Er du en NIMBY eller en YIMBY?

GJESTEKOMMENTAR: Er du en dobbeltmoralsk villaeier som ikke vil ha fortetting i ditt eget nabolag? Eller ønsker du den neste høyblokken i byen velkommen til urtehagen din?

Publisert: Publisert:

Hva kan en si om NIMBY-er, de som ikke vil ha utbygginger i sitt nabolag? Ganske mye, faktisk. Foto: NTB scanpix

  • Kristin Hoffmann
    Journalist og forfatter, Stavanger
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

«No»

NIMBY er blitt en betegnelse på dem som ikke ønsker endringer eller utbygginger i nærheten av der de bor. Er du en NIMBY, er du positiv til asylmottak og integrering av flyktninger, bosted for vanskeligstilte, økt fortetting og høye blokker. Du er en framsnakker av bedre klima, mindre forurensing og såkalt bærekraftig utvikling – men du vil ikke at endringene det medfører skal få konsekvenser for deg selv.

Uttrykket kommer fra det engelske «Not in my backyard» (ikke i mitt nabolag). Det ble brått en nedlatende karakteristikk på folk som på grasrotplan engasjerte seg i arbeidet med den nye kommuneplanen i hovedstaden. Også i Stavanger har begrepet dukket opp i forbindelse med meningsutveksling og debatt om byutvikling.

«Yes»

I den andre enden står du som er en YIMBY. Du sier «Yes, in my backyard». I spørsmål om byutvikling og utbygging vil du ha mer fortetting, gjerne i høyden, og du bør heller ikke gå av veien for å ønske en blokk velkommen noen meter fra stuevinduet ditt. YIMBY-ismen er altså en motbevegelse og i opposisjon til NIMBY.

I USA er fenomenet kjent: «For å få en mer rettferdig boligpolitikk, har byboere hoppet til sengs med utbyggere, i stedet for å motsette seg dem. Nå ønsker innbyggere over hele landet, som før protestert mot nye utbygginger, eiendomsutviklere velkommen», skrev for eksempel tidsskriftet The Atlantic i 2017.

I en The Guardian-artikkel fra 2. oktober samme år – illustrert med et bilde av en gruppe demonstranter i San Francisco – var overskriften: «Rise of the yimbys; the angry millennials with a radical housing solution». «De ser seg selv som progressive boligaktivister. […] Møt den nye gruppen født etter tusenårsskiftet [’millennials’] som er priset ut av byer, og som roper: Ja, i mitt nabolag», framholdt den.

Og økte boligpriser er et problem i stadig flere storbyer. Byforsker Bengt Andersen og samfunnsgeograf Per Gunnar Røe har i en artikkel i fagtidsskriftet European Urban and Regional Studies dokumentert at politikerne lot visjonen om et sosialt mangfoldig Bjørvika i Oslo bli forhandlet bort til fordel for profittmaksimerende boligutviklere.

«Mens andre land har satt tak på den private utleieprisen, eller krever andeler med rimelige boliger i nye byggeprosjekt, har markedskreftene virket nærmest uhindret i en av Europas raskest voksende byer», sto det i artikkelen «Oslo, en middelklasseghetto» i Aftenposten Innsikt 2. februar 2017. «Det er nokså typisk», kommenterte førsteamanuensis Jonny Aspen ved Arkitekturhøgskolen i Oslo i artikkelen. «Byen blir mer og mer striglet og tilrettelagt for denne klassen og for tilreisende turister. Det er en del grupper som faller utenfor og som ikke har lik rett til byen», framholdt han.

Folkeengasjement

Det karakteristiske ved en YIMBY er likevel å støtte ny boligbygging i byer hvor leiekostnadene har eskalert. Ifølge Wikipedia kommer YIMBY-en fra hele den politiske floraen; fra den ytre venstrefløyen i kamp for sosial rettferdighet, til markedsliberalister som mener tilgangen på boliger og boligbygging ikke skal reguleres eller styres av myndighetene. Til felles har de oppfatningen om at byer skal være steder som alle skal kunne leve i og ha tilgang til, og at måten å oppnå det på, er å bygge mer.

Så – er du en NIMBY eller YIMBY? Kanskje ingen av delene? Muligens ville du ha kjent deg mer hjemme i en bevegelse som sa «ja til engasjement, innflytelse og deltakelse». I så fall er du engasjert. Du mener innbyggere skal ha innflytelse på de store endringer i byrommene. Du deltar gjerne på dugnad med planmyndighetene og utbyggerne for å oppnå det beste resultatet. Du mener lokalsamfunnets interesser er like legitime, og ikke mer preget av egenmotiver, enn utbyggernes. Du hevder at medvirkning er oppskriften på god folkehelse og lokal forankring, i motsetning til polarisering, protester og konflikt.

Problemet med polariserte fenomener er når enkeltpersoner eller grupper uten videre blir stigmatisert.

Menneskelig og naturlig

Ifølge Store norske leksikon brukes NIMBY ofte når en lokal opinion reagerer negativt på tiltak som på et nasjonalt nivå anses som positivt, men som likevel reduserer kvaliteten i nærmiljøet. Eksempler kan være vannkraftutbygging, vindkraftverk eller infrastruktur som vei og jernbane, eller lokalt forurensende industri. I noen tilfeller er det vel heller ikke avsindig, men ganske menneskelig å reagere med et ønske om å beskytte sitt. Problemet med polariserte fenomener er når enkeltpersoner eller grupper uten videre blir stigmatisert, uansett hva de sier eller argumenterer for eller imot. Lokale innvendinger, gjerne fra dem som blir berørt, bunner ofte i at folk ikke har fått eierskap og tatt del.

Både–og

Når det er sagt, finnes nok selviske NIMBY-er, også blant lokale, folkevalgte politikere, og kjerneharde YIMBY-er som er grunnleggende positive til forandring og det som bygges nytt. Men vil ikke det store flertallet ha nabolag og byer som er mindre forurenset, trygge å bo i, tilgjengelige for alle og mangfoldige – innholdsmessig og sosialt? Ville ikke de fleste, om de fikk en reell mulighet og ble oppfordret, bidratt til det? Negative betegnelser er i alle fall tjenlige til å undergrave troverdigheten til dem som vil delta og er engasjert, gjerne fordi de allerede er blitt overkjørt og ignorert.

Publisert:

Les også

  1. – Når innbyggerne blir avfeid og får ego-stempel

  2. – Sjøkanten er ikke for alle unger

  3. – I London er selve sikten mellom St. Pauls Katedral og en rekke andre punkter beskyttet. Slik er det ikke i vår by

Mest lest akkurat nå

  1. Seks nye smitte­tilfeller i Stavanger fredag

  2. Her sveiper bussen borti bygningen midt i Stavanger sentrum: – Vi blir jo litt redde

  3. Tilsett ved sjukeheim i Stavanger er smitta av covid-19 – ni i karantene

  4. Blind vold: Mann stukket i halsen ved Maxi kjøpesenter

  5. En ekte helt havnet midt i innspillingen av ny katastrofefilm på Orre

  6. Bekymret Solberg varsler nasjonale innstramminger

  1. Byutvikling
  2. Samfunnsdebatt
  3. Gjestekommentar
  4. Kristin Hoffmann