Brasils høyreradikale regjering langer ut mot Amazonasfondet; modellen for fondet bør revurderes

GJESTEKOMMENTAR: Uavhengig av den brasilianske regjeringens harde angrep på det norskdominerte Amazonas­­fondet bør det vurderes om modellen for fondet er den rette.

Publisert: Publisert:

Brasils miljøminister Ricardo Salles går i strupen på det gigantiske Amazonasfondet, som er 93 prosent norsk. Regnskogen i Amazonas ingen hellig katedral for den høyreradikale regjeringen. Rikdommen skal utnyttes, ikke beskyttes; heller kvegdrift enn uberørt regnskog, som på bildet. Foto: Arne Halvorsen

  • Arne Halvorsen
    Journalist og forfatter, Rio de Janeiro, Brasil
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Brasils miljøminister Ricardo Salles mener det ikke kan dokumenteres at Amazonasfondet, som Norge støtter med 8,3 milliarder kroner i kampen mot klimaendringer, er med på å reduserer avskogingen. Dermed er han på kollisjonskurs med den norske regjeringen, som kaller fondet en suksesshistorie .

Brasils miljøminister Ricardo Salles har gjennomgått 25 av totalt 103 kontrakter Amazonasfondet har inngått, de fleste i perioden 2013–2015. Han er ikke imponert, og han sier at de har avdekket uregelmessigheter:

Ricardo Salles, Brasils miljøminister, poserer i regnskog. Foto: Nacho Doce, Reuters/NTB scanpix

– Vi avdekket en NGO [ikke-statlig organisasjon; red.mrk.] som brukte 70 prosent av de utbetalte prosjektmidlene til absurde lønninger på over 100.000 kroner i måneden. Vi har finlest og gjennomgått kontraktene. Det som slår meg, er fravær av kontroll, total mangel på målsetting og ambisjoner. Det er umulig å verifisere resultatene, eller retter sagt, det blir en trosøvelse. Du gir penger til en NGO, og ber til Vårherre om at de gjør en god jobb. Slik kan vi ikke ha det, sier miljøminister Ricardo Salles.

Les også

Arne Halvorsen før presidentvalget: «Usikker fremtid for Brasil – og for regnskogfondet Norge har satset på»

Gambler med skattekronene

De norske skattekronene, rundt 7 milliarder kroner, står på to fond, Gaia 1 og Gaia 2, i statsbanken Banco do Brasil. I 2016 økte de finansielle inntektene til Amazonasfondet med 812 millioner kroner kroner, takket være investeringene i fondene. De som stikker av med kronene, er verken Norge eller Amazonasfondet, men utviklingsbanken BNDES, som forvalter Amazonasfondet.

En uavhengig revisjon av Amazonasfondet, RAFA 2017, konkluderer at det kan være en viss risiko med investeringen fordi den ikke er diversifisert og alt er i brasilianske statspapirer.

Er det riktig at det skal gambles med norske skattekroner øremerket regnskogen? Svaret er nei. De norske skattekronene skulle vært brukt i Amazonas’ regnskog, og ikke til å berike den brasilianske investeringsbanken BNDES.

Ubrukte midler

Da Amazonasfondet fikk overført 700 millioner kroner i 2009, 750 millioner i både 2010 og 2011, var meningen at de skulle brukes frem til 2015. Men det ble tidlig klart at fristen måtte forlenges, da Amazonasfondet ikke klarte å bruke pengene fort nok. Norge forlenget fristen til desember 2020, og senere til desember 2030.

– Amazonasfondet arbeider sakte, og det er ikke utsikter til at fondet engang makter å bruke pengene frem til 2030. Det er en nedslående konklusjon. Det betyr at den modellen Amazonasfondet bygger på, raskest mulig må endres. Amazonas har behov for fondet og de norske bevilgningene, sier professor Tany Ingrid Sagredo Marin, som har skrevet analyser og rapporter om Amazonasfondet.

Siden 2009 har Amazonasfondet godkjent prosjekter verdt 4,3 milliarder kroner, men hvor det «bare» er utbetalt 2.4 milliarder kroner. Dette er en dråpe i havet, hvis du tenker på å redde Amazonas. Norge står for 93,3 prosent, Tyskland gjennom den tyske utviklingsbanken KfW for 6,2 prosent, og 0,5 prosent kommer fra det statlige, brasilianske oljeselskapet Petrobras.

Ny modell

Etter 10 år er det betimelig å stoppe opp, trekke pusten, sette seg ned og vurdere om modellen som Amazonasfondet er tuftet på, er den riktige, eller om den kan endres og bedres. I dag tar det rundt 210 dager for å godkjenne et prosjekt. En studie gjort ved universitetet FEA/USP i São Paulo viser at for bedre å utnytte ressursene i Amazonasfondet, må behandlingstiden ned til maks 180 dager.

De fleste jeg har snakket med i Rio, São Paulo, Manaus og Belem er enige om én ting: Norge bør diversifisere investeringene. Litt i Amazonasfondet, og noe i egne prosjekter i Amazonas. Og det bør etablere et kontor i Manaus eller Belem nord i Brasil og gå direkte inn på konkrete prosjekter.

Amazonasfondet er viktig for små samfunn inne i Amazonas som er så heldig at de får støtte til alternative prosjekter, og på den måten kan la skogen stå intakt.

På kollisjonskurs

Skogbrenning, til fordel for produsenter av soyabønner og kvegkjøtt, er viktigste årsak til at regnskogen i Amazonas minker. Dermed blir det mindre grønt som kan ta opp karbondioksid. Foto: Bruno Domingos, Reuters/NTB scanpix

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen besøkte regnskogen i Amazonas i april 2018. Foto: Klima- og mijødepartementet

Det er farlig når den høyreradikale miljøminister Ricardo Salles, med velsignelse fra president Jair Bolsonaro, nå angriper Amazonasfondet og de ikke-statlige organisasjonene, NGO-ene. De fører en ideologisk kamp mot de radikale miljøvernerne, mot internasjonale avtaler og forpliktelser. De har derimot interesse for det mektige landbruket, soyadyrkerne og kvegeierne, som brenner og rydder regnskog. Amazonas er ingen hellig katedral, rikdommen skal utnyttes, ikke beskyttes, er deres mantra.

Dermed er miljøminister Salles på kollisjonskurs med sin norske kollega, Ola Elvestuen (V), som mener Amazonasfondet gjennom ti år har utviklet seg til å bli ett av verdens viktigste klimafond:

– I Brasil har Amazonasfondet blitt en sentral finansieringskilde for viktige tiltak for å bevare regnskogen. Det fremmer også bærekraftig utvikling for menneskene som lever i, av og i tilknytning til Amazonas-regnskogen, sier Elvestuen.

  • Arne Halvorsen kommer i høst med boken «Brasils president Jair Bolsonaro – Ja til tortur – Nei til miljø». Red.mrk.
Les også

– Jeg trodde ærlig talt at flere norske selskaper ville komme til Brasil

Les også

Nysnø får 100 millioner kroner ekstra av regjeringen – viktig hjemmeseier for Stavanger

Les også

Hun er Equinors sjef for Brasil. Der er potensialet enormt


Publisert:

Les også

  1. – Våpen i hånd er eneste mulighet til å forsvare seg mot en kriminell

  2. – Korleis forandre eit land på eit par tiår

  3. Jørg Arne Jørgensen: «Dei edle ville»

  1. Amazonas
  2. Arne Halvorsen
  3. Gjestekommentar
  4. Ola Elvestuen
  5. Regnskogfondet