Utbyggingssaker: Når innbyggerne blir avfeid og får ego-stempel

GJESTEKOMMENTAR: Tror du demokratiet og regelverket sikrer at du får påvirke utbygginger i byen din? Eller kan du like godt få ego-stempel og bli trukket i tvil – slik de som mente noe om Paradis Sør-utbyggingen ble?

Publisert: Publisert:
  • Kristin Hoffmann
    Journalist og forfatter, Stavanger

Noen av deltakerne under informasjonsmøtet om Paradis Sør-utbyggingen 7. januar. Hva skjer med lovfestet rett til medvirkning i slike saker? Foto: Jarle Aasland

  1. Leserne mener
Denne artikkelen er over ett år gammel

Stoler du på at det deltakende demokratiet fungerer? Legger du til grunn at den lovpålagte medvirkningsretten du har krav på som innbygger, ikke blir omgått? Og at de profesjonelle aktørene følger den beste praksisen for å gi deg som blir berørt av store utbygginger – og deg som er engasjert i stedsutviklingen – reell innflytelse? Dette var tema for en debatt om innbyggermedvirkning på KÅKÅ kverulantkatedralen i februar, og hvor konklusjonene i en ny vitenskapelig artikkel om Paradis Sør-utbyggingen ble nevnt. (Kristin Hoffmann er gjesteredaktør for Kåkå bydebatt, vårens debattserie om byutvkling. Red.mrk.)

Illusjon

Kanskje tar du for gitt at politikerne er villige til å lytte til velfunderte synspunkt fra ditt lokalsamfunn? Du føler deg trygg på at de folkevalgte tar til seg argumenter som forsvarer verdier du har felles med flere. Det kan for eksempel være argumenter for å beskytte byens historiske landskap, for å sikre et områdes identitet, eller for å ta vare på synslinjer som forbinder oss med fortiden. Eller det kan være meninger om hva som må til for at en storstilt utbygging blir til et levende, urbant sted; ikke en mørklagt og kommersiell, men klimavennlig kontorby langs jernbanesporet. Du er altså ikke alene om å framsnakke de såkalte «urbane kvalitetene» – som arkitektene ville ha sagt. Men stadig er altså spørsmålet: Hvilken rolle spiller det?

Dette er de neste områdene som skal bygges ut ved Hillevågsvatnet.

Tungt og krevende

Det er tungt og krevende å protestere. De fleste har ikke krefter, ønsker eller overskudd til å involvere seg på en slik måte. Protester er et symptom på at medvirkningen ikke har vært god nok fra start. I reguleringssaken om Paradis Sør, der Bane Nor fikk grønt lys for boligblokkbebyggelsen på sørsiden av Strømsbrua, samt to kontorbygg på hver side av brua, gjorde lokalsamfunnet nettopp det. Men de protesterte ugjerne, og prosessen endte polarisert. Lokalsamfunnet benyttet seg av den demokratiske retten til å mobilisere, og det bidro til et nytt og lavere design.

«[…] men fordi landskapsvern og utsyn ikke ble sikret, må gjennomslaget kunne betegnes som begrenset.» Det slår den vitenskapelige artikkelen «Helvete i Paradis – demokratisk kamp ved fortetting» fast.

Mye tyder altså på at folk flest ikke er sikret reell innflytelse over endringer i nærmiljøet sitt. «Norsk planregelverk har deltakerdemokratiske ambisjoner. Å ta disse på alvor, innebærer for det første at forslagstillere designer prosessen med reell innflytelse for sivilsamfunnet for øyet. For det andre innebærer det at politikerne er villige til å la velfunderte synspunkter båret frem av lokale aktører, få gjennomslag. Vårt system sikrer ikke dette, og det skjedde ikke i denne saken», skriver Ph.d. Lillin Cathrine Knudtzons ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås.

