Politikk i krise(n)

GJESTEKOMMENTAR: Erna Solberg har knyttet mye prestisje til å være god på beredskap. Og neste år er det valg.

Publisert: Publisert:
  • Trond Birkedal
    Skribent

«Kommer det brede samarbeidet vi nå ser til å endre noe på hva og hvordan politikerne debatterer fremover?» spør Trond Birkedal. Foto: Vidar Ruud, NTB scanpix

  1. Leserne mener

Naturlig nok er det ingen som diskuterer partipolitikk eller harde prioriteringer for tiden. Nå er det alle menn og kvinner til pumpene og samarbeid på tvers av partiene. Heldigvis.

Selv om det kanskje virker fjernt nå, vil vi komme tilbake til en slags normal. Bedrifter vil ha gått konkurs, mange vil ha blitt arbeidsledige og kjøpekraften i samfunnet vil ha fått seg en trøkk. Og før vi vet ordet av det nærmer vi oss et stortingsvalg. Hva skal politikerne diskutere i valgkampen etter korona? Ser vi for oss at et stort engasjement rundt bompenger igjen? Vil beredskap og krisehåndtering være et tema? Eller skal skolematen endelig få sin renessanse?

Krisehåndtering

Selv om det er for tidlig å evaluere regjeringens håndtering av krisen, tegner det seg noen konturer av hvilket inntrykk vi vil sitte igjen med. Det første som slår meg, er hvor famlende og bakpå regjeringen og sentrale myndigheter virket de første dagene da omfanget av krisen begynte å vise seg. Det var kommunene som var først ute med å avlyse arrangementer, og det var enkeltkommuner som bestemte seg for å stenge skoler og barnehager før regjeringen kom på banen. Frem til da hadde det vært en anbefaling fra Folkehelseinstituttet om at man ikke burde samle mer enn 500 personer. Dette ble senere endret til forbud mot mer enn 50 personer.

Da de mest inngripende tiltakene i fredstid ble presentert torsdag 12. mars, var det åpenbart for alle at norsk næringsliv og norske arbeidstakere kom til å trenge ekstraordinære tiltak. Og de kom til å trenge dem kjapt og hadde behov for minst mulig usikkerhet. Statsministeren varslet at regjeringen ville komme med en tiltakspakke fredag 13. mars. Regjeringen la frem tiltak til en prislapp på cirka 6,5 milliarder kroner, som verken svarte på behovet til næringslivet eller sikret den nødvendige tryggheten arbeidstakere og arbeidsgivere hadde behov for. Først mandag 16. mars ble en ny pakke klar, fremforhandlet mellom regjeringspartiene og en samlet opposisjon. Oppfatningen i næringslivet var at det regjeringen leverte på fredagen, var for lite og for sent.

Statsminister Erna Solberg brukte faktisk manglende beredskapsevne som et kronargument mot de rød-grønne da hun var parlamentarisk leder av Høyre i 2012. Til NRK fyrte hun av en tirade mot daværende statsminister Jens Stoltenberg i forbindelse med høringen på Stortinget etter 22. juli-terroren. I 2014 skrev Solberg, sammen med daværende justisminister Anders Anundsen, en kronikk i Aftenposten hvor de listet opp alle tiltakene de skulle gjennomføre for å ha topp beredskap i tilfelle krisesituasjoner. Blant annet skulle de ha en egen statssekretær for beredskap ved Statsministerens kontor (SMK). Senere fikk de faktisk en egen statsråd på feltet da Ingvild S. Tybring-Gjedde ble samfunnssikkerhetsminister.

Det er derfor trygt å si at Solberg har knyttet mye prestisje til å være god på beredskap. Dette vil sikkert bli tatt med i vurderingene før valget neste år, når vi har fått evaluert håndteringen av denne krisen. Til syvende og sist er det hvilken tilstand landet er i etter krisen som avgjør hvordan håndteringen blir oppfattet. Kommer viruset under kontroll, kapasiteten i helsevesenet går tilbake til normalen og tilstanden i næringslivet bedrer seg, vil man kunne si at krisen ble håndtert riktig.

Les også

UiS-forskere: «Er fullmaktslover heller en trussel mot samfunnssikkerheten?»

Enstemmig statsbudsjett?

Verdens finansmarkeder har kollapset og dermed tappet store verdier av Oljefondet. Oljeprisen er i fritt fall, den norske kronen har mistet sin verdi målt mot valutaer i landene vi samarbeider med, og staten bruker enorme mengder penger for å komme oss gjennom både den medisinske og den økonomiske delen av krisen. Det lover mildt sagt ikke bra for statsbudsjettene som skal vedtas fra 2021 og utover.

Jeg mener absolutt ikke at staten skal la være å bruke penger i den situasjonen vi er i akkurat nå, tvert imot, men regningen for de iverksatte tiltakene, og de som kommer fremover, skal gjøres opp både i revidert nasjonalbudsjett i mai og i selve statsbudsjettet for 2021 til høsten. I disse budsjettbehandlingene vil det ikke være rom for noen av regjeringspartienes hjertesaker, og spørsmålet er om vi ikke kommer til å oppleve et statsbudsjett som blir vedtatt nærmest enstemmig på Stortinget. Jeg tipper at alle utgifter som nå vedtas fremover, stort sett blir vedtatt enstemmig i form av pakker. Da vil det være underlig om opposisjonen går og gjemmer seg når selve regningen skal gjøres opp i budsjettbehandlingen.

Mot en ny normal?

2021-budsjettet skulle i utgangspunktet være et valgkampbudsjett som regjeringen og Frp skulle bruke for alt det er verdt i den kommende valgkampen. Det samme budsjettet skulle være utgangspunktet for de rød-grønne til å angripe regjeringen for manglende bevilgninger til kommuner, sykehus, grendehus, miljøet eller andre hjertesaker disse partiene måtte ha. Ingen av delene kommer til å skje.

Hva skal de da diskutere i valgkampen 2021? Hvordan blir det å gå inn i valgkampen med et kanskje enstemmig vedtatt statsbudsjett, midt i en gjenoppbygging etter en krise? Hvordan blir tonen i debatten? Kommer det brede samarbeidet vi nå ser til å endre noe på hva og hvordan politikerne debatterer fremover? Hva vil det ha å si for folks oppfatning av politikerne at de viser at de kan samarbeide godt på tvers av partiskillelinjer, når det virkelig trengs?

I min forrige gjestekommentar her i avisen, 22. februar, tok jeg til orde for at det kanskje kunne være bra for statsfinansene om Arbeiderpartiet og Høyre samarbeidet. Jeg hadde ikke da sett for meg at det skulle ta tre uker til det ble et faktum. Kanskje kan denne unormale situasjonen i norsk politikk føre til en helt ny normal etter krisen?

Publisert: