Klipp, lim og adspredelser i skolen

GJESTEKOMMENTAR: Det er ikke akkurat et problem at dagens unge har for lite skjermtid. Er det nødvendig at de er påkoblet hele skoledagen også?

Publisert: Publisert:

Elever ved Gjesdal ungdomskole ved pc-ene. Det er opplest og vedtatt at dette legger til rette for god læring. Men stemmer det? Foto: Jarle Aasland

  • Jørg Arne Jørgensen
    Lektor og religionshistoriker

Norske myndigheter har i mange år lagt til rette for en omfattende digitalisering av skolen. Siden 2006 har digitale ferdigheter vært regnet som en «grunnleggende ferdighet» i alle fag i grunnskolen og videregående. Grunnskolen flommer over av nettbrett helt ned i første klasse. Og i videregående regnes det som en rettighet å ha pc-en framme til enhver tid.

Surfer seg bort

Vi lærere ser at urovekkende mange elever misbruker pc-en i timene, og observerer alt fra sosiale medier, YouTube, filmer og spill til FaceTime og Skype. For en tid tilbake viste en undersøkelse at 40 prosent av elevene i videregående stort sett eller alltid bruker pc-en til underholdning i timene. Et alarmerende tall. Når samfunnet betaler hundretusener for hver skoleplass, er det ikke for at de skal surfe bort årene.

Dette lyder bakstreversk, men prøv å ta det alvorlig: Legg ned pc-en i det daglige. Den er ypperlig til spesifikke oppgaver, men trenger ikke å være framme nær sagt hele tiden. Det er ikke engang nødvendig å ta notater på pc. Bruk notatblokk. Det er faktisk mulig. Det vet jeg, for slik praktiserer vi det på Steinerskolen videregående i Stavanger.

Ja, selvkontroll er en treningssak, men det hjelper ikke å ha godteposen på bordet hele tiden.

Store fordeler

Før man avfeier dette som reaksjonært vås, tenk over fordelene:

Bedre læringsklima. Det er vanskelig å drive reell undervisning uten blikkontakt med elevene, mot en vegg av laptoper. Det er frustrerende for lærer, som fort går tom og dynamikken og vekselvirkningen med elevene stopper opp.

Styrking av fellesskapet. Elevene får mer oppmerksomhet om hverandre. Det binder sammen klassen. Det er lettere å komme med innspill og man følger diskusjoner mer oppmerksomt.

Konsentrasjon. I min tid hadde jeg kun mulighet til å se ut vinduet på en tom skolegård. I dag har elevene Windows med en uendelighet av distraksjoner. Ja, selvkontroll er en treningssak, men det hjelper ikke å ha godteposen på bordet hele tiden. Mye tyder på at det tapper oss for energi å hele tiden måtte avstå fra fristelser.

Øvelse i håndskrift. I dag går mange ut av videregående nesten uten å ha brukt blyant eller penn. Er ikke håndskrift en like «grunnleggende ferdighet» som pc-bruk? Foruten egenverdien i en god og funksjonell håndskrift, fremmer det også læring og hukommelse, ifølge flere studier. Kunnskapen blir mer legemliggjort ved at den går via hånd og penn. Hva med å be om at neste stil skal leveres ordentlig innført på papir?

Bearbeidelse av stoffet. Å omskrive notatene fra papir til skikkelige tekster på pc er en fortreffelig måte å komme inn i stoffet på. Dobbelt arbeid, sier du? Nei, det er snarere god læring når stoffet går via hodet en gang til. Den klassiske skrivemetoden er nettopp først å kladde, dernest renskrive og føre inn.

Mindre klipp og lim. I dag ser vi at elevenes første innskytelse er å google, selv om læreboken som ligger like foran nesen presenterer stoffet både oversiktlig og alderstilpasset. Så klipper og limer man, med høyst varierende grad av egenbehandling – og vips så har man en tekst eller presentasjon. Stoffet trenger knapt å gå via hodet.

Skolen som motvekt

Det er lite som trumfer tradisjonell, lærerstyrt undervisning. Det viser en rekke studier, ikke minst en stor rapport utarbeidet av NIFU STEP. Sannheten er at – bortsett fra i visse sammenhenger – har pc i seg selv forsvinnende liten pedagogisk verdi. Den fungerer stort sett som en distraksjon. «Å gå på nettet» er som regel blant de minst givende aktiviteter man kan sette elevene til. Tvert om er det i dag, mer enn noensinne, nødvendig å ha en lærer som er en klar, faglig autoritet, som kan skille vesentlig fra uvesentlig og risse opp det store bildet av et tema.

I dag bruker aldersgruppen 16–24 år desidert mest tid av alle på internett: Nesten fire og halv time daglig, ifølge SSB-rapporten Norsk mediebarometer. Da bør vi heller tenke om skolen snarere bør kompensere for, ikke forsterke den fragmenterte skjermvirkeligheten. Skolen har en unik anledning til å dyrke langsom tid, konsentrasjon og mellommenneskelig samhandling. Gode samtaler og diskusjoner, ansikt til ansikt, ledet av kyndige voksenpersoner. Jeg er glad for å arbeide på en skole hvor den tradisjonelle, lærerstyrte undervisningen fremdeles holdes i hevd, med klare begrensninger på pc-bruk – noe både foreldre, lærere og elever gir uttrykk for at de setter pris på.

For det er ikke nødvendigvis slik at elevene selv vil ha dette. Tvert imot ser trenden ut til å snu. Nylig kom Sintef-undersøkelsen Monitor 2019, som viste at de aller fleste elever i videregående heller vil ha lærebøker på papir enn digitalt, og de opplever at de lærer bedre ved å skrive for hånd enn på pc. Forskning gir dem støtte i at dette er kloke valg.

Det er ingen naturlov at skolen må kaste seg på et storstilt IT-kappløp. Læring er en dypt tradisjonell virksomhet, og lite kan trumfe klassisk undervisning, muntlig formidlet av en dyktig fagperson i et aktivt læringsfellesskap.

Les også

Sandnes og Stavanger er verstinger på bruk av ukvalifiserte lærere

Les også

Stavanger kommune stenger tilgang til omstridt mobbeundersøkelse

Les også

Friskmelder elevenes Chromebook-maskiner


Publisert:

Les også

  1. Det er på skolen unge rapporterer høyest press – høyere enn både kroppspress og press fra sosiale medier

  2. Jørg Arne Jørgensen: «Vitenskapens kolonisering av livsverdenen»

  1. Gjestekommentar
  2. Jørg Arne Jørgensen
  3. Undervisning
  4. Skole
  5. Skjermtid