Utilstrekkelig

Men ikke nok med det. Heller ikke politikerne var villige til å lytte. Tvert imot viser forskningen at nabolagene opplevde at det politiske flertallet avfeide innspillene som snever egeninteresse. Miljøkvalitetene som folkeengasjementet forsvarte, ble i liten grad anerkjent. «Landskap, utsikt, lys og utsyn er miljøkvaliteter som ikke i samme grad forsvares av institusjonaliserte talspersoner, og som generelt er lite vernet. Ofte forsvares slike kvaliteter og verdier av lokale aktører. Deres motivasjon kan trekkes i tvil og deres engasjement fremstilles som snever egeninteresse heller enn ønsker om kvaliteter for storsamfunnet», skriver Knudtzon. Og hun framholder: «I saker som denne, som berører så mange direkte, og hvor de berørte aktivt tar grep for å kommunisere hva som er lokalsamfunnets holdning, synes det utilstrekkelig for demokratisk legitimitet å hvile på det prinsipielle i at politikerne bestemmer.»

Ble undervurdert

Nicolay Schreuder fra Bane Nor Eiendom under informasjonsmøtet om Paradis Sør-planene. Foto: Jarle Aasland

Nå er arbeidet med midtre Paradis i gang. Under et informasjonsmøte med innbyggerne innrømmet Nicolay Schreuder at Bane Nor i forrige runde «undervurderte kraften og synspunktene hos folket på hva som var akseptabelt og ikke». På det samme møtet i januar i år lurte flere på om deres mening vil få noe å si. Det gjenstår å se.

Denne gang har utbyggerne organisert workshops med et utvalg innbyggere, organisasjoner og lag. Deriblant har undertegnede, som beboer i nærområdet, blitt invitert. Spørsmålet er om noen av arkitektforslagene gjenspeiler innspillene. Eller om den siste versjonen av Paradis kan gjøre det. Drivkraften vil uavlatelig dreie tilbake til Kjell Inge Røkkes behov – og intensjonen om å gi Aker BP et hovedkontor. Når det er sagt, kan det også være slik at Røkkes behov er sammenfallende med byens bruk for arbeidsplasser og boliger i nærheten av dobbeltsporet og en togstasjon.

Paradis utgjør den siste, store sentrumsnære utbyggingen i Stavanger. Det er vanskelig å si om det har gått opp for politikerne. Da det ble satt sluttstrek for behandlingen av sentrumsplanen i bystyret, ble de store grepene – utbyggingen av de 200.000 kvadratmeterne – forbigått i stillhet. Ingen debatt. Ingen anskuelse, holdning, tanke eller tvil.

Nå er det den kvalitetsbevisste, brysomme og kritiske innbyggeren byutviklingen i Stavanger trenger mest.

(Kommentarskribenten bor selv i Paradis. Red.mrk.)

Les også

Kristin Hoffmann: «Har vanlige folk egentlig noe de skulle ha sagt om byutvikling?»

Les også

Marie Harbo Dahle: «Flere og flere blir byutviklere, initiativ fra beboere virker»

Les også

Marie-Theres Fojuth: «Fortett med vett!»

Les også

Ydstebø og Røkke går sammen om gigantutbygging i Paradis til 10 milliarder

Les også

Henrik Lundberg: «Trøbbel i Paradis(et) – motstanden og fellesskapets interesser»

Les også

Kristin Hoffmann: «Lundberg og Aftenbladet sparker opp åpne dører»


Les også

Kristin Hoffmann: «Hvorfor har ikke Hillevåg-unger tilgang til sjøen?»


Her er fire forslag til hvordan den nye bydelen i Stavanger kan bli seende ut. Foto: A-Lab/Ghilardi + Hellsten/EM2N/Schmidt Hammer Lassen/Wingårdhs

Dagen etter at bystyret i Stavanger vedtok en sentrumsplan med et utbyggingspotensial på 200.000 kvadrat i Paradis, la Base Property, Akers FP Eiendom og Bane Nor Eiendom fram fire måter å løse oppgaven.


Publisert: