar Grendstad
Statsviter, professor ved Universitetet i Bergen

President Donald Trump har fortsatt god støtte fra sine kjernevelgere. Men i Washington kjemper han imot riksrettsundersøkelsene som Demokratene i Representantenes hus har satt i gang. Selv gode republikanske støttespillere blir stadig mer kritisk til Trumps politikk. Evan Vucci, AP/NTB scanpix

Onsdag 9. oktober passerte Donald Trump 1000 dager i presidentstolen. Noen feiring var det neppe. Demokratene i Representantenes har rullet ut og lader riksrettskanonen mot Trump. Republikanerne teller på knappene om fredningstiden er over for denne løse kanonen i Det hvite hus.

Trump har vært i politiske vanskeligheter tidligere, men Demokratenes kritikk har aldri har fått skikkelig fotfeste. Samtidig har republikanerne stadig senket terskelen for hva som skal regnes som anstendig oppførsel fra denne lederen av den frie verden. Det er to forskjeller i dag. Demokratene forankrer nå kritikken mot Trump i selve Grunnloven. Og republikanerne ser nå ut til å være mindre redd for Trump og hans torpedo-tvitringer.

Tirsdag 24. september startet lederen i Representantenes hus, demokraten Nancy Pelosi, riksrettsundersøkelser mot Trump. Påstanden er at Trump i en telefonsamtale 25. juli i år ba den nyvalgte Ukrainske presidentene Vladimir Zelenskij om å etterforske Joe Biden, den tidligere visepresidenten. Biden har lenge vært den sterkeste utfordreren til Trump ved presidentvalget neste år. Samtidig er påstanden mot Trump at han presset på Zelenskij ved å holde tilbake militærhjelp til Ukraina som Kongressen allerede hadde bevilget. Det var en varsler som først fortalte om telefonsamtalen og Det hvite hus offentliggjorde selv et redigert utdrag. Det er liten motstrid mellom varslerens påstand og utdraget.

Allerede et ikonisk bilde. Nancy Pelosi finner seg ikke i å bli kalt en «tredjerangs politiker» av president Trump, mens Trump fortsetter å skjelle henne ut. Legg merke til hvor rådgiverne på Trumps side av bordet krymper seg. Det hvite hus/Reuters/NTB scanpix

Misbrukte sin stilling

Flere komiteer i Representantenes hus arbeider nå sammen. De ber Trump-administrasjonen om dokumenter og stevner vitner for å få fakta på bordet. Dersom påstandene mot Trump kan underbygges, kan det reises minst to tiltalepunkter mot Trump: At han misbrukte sin stilling som president for å oppnå personlige fordeler, og at han brøt loven ved å be utlendinger om hjelp til valgkamp. Det kan bli flere tiltalepunkter: Dersom Trump ikke vil samarbeide med Kongressen, kan han bli tiltalt for å hindre etterforskningen.

Riksrett er den ultimate styrkeprøven mellom Kongressen og presidenten. Den amerikanske grunnloven fordelte den makten mellom Kongressen, presidenten og Høyesterett. Kontrollmekanismer i Grunnloven skal opprettholde balansen mellom dem. Det er likevel klart at alle presidenter siden Franklin Roosevelt på 1930- og 1940-tallet har tilegnet seg stadig mer makt på bekostning av Kongressen.

Maktforskyvningen har skjedd av to grunner. For det første at presidenten er en enhetlig aktør som både kan handle tydeligere og skal handle raskere. Med sine 435 medlemmer sliter Kongressen fordi kollektiv handling og kompromisser tar tid. For det andre at partiene i Kongressen alltid viser større velvilje mot sine egne presidenter. Og makten som Kongressen gradvis avgir til en president, vil den neste presidenten ikke gi tilbake.

Trumps siste skanse

Riksrett er det mest dramatiske instrumentet for å reforhandle maktfordelingen. Grunnloven slår fast at Representantenes hus all makt til å sette i gang en riksrettsprosess. I dag har Demokratene flertall her. Grunnloven slår fast at Senatet er juryen som skal votere over tiltalepunktene. I dag har Republikanerne flertall her. Senatet kan bli Trumps siste skanse.

Styrkeprøven ble ekstra første uken i oktober. Trump lot sin rådgiver Pat Cipollone sende et kompromissløst brev tilbake til Pelosi og tre komitéledere. I brevet avviste Cipollone at Pelosi hadde noen som helst grunnlag for å starte riksrettsundersøkelser. Undersøkelsen er i strid med selve Grunnloven. Derfor ville Trump ikke utlevere noen dokumenter. Heller ikke skulle noen politiske eller administrative ansatte under hans myndighet får lov til å svare på spørsmål fra komiteene. I tillegg påstod Trump i brevet at riksrettsundersøkelsen var et forsøk på å omgjøre hans seier i presidentvalget i 2016.

Komiteene i Representantenes hus har likevel klart å hanke inn flere vitner. Blant annet har den tidligere ambassadøren til Ukrania, Masha Yovanovitch, som Trump avsatte i april, trosset Trumps forbud. Hun ga vitneforklaring for en lukket komité. Senere har USAs ambassadør til EU, Gordon Sondland, forklart seg. Timeplanen for undersøkelsen oppdateres kontinuerlig.

Les også

Trumps stabssjef trakk Ukraina-opplysning

Unison kritikk

Framstående republikanere i Senatet framførte nylig en sjelden og unison kritikk av Trump etter at han uten forvarsel og helt på egen hånd bestemte seg for å trekke amerikanske soldater ut av Syria på grensen til Tyrkia. Trumps beslutning ga umiddelbare fordeler til Iran og Russland og bidrar til å skifte maktbalansen i den ustabile regionen.

Utenrikspolitikk er vanligvis ikke et grunnlag for at velgere straffer sine politikerne. Men samtidig som riksrettsundersøkelsene retter alvorlige beskyldninger mot Trump, er det likevel overraskende at han blottlegger den egenrådige og svake beslutningsprosessen som har ligget bak mye av hans politikk. Trump framstår nå mer sårbar, og en gryende kritikk mot ham forteller at hans politiske støttespillere ikke lenger er så redd for ham som før.

Men i et demokrati sitter velgerne med trumfen. Så langt viser analyser at bare halvparten av befolkningen støtter riksrettsundersøkelsene. Motstanden er spesielt sterk blant republikanske velgere, mens det demokratiske og uavhengige velgere ser ut til å være på glid. Dersom misnøyen mot Trump øker blant republikanske velgere, øker sjansen for at hans dager kan være talte.

Les også

Pompeo: Trump er forberedt på å gripe inn når amerikanske interesser er truet

Les også

Frynsete forhold mellom USA og Tyrkia skaper debatt om atomvåpen

Les også

Trump vil DNA-teste alle asylsøkere


Les også

Republikansk kommentator: «Nå rakner det for Trump»

Les også

Arild Inge Olsson: «Trumps svik og selvskudd»

Les også

Fareed Zakaria: «Derfor støtter jeg nå riksrett»

Les også

Gunnar Grendstad: «Syv måter å få en ny amerikansk president på»

Publisert: